Rundt 18.000 rohingya-muslimer har flyktet fra Myanmar de siste dagene 

Medlemmer av Myanmars muslimske minoritet rohingya-folket avbildet ved en midlertidig flyktningleir i Cox's Bazar i Bangladesh. Foto: AP / NTB scanpix
Medlemmer av Myanmars muslimske minoritet rohingya-folket avbildet ved en midlertidig flyktningleir i Cox's Bazar i Bangladesh. Foto: AP / NTB scanpix Foto: NTB scanpix

Rundt 18.000 rohingyaer har flyktet fra nye voldshandlinger i Myanmar til Bangladesh, ifølge Den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM).

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I løpet av de siste seks dagene har rundt 18.000 rohingya-muslimer flyktet, ifølge IOM, som også opplyser at «flere hundre eller tusener» sitter fast i ingenmannsland på grensen.

IOM understreker at tallene er basert på informasjon fra øyenvitner og anslag fra NGO-er, og at det dermed kan være en stor feilmargin. Bangladesh har ikke etablert offisielle registreringsordninger for folk som flykter fra Myanmar.

IOMs talskvinne i grensebyen Cox's Bazar i Bangladesh, Sanjukta Sahany, la fram disse tallene onsdag etter at det fredag brøt ut nye kamper mellom sikkerhetsstyrker i Myanmar og militante rohingyaer i delstaten Rakhine, som ligger langs kysten og grenser mot Bangladesh.

Minst 96 drept

Ifølge offisielle tall som myndighetene i Myanmar la fram søndag, er 96 personer blitt drept i sammenstøtene, men det reelle tallet antas å være høyere.

Disse siste sammenstøtene førte til at grensevakter i Bangladesh ble satt i beredskap, og de fant fire døde mennesker flytende på elva Naf som utgjør en del av grensen mellom de to landene. De fire hadde forsøkt å ta seg over fra Myanmar i en båt som forliste. Det er uklart om det var flere om bord.

Myndighetene i Myanmar mener opprørere fra rohingya-folket står bak oppblussing av volden i landet.

FNs kommissær for menneskerettigheter mener på sin side at systematiske overgrep fra myanmarsk side har mye av skylden for oppblomstringen av voldshandlingene i Rakhine.

Langvarig konflikt

Rundt en million rohingyaer bor i det buddhistdominerte Myanmar, der minoriteten er ilagt restriksjoner på sin bevegelsesfrihet.

Minoriteten ble drevet på flukt fra sine hjem av det daværende militærregimet i Myanmar. Bangladesh hevder å ha tatt imot over 400.000 rohingyaer siden 1990-tallet, men har registrert bare 33.000 av dem som flyktninger.

I oktober i fjor slo myanmarske sikkerhetsstyrker ned på et rohingya-opprør som svar på et angrep der ni politifolk var blitt drept. Over 85.000 rohingyaer flyktet deretter til Bangladesh. FN har tidligere sagt at offensiven som ble iverksatt, kan sammenlignes med etnisk rensing. Myanmars hær har avvist anklagene.

Ber om flere rettigheter

FNs tidligere generalsekretær Kofi Annan leder en kommisjon som i forrige uke la fram en rapport om situasjonen for den forfulgte minoriteten. Annan råder regjeringen til fredsprisvinner Aung San Suu Kyi til å gi rohingyaer bevegelsesfrihet og statsborgerskap samt foreta store økonomiske investeringer i Rakhine. Pressen må også få uhindret tilgang til delstaten, oppfordrer Annan.

Over 120.000 mennesker lever nå i usle kår i bevoktede leire der det trengs tillatelse for å reise ut og inn, en ordning som kommisjonen advarer sterkt imot.

– Hvis ikke de nåværende utfordringene blir håndtert skikkelig, vil det være en reell risiko for mer radikalisering innen begge samfunnsgrupper, heter det i rapporten, der rohingyaene omtales som «verdens største statsløse samfunn».

Pave Frans har også engasjert seg i saken. Han tok søndag til orde for at verdenssamfunnet må stå samlet for å beskytte «våre rohingya-søsken». Paven skal besøke Myanmar og Bangladesh i slutten av november.

Personvernpolicy