Sopp-app og rekordinteresse for soppkurs 

– Sanking i norsk natur er i ferd med å ta fullstendig av, sier Anne Dorthe Sunde i Norges sopp- og nyttevekstforbund til NTB.

Fristen for å melde seg på høstens åtte kurs for utdannelse av soppsakkyndige utløp tirsdag.

– Interessen har aldri vært større, vi har mellom 80 og 100 som skal på kurs. Etter ett år kan de gå opp til prøve for å bli soppkontrollør, og i år har vi 30–35 personer fra fjorårets kurs som skal opp til prøve i Trondheim og Oslo, sier Sunde, som er koordinator for soppkontroll i Norge.

Behov for sjekk

Per i dag er det mellom 300 og 400 aktive soppkontrollører som stiller opp uke etter uke i sesongen og sjekker soppkurver for folk, gratis. De fleste får godkjent det de har i kurvene sine, men i fjor fant kontrollørene også giftig sopp i 10 prosent av fangsten som ble sjekket.

Mye tyder på at mange er på sopptur uten nødvendig kunnskap og heller ikke får sjekket soppen etterpå. Antall henvendelser til Giftinformasjonen har økt. I 2014, da det var masse sopp, fikk Giftinformasjonen 1.148 henvendelser som gjaldt mistanke om forgiftning eller inntak av uidentifisert sopp. Tilsvarende tall de siste to årene var 865 og 921.

– Noen folk er utålmodige, de vil ha kjapt svar, og vi opplever at flere bare tar bilde av soppen, legger ut i sosiale medier og spør om noen vet hva det er og om den er spiselig. Vi ønsker at dette i stedet skal sjekkes av en godkjent kontrollør, sier leder i Sopp- og nyttevekstforbundet, Ingrid Falconer Roe.

Kyndig svar

Via gratisappen «Digital soppkontroll» er kontrollører tilgjengelige fra 13. august.

– Det gis instruksjoner om hvordan folk skal ta bilde av soppen, slik at det kan gis en tilbakemelding på om det er en spiselig sopp og i så fall hvilken det er. Er det tvil, kan det bli bedt om nytt bilde, er det fremdeles tvil eller den er giftig, får man beskjed om å hive den – og resten av innholdet i soppkurven som har vært i kontakt med den, sier prosjektleder og til daglig redaktør for Sopp- og nyttevekster, Lene Johansen.

Hun understreker at appen kun er et supplement, ikke en erstatning for de tradisjonelle soppkontrollene, som fremdeles bør prioriteres.

Soppforveksling

I tillegg til at mange i Norge ikke har grundig sopperfaring og -kunnskap, er det mange fra andre land som plukker sopp i Norge. Fremmedspråklige er overrepresentert blant de alvorlige forgiftningene.

– De alvorligste sakene vi har hatt de siste årene har involvert soppsankere fra Asia som har fått i seg grønn fluesopp, som ligner veldig på en av de beste matsoppene derfra, sier Johansen.

Hvit fluesopp ligner også på flere utenlandske matsopper, og forveksles også med sjampinjong. Rødskrubb plukkes og spises mye i andre land, men må i Norge varmebehandles tilstrekkelig før den kan spises.

De sju giftigste soppene i Norge er så er potente at det bare skal en sukkerbitstørrelse til for å forårsake alvorlige skader på indre organer eller nervesystem.

– Det er heldigvis sjelden det skjer, og nå får vi på plass enda et soppkontrollverktøy. Målet er at folk skal føle seg trygge på soppturen, sier Johansen.