Meny

Slik kan sommeren bli i 2100

HETEBØLGE: Her letter en mann på trykket med en vannbalje i Sevilla i Spania. Foto: Jorge Guerrero / AFP
HETEBØLGE: Her letter en mann på trykket med en vannbalje i Sevilla i Spania. Foto: Jorge Guerrero / AFP

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Madrid kan bli som Erbil i Irak: Flere av nordmenns feriefavoritter kan bli rekordvarme i 2100 uten klimakutt. Meteorologer advarer: Vi går mot en varme som menneskene aldri har erfart.

Så varmt kan det bli i nordmenns feriefavoritter i 2100

1. Oslo med en sommertemperatur på 19.1 grader kan få 24 grader som Bratislava i Slovakia.

2. Madrid i Spania med en sommertemperatur på 28.9 grader kan få 36.4 grader som Erbil i Irak.

3. Bangkok i Thailand med en sommertemperatur på 33.1 grader kan få 36.3 som i Lahore i Pakistan.

4. New York i USA med 27.7 grader kan få 34.4 grader som Juarez i Mexico.
5. London i Storbritannia med 20.4 grader kan få 25.2 grader som i Milano i Italia.
6. Athen i Hellas med 30.9 grader kan få 37.6 som i Faisalabad i Pakistan.
7. Roma i Italia med 27 grader kan få 32.6 grader som Port Said i Egypt.
8. Zagreb i Croatia med 24.3 grader kan få 32.2 grader som Izmir i Tyrkia.
9. Amsterdam i Nederland med 20.3 grader kan få 25.2 grader som i Milano i Italia.

10. Berlin i Tyskland med 22.1 grader kan få 28.1 grader som i Bucuresti i Romania.

11. Paris i Frankrike med 22.7 grader kan få 29.2 grader som i Fez i Marokko.

Kilde: Byene viser nordmenns mest populære feriedestinasjoner basert på Tickets bookingstatistikk med avreise i 2017.

Temperaturene viser det månedlige gjennomsnittet av maksimal dagtemperatur i juni-august på den nordlige halvkule, og desember-februar på den sørlige halvkule dersom klimautslippene fortsetter som før, som i FNs klimapanels verste scenario. 

Sommeren i Madrid kan bli som Erbil i Irak, Bangkok som Lahore i Pakistan og New York som Juarez i Mexico i 2100: Flere av nordmenns feriefavoritter kan få en kraftig temperaturøkning dersom utslippene av drivhusgasser ikke stanses.

– Farlig og dødelig

Flere av verdens byer kan bli mellom 6 og 9 grader varmere hvis utslippene fortsetter å stige og byene fortsetter å vokse. 

Det er oppskriften på en farlig og potensielt dødelige hete, advarer Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) og organisasjonen Climate Central. Derfor har de laget et kart over sommertemperaturene i byene om 100 år dersom dagens klimagassutslipp holder seg på det høyeste utslippsnivået.

I dag er det meldt mellom 24 og 25 grader i Oslo. Og slik kan temperaturen bli om 83 år: Oslos gjennomsnittlige makstemperatur på dagtid om sommeren kan stige med 5 grader, og kan dermed få samme temperatur som Bratislava i Slovakia, med 24 grader.

Bratislava kan bli like varm som Tripoli i Libya, med 31 grader.

– Tropisk i Canada

I sommer rammer nok en hetebølge turister og lokalbefolkning i Europa: Mens branner herjer i Portugal, Frankrike og Makedonia, har temperaturen vært over 40 grader i flere land. Dette er en del av en «eksepsjonell global varme» som har vart siden midten av 2015, ifølge forskningssenteret Copernicus. Juni i år har vært rekordvarm, og den andre varmeste etter rekorden i juni i 2016, ifølge WMO.

Ekstrem hete rammet også ellers i verden: Iranske Ahwaz målte 53.7 grader 29. juni.

Men somrene kan bli dramatisk varmere hvis utslippene fortsetter. Enkelte byer kan skifte temperatursone, advarer WMO:

Canadiske Ottawa kan få tropisk klima, som Belize by.

Fjellområdet Kabul i Afghanistan kan bli som kystområdet Colombo på Sri Lanka.

Paris kan få en sju grader varmere sommer, som Fes i Marokko.

– Aldri opplevd

– Ikke noe sted på jorden er i dag så varmt som sommerrekordene som byer som Doha og Bangladesh vil oppleve dersom de globale utslippene forblir høye, skriver WMO i en pressemelding.

Dersom forurensningen ikke begrenses, kan kloden gå mot en tilstand som menneskene aldri har erfart, skriver rådgiver Brian Kahn i Climate Central. Marianne Tronstad Lund, som forsker på temperaturendringer ved CICERO, er bekymret.

– Vi kjenner ikke fullt ut alle konsekvensene av endringene, eller hvor raskt vi mennesker klarer å tilpasse oss disse konsekvensene, sier klimaforskeren til Dagsavisen.

Ved å lage en framskriving av temperaturer mot 2100, vil WMO vise at klimakampen nytter: I et scenario der utslippene fortsetter som før, kan Sudans hovedstad Khartoum få rekordhøye 44.1 grader. Med moderate utslippskutt vil temperaturen øke til «bare» 41.6 grader. Med moderate utslippskutt kan Oslo få en temperatur på 22.1 grader, som Berlin.

Egen «by-effekt»

– Forskning har vist at klimaendringer øker faren for hetebølger og at disse forsterkes. I Europa har det i løpet av de siste 10–15 årene vært en økning i antall kraftige hetebølger, sier CICERO-forskeren.

Det viser hvor viktig det er å nå målet om kun to graders temperaturøkning, sier hun: Men selv i en to grader varmere verden kan vi forvente betydelige klimaendringer mange steder, med økt risiko for blant annet ekstremvær, i form av både varme og nedbør, som påvirker samfunn, folks helse og økonomi, ifølge forskeren.

Varmere byer betyr ikke bare økt hete, men også mer ekstrem nedbør. Hovedproblemet er ofte ikke at gjennomsnittstemperaturen øker, men at ekstremene gjør det, sier forskeren: Det er ekstremværet, som ekstrem nedbør, som får størst effekt på samfunn og økonomi.

I det høyeste utslippsscenarioet, som kartet viser til, antas landtemperaturen globalt å øke med 4.8 grader. Men på grunn av variasjoner i geografi, kan noen byer få en temperaturøkning over 8 grader. Byer blir rett og slett varmere. I forskningen kalles det «urban heat island effect».

– Byer har mørk asfalt og mange bygninger i stedet for skog og gress. Asfalten absorberer mye varme, og byer genererer i seg selv mye varme og energibruk, sier Tronstad Lund.

Nær 70 prosent av verdens befolkning vil bo i byer i 2050. Kampen mot klimaendringene må derfor sje i byene, skriver Climate Central.

De framhever særlig Oslos utslippskutt innen 2030, når borgermestre i byer over hele verden går sammen om å overholde Parisavtalen.

Saken ble først publisert på Dagsavisen.no.

Populært