Amerikanske soldater får trene på Værnes i ett år til

Stortingets utvidede utenriks- og forsvarskomité ble orientert om regjeringens avgjørelse onsdag. Beslutningen innebærer at ordningen med tilhold av styrker fra US Marines på Værnes videreføres, i utgangspunktet for en periode på ett år.

– Dette er et brudd på norsk basepolitikk. Regjeringen kan ikke lenger gjemme seg bak at det er en «rotasjonsbasert ordning», eller «midlertidig trening». Nå har vi en amerikansk base på norsk jord, i strid med det som har vært norsk praksis siden 1949, sier Lars Haltbrekken, stortingskandidat for SV i Sør-Trøndelag.

Han mener beslutningen vil øke spenningen overfor Russland.

– Ikke brudd

Men statsminister Erna Solberg (H) er uenig.

– Dette er ikke brudd på basepolitikken. Vi har alltid ment at vi kan ha øvelser, trening og tilstedeværelse i Norge. Det er permanente baser vi ikke skal ha, sier hun til NTB.

Hun medgir at russerne vil være uenig i mye av Norges sikkerhets- og utenrikspolitikk, men understreker at Norge må bestemme denne politikken selv.

Etter det NTB erfarer, ønsket regjeringen opprinnelig å forlenge rotasjonsordningen med tre år, men etter et møte i den utvidede utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget onsdag, ble det klart at ordningen bare forlenges med ett år. Dette vil ikke Solberg kommentere.

Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) mener det er enda viktigere å la allierte øve og trene i Norge i kortere og lengre perioder siden vi ikke har allierte styrker permanent på plass.

– Slik aktivitet i fredstid bidrar til å gjøre alliert forsterkning troverdig, sier hun til NTB.

Russiske protester

Beslutningen om å tillate nærvær av amerikanske styrker på norsk jord er kraftig kritisert av Russland. I januar offentliggjorde den russiske ambassaden en uttalelse som i skarpe ordelag kritiserte avgjørelsen, men misnøyen var åpenbar allerede i fjor høst.

– Basepolitikken sto seg til og med gjennom den kalde krigen og har vært en fordel for Norge som partner fremfor andre NATO-land, heter det i en epost som presseattaché Maxim Gurov sendte Adresseavisen i fjor.

Den såkalte baseerklæringen har vært en del av norsk utenrikspolitikk siden Atlanterhavspakten ble undertegnet i 1949. Den slår fast at regjeringen ikke vil tillate baser for fremmede styrker på norsk jord i fredstid.

– Hybrid

Den amerikanske tilstedeværelsen på Værnes er politisk omstridt, selv om regjeringen har solid dekning på Stortinget. Spørsmålet er om rotasjonsordningen faktisk utfordrer basepolitikken. NUPI-forsker Ståle Ulriksen har kalt den en hybrid.

– Det er en mellomting mellom en fast militærbase og en avtale om regelmessige øvelser. Hvilke begreper man vil bruke, har med politikk å gjøre, ikke juss, uttalte han til NTB i fjor.

Utskifting

Regjeringen har lagt vekt på at det ikke er snakk om en fast og stående amerikansk militærstyrke. Holdningen er at basepolitikken ikke er til hinder for regelmessig alliert tilstedeværelse i form av øving og trening, selv om det skulle være snakk om lengre perioder.

– Norge har i årtier ført en aktiv invitasjonspolitikk hva gjelder alliert øving og trening i Norge, sier Eriksen Søreide.

I mai ble det kjent at de amerikanske marinestyrkene vurderer å gjøre Værnes til en europeisk hovedbase og dermed øke sitt nærvær. Etter det NTB forstår, er det ikke tatt noen avgjørelse om dette, verken i den ene eller andre retningen.