Amerikanske forskere slår fast at norsk ulv kom fra øst

Mange ulvemotstandere har stilt spørsmål ved hvor den norske ulvebestanden kommer fra og om den hører hjemme her. Bildet er fra Langedrag naturpark. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
Mange ulvemotstandere har stilt spørsmål ved hvor den norske ulvebestanden kommer fra og om den hører hjemme her. Bildet er fra Langedrag naturpark. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix Foto: NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Den norske ulvebestanden kommer opprinnelig fra Finland og Vest-Sibir, slår tre amerikanske forskere fast, etter å ha gjennomgått forskningen på området.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det finnes heller ikke bevis for hybridisering med hunder i dagens ulvebestand eller at de har gener fra ulver som har vært i fangenskap eller fra ulver som har vært «transportert utenfra», konkluderer de tre fagfolkene. De har gått igjennom eksisterende forskning om de norsk-skandinaviske ulvenes gener på oppdrag fra Miljødirektoratet. Konklusjonen bekrefter det norske forskere og myndigheter har sagt om ulvens opphav.

Uavhengig utredning

De tre professorene, Fred Allendorf, Adam Freedman og Robert K. Wayne, mener litteraturen som finnes på området, er tilstrekkelig til å nå en konklusjon. De ble forespurt etter anbefaling fra 16 internasjonale forskningstidsskrifter.

I forbindelse med ulvedebatten har det vært stilt spørsmål ved ulvens opprinnelse og hvorvidt den hører hjemme i Norge. Blant ulvemotstandere har det vært lite tillit til både myndigheter og de norske forskningsmiljøene. Stortinget ba derfor departementet om en uavhengig utredning av ulvens genetiske opprinnelse. Den første – og enkleste – delen av dette arbeidet er altså nå klar.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

DNA-kartlegging

Klima- og miljødepartementet bestemte at det også skal gjennomføres et nytt forskningsprosjekt på ulvens genetikk og ga oppdraget til Miljødirektoratet.

– Arbeidet vil sannsynligvis kreve en såkalt hel-genombasert metode, det vil si baseres på svært omfattende DNA-kartlegging. Det vil antakelig være behov for å hente inn nye prøver, og gamle prøver må analyseres på nytt. Dette arbeidet vil nok måtte gå over flere år, sier direktør Ellen Hambro i Miljødirektoratet.

Oppdraget lyses ut i høst, mens realistisk oppstart av prosjektet er starten av 2018, skriver direktoratet.