EU-advokat mener søksmål om asylkvoter må avvises

EU har vedtatt at Ungarn må ta imot til sammen 1.294 asylsøkere fra Hellas og Italia, mens Slovakia må ta imot 902.

Den beslutningen har ikke falt i god jord i de to landene. Begge stemte imot kvotene. Da et flertall av medlemslandene i EU likevel vedtok ordningen, gikk Ungarn og Slovakia til søksmål for å få annullert vedtaket.

Nå har EUs generaladvokat Yves Bot kommet med sin anbefaling i saken. Han mener EU-domstolen bør avvise søksmålet.

Sterk motvilje

EUs mål har vært å relokalisere i alt 160.000 personer for å avlaste landene som ble satt under kraftigst press da hundretusener av flyktninger og migranter kom til Europa under krisen i 2015.

Asylkvotene ble vedtatt i 2015, og relokaliseringen skulle opprinnelig gå over to år til september i år. Men innsatsen har gått tregt, og flere land har vist sterk motvilje mot å ta imot asylsøkere.

Så langt er bare 24.676 asylsøkere relokalisert fra Hellas og Italia.

Samtidig fortsetter flyktninger og migranter å strømme over Middelhavet til Italia, noe som har fått italienerne til å bønnfalle øvrige EU-land om å gjøre mer for å hjelpe.

Savner solidaritet

Tre land – Polen, Ungarn og Østerrike – har ennå ikke tatt imot én eneste asylsøker gjennom ordningen. Norge er på sin side frivillig med i ordningen og har nå oppfylt sitt løfte om å ta imot 1.500 asylsøkere.

EUs innvandringskommissær Dimitris Avramopoulos roser landene som har fylt kvotene sine.

– Men jeg beklager at det er andre medlemsland som fortsatt ikke viser noen solidaritet, og som ignorerer våre gjentatte oppfordringer til å delta i denne felles innsatsen, sier han.

Han har allerede varslet egne rettslige skritt for å forsøke å tvinge de mest motvillige landene til å begynne å ta imot asylsøkere.

Avviser anklagene

Ungarn og Slovakia hevder det ble gjort formelle feil da ordningen ble vedtatt, og at kvotene heller ikke er noe hensiktsmessig svar på den krisen som oppsto i 2015.

EUs generaladvokat avviser anklagene om prosedyrefeil. Han fastslår samtidig at vedtaket fra EUs ministerråd – som fire av landene stemte imot – ikke gikk lenger enn hva som var nødvendig for å svare på en akutt krise.

At oppfølgingen har sviktet – blant annet på grunn av motvilje hos land som Ungarn og Slovakia – forandrer ikke saken, mener Bot, som står fast på at det kontroversielle EU-vedtaket var berettiget.

Generaladvokatens anbefaling er ikke bindende, men vektlegges vanligvis tungt av EU-domstolen.