EU gir grønt lys til nytt samarbeid om forsvar
EUs ledere er enige om å gå videre med PESCO, et omdiskutert nytt samarbeid der de mest ambisiøse landene i EU skal gå sammen om forsvar.
Stats- og regjeringssjefene i EU erklærer torsdag at de mener det er nødvendig å sparke i gang satsingen.
– Dette er et historisk skritt, sier EUs president Donald Tusk.
– Vi har som mål at PESCO skal bli både ambisiøst og inkluderende. Alle medlemsland inviteres til å bli med, sier han.
Medlemslandene får nå tre måneder på seg til å legge fram forslag til hva de selv kan bidra med i samarbeidet.
Frivillig ordning
PESCO skal være en frivillig mellomstatlig ordning innenfor EU. Det er foreløpig uklart hvor mange av medlemslandene som ønsker å gå inn i den.
EUs traktater åpner for slike satsinger, men ideen har tidligere vært for kontroversiell til å bli en realitet.
– Det er Lisboatraktatens Tornerose. Nå har prinsessen våknet, sier EU-kommisjonens president Jean-Claude Juncker.
PESCO har spesielt vært omdiskutert fordi samarbeidet vil kunne spise seg inn på det som i dag er NATOs område. Dette har også ført til en viss skepsis i utenforland som Norge.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenIngen vet hva det er
EU selv beskriver PESCO som "sølvtråden" i EUs nye forsvarssatsinger. Samarbeidet skal bli et "definitivt sprang" framover og løfte forsvarssamarbeidet i Europa til et høyere nivå.
Når man spør diplomater og byråkrater i EU om hva PESCO konkret skal bestå av, er svarene derimot mer unnvikende.
– Ingen av oss vet helt hva PESCO kommer til å bli, sier en EU-diplomat som uttaler seg anonymt om saken.
– De to ordene som brukes oftest, er "ambisiøst" og "inkluderende". Det er en viss spenning mellom disse to ordene, påpeker diplomatkilden.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenMå finne balanse
Dilemmaet er at satsingen blir meningsløs hvis EUs medlemsland ikke setter en relativt høy terskel for å delta i samarbeidet. Skal et medlemsland bli med i klubben, må landet være villig til å legge både penger, våpen og soldater på bordet.
Men settes terskelen for høyt, kan noen land sette seg på bakbeina fordi de føler de blir utestengt.
Artikkelen fortsetter under annonsenSveriges statsminister Stefan Löfven sier arbeidet med å komme til enighet har gått raskere enn man trodde.
– Det er et tegn på styrke, og det er avgjørende for sikkerheten til våre innbyggere, sier han.
Han understreker at deltakelse er frivillig.
– Vi går ikke inn i noe vi ikke ønsker selv. Den beslutningen er helt og holdent nasjonal, sier han.
Forsvarsfond
I erklæringen fra toppmøtet går stats- og regjeringssjefene også inn for felles finansiering av EUs stridsgrupper, samtidig som de gir klar støtte til forslaget som EU-kommisjonen nylig la fram om å opprette et europeisk forsvarsfond.
Også Norge har vist interesse for å gå inn i dette fondet.
EU-kommisjonens forslag er at det etter 2020 skal tilføres minst 1,5 milliarder euro i året, tilsvarende rundt 14 milliarder kroner. Pengene skal gå til forskning og utvikling og våpenkjøp.