Oljefondet investerer i israelske banker, dansk pensjonsfond svartelister dem

Sampension, som er ett av de største pensjonsfondene i Danmark, kunngjorde nylig at de trakk seg ut av de to israelske storbankene Bank Hapoalim og Bank Leumi. Fondet svartelister også Israels største telekomselskap Bezeq og HeidelbergCement.

I en pressemelding heter det at fondet legger stadig større vekt på å foreta ansvarlige investeringer, og at det derfor stilles sterkere krav, blant annet når det gjelder klimautslipp og respekt for menneskerettigheter.

Kastes ut

Sampensions investeringsdirektør Henrik Olejasz Larsen opplyser at de fire israelske selskapene kastes ut av investeringsporteføljen som følge av «finansiering av bosetninger, utnyttelse av naturressurser og etablering av infrastruktur for telekommunikasjon i de okkuperte områdene»:

Det danske pensjonsfondet opplyser videre at de har gått i dialog med seks andre selskap som også antas å bidra til Israels ulovlige okkupasjon av Vestbredden og Øst-Jerusalem.

I 2014 trakk også et av Nederlands største pensjonsfond seg ut av fem israelske storbanker, med henvisning til at de finansierer ulovlige bosetninger.

Norsk eierskap

Det norske oljefondet, Statens Pensjonsfond Utland, er medeiere i alle de fire selskapene som nå svartelistes av Sampension.

Fondet eide ved årsskiftet 1,6 prosent av Bezeq, 1,5 prosent av HeidelbergCement, 0,9 prosent av Bank Leumi og 0,8 prosent av Bank Hapoalim.

Investeringene i de fire selskapene var da verdsatt til drøyt 4,2 milliarder kroner, viser en oversikt fra fondet.

Det israelske selskapet Africa Israel Investments Ltd (AFI) og datterselskapet Danya Cebus ble kastet ut av aksjeporteføljen på grunn av virksomhet i bosetningene i 2010, men ble tatt inn igjen tre år senere etter å ha lovet bot og bedring.

Brudd på folkeretten

Det uavhengige danske medie- og forskningssenteret Danwatch ga tidligere i år ut en rapport som avdekket at det norske oljefondet har investert i 35 selskap som har virksomhet i de ulovlige israelske bosetningene. Det til tross for at Norge i likhet med resten av verden ser på bosetningene som ulovlige.

Danwatch-rapporten vakte reaksjoner i Norge, og Norsk Folkehjelp oppfordret oljefondet til å trekke seg ut av disse selskapene.

– Oljefondet er verst i klassen av de fem største europeiske pensjonsfondene når det gjelder investeringer som støtter opp om bosetningene på palestinsk land. Vi kan ikke ha det slik at norske folks sparepenger bidrar til undertrykking og okkupasjon, slo lederen av utenlandsavdelingen i Norsk Folkehjelp, Kathrine Raadim, fast.

Investerer mer

Oljefondets samlede investeringer i Israel har økt de siste årene og var ved årsskiftet på nærmere 29 milliarder kroner. Omtrent halvparten av dette var i form av aksjer, mens resten var i rentepapirer.

Fondet satt ved inngangen til 2017 med israelske statsobligasjoner til en verdi av nærmere 11 milliarder kroner, over 50 ganger så mye som seks år tidligere.

Ved å kjøpe statsobligasjoner låner oljefondet i praksis penger til den israelske stat, som har okkupert de palestinske områdene ulovlig i 50 år.

Kritikere mener at oljefondet gjennom investeringene i israelske statsobligasjoner og selskap som bidrar til okkupasjonen av palestinske områder, indirekte støtter opp om folkerettsbrudd.