Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
ABC NYHETER (TRONDHEIM): Lynn J. Rothschild er seniorforsker ved Ames, et av den amerikanske romorganisasjonen Nasas største forskningssentre. Hun regnes blant grunnleggerne av astrobiologien, studiet av liv i universet.
Ved Starmusfestivalen i Trondheim fortalte hun om et av sine hovedområder, studiet av mikroorganismer som lever under ekstreme betingelser på jorden. Rothschild er interessert i hva slike skapninger kan fortelle oss om muligheten for liv andre steder i rommet, også på andre himmellegemer i vårt eget solsystem.
– Det finnes organismer her på jorden som potensielt kunne overlevd flere andre steder i vårt eget solsystem. Spørsmålet er om de kunne oppstått der, og om de ville trives der, sier Rothschild til ABC Nyheter.
Forskerne vet allerede at det forekommer overføring av materiale mellom planetene, fordi det er funnet meteoritter fra Mars på Jorden.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Rothschild har drevet feltstudier på livsformer på jorden som eksisterer under det som for oss mennesker ville vært helt ekstreme betingelser. Svært høye eller lave temperaturer eller trykk, svært lav eller høy PH– verdi.
– Vi lever i en bestemt beboelig nisje her på jorden, men selv innenfor denne er det livsformer som tøyer yttergrensene. Man kan forestille seg at det finnes livsformer andre steder som ville kunne tøye disse enda noe lenger, sier forskeren.
«Ekstremofile organismer er levende vesener som vokser og trives under ekstreme miljøbetingelser som temperatur, trykk eller saltkonsentrasjon», oppsummerer nettleksikonet SNL.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenSelv om slike organismer lever her på jorden betyr det ikke nødvendigvis at de finnes annensteds i solsystemet. Men det betyr at det er mulig, presiserte Rothschild i sitt foredrag.
Artikkelen fortsetter under annonsenSe foredraget i sin helhet i videoen under (Artikkelen fortsetter under videoen)
Andre av ekspertene som holdt foredrag i Trondheim søndag har sitt hovedfokus i jakten på utenomjordisk liv i atmosfæren til planeter flere lysår unna vårt eget solsystem. Rothschild er også sterkt engasjert i disse studiene, men minnet i sitt foredrag om at vi like gjerne kan finne det i vår egen kosmiske bakgård: solsystemet.
– Men det er en stor forskjell på at jeg tar med en mikrobe til Mars, legger den i bakken og eventuelt viser at den kan leve der, og at man finner et aktivt, fungerende økosystem, sier astrobiologen.
Astrobiologi er et fagfelt i vekst, på tross av at forskerne ennå ikke har håndfaste bevis for at det finnes liv utenom det vi kjenner på jorden.
21. mars i år vedtok den amerikanske kongressen en endring av marsjordren til Nasa. Romorganisasjonens oppdrag fikk tilføyd strofen: «letingen etter livets opprinnelse, evolusjon, fordeling og fremtid i universet», melder The Atlantic.
Artikkelen fortsetter under annonsenLes også ABC Nyheters intervju med Michel Mayor, som var med på å påvise den første planeten utenfor vårt solsystem: – Liv på fremmedekloder? Kanskje jeg er for optimistisk?
– Jeg tror ikke man vil finne aktive økosystem uten flytende vann, selv om man har vurdert for eksempel metan som alternativ. Vann er fortsatt flytende ved ganske høye temperaturer, og det finnes mye av det i universet. Metan er svært kaldt, og kjemiske reaksjoner går langsomt.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Hvis vi forutsetter, slik mange gjør, at flytende vann er en forutsetning for liv er måner som Europa, Enceladus, Ganymedes, og kanskje til og med planeten Pluto av interesse.
– For ikke lenge siden trodde fagfolk at man ikke kunne snakke om liv i solsystemet særlig utenfor Mars’ bane. Det antok at det var planeten som befant seg lengst fra Solen, men likevel hadde potensiale for flytende vann. Vi trodde at det bare var Solen som kunne gi nok varme til en planet. Men siden oppdaget vi flytende vann på Jupiters måne Europa, og forsto mer av hvordan effektene av tyngdekraften fra gasskjempen skapte nok varme på månen til at vann kunne holdes flytende under overflaten. Vi ser noe av det samme på Jupiters måne Ganymedes og Saturns måne Enceladus
Artikkelen fortsetter under annonsen– Alle i fagmiljøet blir i dag ivrige når de ser spor etter vannis, siden det kan bety flytende vann under overflaten eller ellers på et himmellegeme.
Selv på dvergplaneten Pluto, helt ytterst i solsystemet, later det til at radioaktivitet legger til rette for flytende vann.
– Vi hadde bare vage ideer om hvordan Pluto så ut inntil New Horizons-sonden svingte forbi for et knapt år siden.
– Jeg føler jeg kjenner til solsystemet, og så dukker det opp enda et objekt med flytende vann et eller annet merkelig sted man ikke hadde forventet det.
Les også: Jupiters måne Europa: Toppkandidat forutenomjordisk liv
Artikkelen fortsetter under annonsen(Artikkelen fortsetter under bildet)
– Jeg tror den sterke nysgjerrigheten etter å finne svar, og ikke minst svar på spørsmål som «er vi alene?», er noe av det som gjør oss til mennesker.
– Hva slags effekt tror du det vil få på menneskelige kulturer når vi finner svaret på dette spørsmålet?
Artikkelen fortsetter under annonsen– Jeg tror det er mer enn bare et kulturelt spørsmål. En ting er det vitenskapelige; vi tror livet kan oppstå under visse betingelser, siden vi allerede vet at det har skjedd. Enkle organiske forbindelser oppstår lett, uten at det trenger bli «liv» av det. Vi har heller ikke bevis for at livet har oppstått mer enn én gang på jorden. Jeg tror det har skjedd, og at enkelte av de tidlige livsformene kan ha funnet sammen, eller at man fikk en dominerende form, sier Rothschild.
– Men la oss si at det viser seg, i løpet av århundrer, at vi ikke finner noe liv. Da vil mange av våre vitenskapelige grunnantakelser være feil.
– Tidligere vitenskapelige revolusjoner har vist at vi ikke er universets midtpunkt. Solen, ikke jorden, var solsystemets sentrum. Etter hvert forstod vi at solen også bare er en av mange stjerner. Jeg tror denne utviklingen vil fortsette, at vi oppdager at vi ikke er den eneste planeten med liv. Men hvem vet.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Det oppstår også etiske, moralske og for mange, religiøse spørsmål. Hvis vi finner liv, hvordan skal vi samhandle med det? Hvilke etiske forpliktelser har vi overfor det?
Nasa har allerede et «Kontor for planet– beskyttelse», som vil fremme ansvarlig utforskning av solsystemet ved å beskytte både de fremmede miljøene som utforskes og jorden. Regelverket skal blant annet forebygge forurensning fra organismer som har blitt med astronautene fra jorden.
