Meny

Han fant den første eksoplaneten:

– Liv på fremmede kloder? Kanskje jeg er for optimistisk

Professor emeritus Michel Mayor oppdaget den første "ekstrasolare" planeten sammen med Didier Queloz. Her holder han foredrag i Trondheim søndag. Foto: Thor Nielsen / NTNU
Professor emeritus Michel Mayor oppdaget den første "ekstrasolare" planeten sammen med Didier Queloz. Her holder han foredrag i Trondheim søndag. Foto: Thor Nielsen / NTNU
– Hvis liv på fremmede planeter overhodet eksisterer tror jeg vi vil finne indirekte spor av det i løpet av et tiår. Men kanskje jeg er for optimistisk, ler Michel Mayor. Han oppdaget den første planeten utenfor vårt solsystem.

ABC NYHETER (TRONDHEIM): – En eksoplanet er en planet som går i bane omkring en annen stjerne enn vår egen sol. I dag vet vi at det finnes mange slike. Det neste spørsmålet melder seg da: Finnes det liv der?, sier den sveitsiske astrofysikeren Michel Mayor til ABC Nyheter.

I 1995 var han og en kollega de første som påviste en planet utenfor vårt solsystem. Mayor var søndag i Trondheim for å foredra under Starmus-festivalen.

– Jeg kan gi deg mitt personlige syn på saken, men det er ikke vitenskap. Det er bare min mening; jeg er overbevist om muligheten for at liv eksisterer mange steder i universet der forholdene ligger til rette for det, sier Mayor i dag.

Starmus i Trondheim 18-23. juni er en vitenskaps- og kulturfestival. Nobelprisvinnere, forskere, astronauter og artister har tatt turen.

Siden han var med på å oppdage den første eksoplaneten, «51 Pegasi b», i 1995 har Mayor vært i front i studiet av planeter utenfor vårt eget solsystem.

Les også:Stephen Hawking kan ikke komme til Trondheim

(Artikkelen fortsetter under illustrasjonen)

En kunstner har sett for seg 51 Pegasi b, den første eksoplaneten som ble oppdaget av Mayor og hans kollega. Denne antas å være en glovarm gasskjempe, med større radius enn Jupiter. ESO/M. Kornmesser/Nick Risinger
En kunstner har sett for seg 51 Pegasi b, den første eksoplaneten som ble oppdaget av Mayor og hans kollega. Denne antas å være en glovarm gasskjempe, med større radius enn Jupiter. ESO/M. Kornmesser/Nick Risinger

3496 bekreftede eksoplaneter

Ifølge Nasas oversikt er det i dag bekreftet 3496 eksoplaneter, og det finnes ytterligere 4496 «kandidater».

– Det er absolutt ingen mulighet for å reise til disse planetene med dagens teknologi. Man måtte reist med en hastighet nær lysets. Per i dag ser jeg ingen annen mulighet til å påvise liv på disse enn ved indirekte observasjon, sier Mayor.

Proxima Centauri-systemet er vår nærmeste nabo i rommet, fire lysår unna. Bildet er tatt med romteleskopet Hubble. Foto: Nasa.
Proxima Centauri-systemet er vår nærmeste nabo i rommet, fire lysår unna. Bildet er tatt med romteleskopet Hubble. Foto: Nasa.

– En slik indirekte påvisning tror jeg kan skje i løpet av noen år, om slikt liv i det hele tatt finnes. Kanskje jeg er for optimistisk. Vi har en ide om hvordan vi skal gjøre det, ved å undersøke en ørliten forskjell i lyset idet planeten passerer stjernen, for å si noe om atmosfæren til planeten. La oss si et tiår, for å være forsiktig optimistisk, ler den pensjonerte astrofysikeren.

Senest i august 2016 ble det offentliggjort funn av en planet i den «beboelige» sonen til stjernen nærmest vårt solsystem, Proxima Centauri, «bare» fire lysår unna. Selv den raskeste av dagens romsonder ville behøve omtrent 17,5 tusen år på å nå vår nabostjerne.

– Proxima Centauri har forholdsvis høy magnetisk aktivitet og mye stråling, så det spørs nok uansett om denne planeten er en god kandidat for å finne liv, sier Mayor.

