Barnevernet er blitt bedre til å overholde behandlingsfrister

– Det er en markant bedring, men det er langt fra bra nok. Stortinget har satt en frist til én uke for å vurdere bekymringsmeldinger, og tre måneder for sakene som skal undersøkes videre. De som ikke klarer å holde fristen for alle sakene, gjør ikke jobben sin, sier fagansvarlig Ivar Stokkereit i UNICEF til NTB.

Ting går imidlertid bedre enn på flere år. Tall fra KOSTRA for 2016 viser at andelen kommuner som tar unna minst ni av ti saker innen fristen også er økt. Den lå på rundt 33 prosent i 2015 og er økt til 45 prosent i 2016.

I andre enden av skalaen er det også bedring. I 2015 var det 52 kommuner som ikke klarte halvparten av sakene sine i tide, mens det i 2016 var 25 slike kommuner – som brøt fristen oftere enn de overholdt den.

Mer midler

Bedringen kommer til tross for at arbeidsmengden er økt. Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at det kommer flere bekymringsmeldinger enn før og at en lavere andel enn før henlegges. Dermed er antall saker til behandling fra 2015 til 2016 økt fra 43.700 til 47.900. Andelen saker som overholder fristen er økt fra 78 til 83 prosent.

En forklaring er at antall ansatte i barnevernet er økt, slik at kommunene i Norge bruker mer penger og en større andel av budsjettet på barnevern. I snitt ble 3,1 prosent av kommunebudsjettene i 2016 brukt på barnevern, opp fra 3,0 prosent året før.

– Samtidig har det blitt mer oppmerksomhet rundt behovet for å styrke barnevernet, men det er langt fram. Å overskride behandlingstiden kan få store konsekvenser for de barna det gjelder, sier Stokkereit.

Ta grep

Blant landets 428 kommuner har langt de fleste vippet opp eller ned noen prosent i andelen saker som behandles innen tre måneder. Blant de 52 som kom dårligst ut i 2015, alle små eller mellomstore kommuner, har langt de fleste klart å forbedre seg i 2016. For noen gikk det imidlertid feil vei. Blant de 53 største kommunene i Norge var det Bodø som kom dårligst ut for 2015, med bare 53 prosent av sakene tatt unna i tide. I 2016 klarte de bare 48 prosent.

– Vi sa «Dette må bare løses, finn ut hva det koster, sett inn midlene», sier Bodø-ordfører Ida Pinnerød (Ap).

Situasjonen ble analysert, stillinger internt omfordelt og arbeidsmiljøet forbedret. Hittil i 2017 er det en dramatisk forbedring, og i juni var det ingen fristbrudd.

– Vi er veldig stolte, og de ansatte i barnevernet har lagt ned en enorm innsats, men det vil også kreve mye å holde trykket oppe, sier Pinnerød.

Stokkereit håper kommuner som Bodø er til inspirasjon for andre – og for seg selv.

– Målet må være at alle overholder en i utgangspunktet romslig tidsfrist. At så mange ikke klarer det er en utfordring kommunene må ta på alvor. Barn som ikke får omsorg og beskyttelse hjemme er avhengig av å få det offentlig, sier han.