Kunnskapsministeren: Fallitterklæring med adgangskontroll på videregående

Bjørnholt videregående skole har, som den første skolen i Oslo, og så vidt Utdanningsforbundet kjenner til også som første skole på landsbasis, innført adgangskontroll for elever og ansatte.

– Det ville vært fint om alle skoler kunne vært åpne, men vi har hatt flere uheldige episoder og trusler om vold hos oss. Derfor innfører vi nå et adgangskontrollsystem, for å hindre uønskede elementer i å ta seg inn på skolen, sier rektor Else Birgitte Roscher-Nielsen til Aftenposte n.

Med det sikter hun til elever fra andre skoler, men også personer og gjenger som bare kommer for å lage bråk.

Isaksen sier til P4 at han forstår skoleledelsens valg, men at han ikke liker det.

– De gjør det de mener er riktig for å beskytte elevene. Det som er fallitterklæringen er at vi har kommet dit en del steder at en føler at en må ha adgangskontroll ved norske skoler for at elevene skal være trygge, sier han.

Ikke i særstilling

Kunnskapsministeren mener politi, justismyndigheter, kommune og skole bør jobbe sammen for å bryte ned gjengmiljøene, slik at denne typen tiltak ikke blir nødvendig.

Selv om Bjørnholt foreløpig er alene om dette tiltaket, er situasjonen ved skolen ifølge politiet ikke i noen særstilling.

–Det er ikke bare ved Bjørnholt at dette skjer, bekrefter Jane Bechmann Dahl, leder for forebyggende avsnitt ved Manglerud politistasjon til Dagsavisen.

– Hvis det er konflikter i ungdomsmiljøene, kan skolen bli en slags arena for å gjøre opp. Og det er jo nettopp dette Bjørnholt videregående skole ønsker å forhindre, legger hun til.

Byråd for oppvekst og kunnskap Tone Tellevik Dahl (Ap) har stor forståelse for beslutningen og understreker at hun har full tillit til at rektorene i Oslo-skolen velger tiltak de ser nødvendig for å skape et trygt og godt skolemiljø. Samtidig plasserer hun ansvaret for utviklingen hos det forrige byrået.

– Situasjonen Bjørnholt videregående skole har kommet i, skyldes Høyres svake styring av Osloskolen. Høyre valgte å gi like mye penger til skoler med utfordringer som til skoler uten spesielle utfordringer, sier hun.

Ønsker alternativer

En rekke politikere kommenterte torsdag at tiltaket ikke bør være nødvendig i utgangspunktet. Samtlige uttrykker imidlertid forståelse for beslutningen.

Stortingsrepresentant og andrekandidat for Frp i Oslo, Christian Tybring-Gjedde, håper andre skoler ikke følger etter. Han mener heller de andre partiene må våkne opp og se på det han mener er problemene som ligger bak.

–Årsaken til brorparten av problemene er en for høy andel dårlig integrerte mennesker med ikke-vestlig bakgrunn, sier han til NTB.

Venstre ønsker også alternativer til adgangskontroll, men ser ikke mot strengere innvandringspolitikk.

–Målet må være at dette er et midlertidig tiltak i en krevende situasjon, og at ikke flere skoler ser seg nødt til å gjøre det samme, sier gruppeleder for Venstre i Oslo, Guri Melby.

Adgangskort

Hun støtter leder i Elevorganisasjonen, Rahman Akhtar Chaudry, som mener tiltaket er brannslukking når man heller bør arbeide forebyggende. Venstre har foreslått å bevilge penger til å opprette en egen tverrfaglig «taskforce» som skal bistå skoler i en vanskelig situasjon.

SV ønsker også mer penger til forebyggende tiltak, som ungdomsklubber og arbeid mot ledighet, fremfor vakthold i skolen. De mener imidlertid også at man må ta tak i skolenes struktur.

– Man må ta tak i finansieringssystemet og inntakssystemet til skolene. Vi må bort fra stykkprisfinansiering og karakterbasert inntak, som fører til skoler med store forskjeller og utenforskap, sier Kari Elisabeth Kaski, førstekandidat i Oslo og partisekretær i SV.

I praksis betyr adgangskontrollen at elever og ansatte må vise adgangskort ved et portsystem for å komme inn. Besøkende vil måtte skrive seg inn i resepsjonen. Adgangskontrollen er et toårig prøveprosjekt som er klarert med Utdanningsetaten, kommunen og politiet, samt skolens formelle organer.