OL-håpet Aune fortviler: – Det er vondt ikke å få hoppe

23-åringen fra Trondheim vandrer hvileløst rundt i Midtstubakken. Han vil så gjerne sette utfor igjen, men vårens komet må holde igjen – minst i halvannen måned til.

I april fikset Aune på jumpers knee. Timingen kunne ikke vært mer elendig. Trønderen hoppet seg inn på verdenscuplaget mot slutten av sesongen. I februar er det OL i Sør-Korea.

– Det er vanskelig å holde igjen, særlig når jeg er på samling. Det er vondt ikke å få hoppe, sier Aune.

– Det verste er ikke at jeg ikke får hoppe selv, men det å se de andre hoppe og ha det artig. Jeg kjenner at jeg så gjerne skulle vært med. Det blir litt psykisk, for du føler at du henger etter, sier den åpenhjertige trønderen.

En av Norges beste

Etter solid hopping i kontinentalcupen, kom Aune seg med på laget under Raw Air og i sesongavslutningen i Planica.

– Det er ikke perfekt timing med operasjon når det er OL-sesong, men jeg gjorde inngrepet i god tid og hadde en god plan. Jeg tror jeg blir sterkere enn i fjor, så får vi se om den tekniske formen sitter og jeg får nok tekniske repetisjoner når det nærmer seg OL.

– Det er en sesong full av høydepunkter, med hoppuke, skiflygings-VM, OL og Raw Air. Målet er å være med på alt, sier en kampklar Aune.

Kampen om en plass på det norske verdenscup- og OL-laget blir knalltøff. Kenneth Gangnes er i drag igjen etter sin kneoperasjon, mens flere unge hoppere viser gode resultater.

– Målet er å bli en etablert verdenscuphopper og være stabil med annenomganger i de rennene jeg er med i. Er du i finalen i verdenscuprennene, får du være med i flere renn. Men mange hopper godt. Kanskje må du kjempe om topp 10–15 for å være aktuell for OL-laget. Drømmen er å vinne OL-gull, sier Aune.

– Jeg skal gjøre alt jeg kan for at det skal bli vanskelig å utelate meg fra OL-troppen. Jeg viste mot slutten av forrige sesong at jeg kan være en av Norges beste skihoppere, sier Aune.

Stoler ikke på kneet

Han er en ivrig instruktør under storsamlingen i Midtstua. Aune vil lære opp de unge hopptalentene, men når Daniel-André Tande, Gangnes og de andre gutta setter utfor, må Aune nøye seg med å filme på sletta.

– Jeg kan ikke stole helt på kneet. Jeg må være forsiktig. Jeg kan ikke belaste kneet for mye. Det gjør litt vondt av og til. Enkelt ting jeg gjør, gjør vondt, men jeg er utenfor blødningsfare, sier Aune.

– Om et par måneder kan jeg kjøre på for fullt for første gang på fire år, sier en av Norges mest uheldige hoppere.

Han omtales som en medisinsk sensasjon i Hopp-Norge. Den sympatiske trønderen sliter med en rekke sykdommer. Han har en blanding av Menieres sykdom, krystallsyken og virus på balansenerven. Aune er også døv på det ene øret og sliter med konstant svimmelhet.

– Jeg har en lang sykdomshistorikk. Når du også får belastningsskader, skjønner du at det er tøft å være idrettsutøver. Men jeg har skjønt at jeg kan presse meg gjennom hva som helst. Når du kan hoppe over 200 meter i Planica når du er så svimmel og har så dårlig balanse som meg, da føler du at du kan gjøre hva som helst, sier en stolt Aune.