Les også:Forskerne har funnet sju planeter som ligner på jorda

(Artikkelen fortsetter under videoen).

Se foredraget med Michael Mayor over.

Dvergstjerne med sju «jordkloder»

I februar annonserte den amerikanske romfartsorganisasjonen funn av et solsystem med hele sju «jordlignende» planeter. Solen deres, Trappist–1, er en lyssvak dvergstjerne bare noe større enn Jupiter, men med betydelig større masse. Nettopp det at stjernen er så lyssvak gjør det lettere å studere disse planetenes atmosfærer.

– Trappist–1–systemet ligger omkring 40 lysår fra vårt eget solsystem. Sammenlignet med størrelsen på hele vår galakse, Melkeveien, er dette i vårt nabolag, sier Mayor.

De fleste stjernene i Melkeveien finnes innenfor et område med diameter på cirka 80.000 lysår.

I dag er Mayor pensjonert professor emeritus, men følger feltet han bidro til å grunnlegge med interesse.

– I dag er vi helt sikre på at det finnes mange, mange kandidatplaneter med størrelse og temperatur som kunne ligget til rette for livsformer slik vi kjenner dem. Neste problem blir biologenes; å faktisk bevise at det finnes liv der, sier Mayor.

Les også: Slik jakter forskerne på utenomjordisk liv

(Artikkelen fortsetter under illustrasjonen).

Nasa offentliggjorde denne illustrasjonen av Trappist-1-systemet da det ble gjort kjent i februar. Illustrasjon: Nasa.
Nasa offentliggjorde denne illustrasjonen av Trappist-1-systemet da det ble gjort kjent i februar. Illustrasjon: Nasa.

– Vann mest spennende

En av dem som har fortsatt jakten Mayor var med på å sette igang er den kanadisk-amerikanske planetforskeren Sara Seager ved Massachusetts Institute of Technology (MIT). Hun har bidratt til utviklingen av metodene som i det hele tatt gjør det mulig å påvise og analysere atmosfæren omkring eksoplanetene.

– Min forskning handler om hva vi skal se etter, og hvordan vi skal tolke det vi ser, sier hun til ABC Nyheter.

Det aller første forskerne ser etter er vanndamp i atmosfæren.

– Det vil ikke forekomme om det finnes et flytende hav med vann på overflaten, og vann er avgjørende for alle livsformer vi kjenner. Så et slikt funn ville vært det mest umiddelbart spennende. Deretter leter man etter oksygen, forklarer Seager.

Modell av Nasas nye romteleskop James Webb vises frem i Washington i 2007. Teleskopet vil være på størrelse med en tennisbane når det foldes ut i rommet. Foto: Scanpix/AP.
Modell av Nasas nye romteleskop James Webb vises frem i Washington i 2007. Teleskopet vil være på størrelse med en tennisbane når det foldes ut i rommet. Foto: Scanpix/AP.

362 av de bekreftede eksoplanetene regnes som «jordlignende», altså at de har en størrelse tilsvarende jordens og går i bane i en avstand fra stjernen der temperaturen kan tillate flytende vann. Dette er de heteste kandidatene for å finne tegn på biologisk aktivitet, men på grunn av størrelsen og de enorme avstandene kan det være krevende å påvise dem og analysere atmosfæren (hvis noen).

Vanndamp og oksygen omkring planeter flerfoldige lysår unna vil ifølge Seager være mulig å påvise med dagens teknologi, som romteleskopet Hubble. Når eksoplanetene passerer foran sine stjerner sett fra Jorden kan forskerne studere dem og deres atmosfære.

– Dataene vi får ved disse studiene er ikke særlig gode. Det er som å studere et bilde med ekstremt lav oppløsning. De nye teleskopene er svært spennende for oss i dette feltet, som når Nasas nye romteleskop James Webb skytes opp i 2018, sier Seager.

Les også:Sara Seager: Leter etter en tvillingjord

– Kan aldri fastslås sikkert

MIT-forsker Sara Seager foredrar om "biosignaturen til eksoplaneter" i Trondheim Spektrum søndag. Foto: NTNU.
MIT-forsker Sara Seager foredrar om "biosignaturen til eksoplaneter" i Trondheim Spektrum søndag. Foto: NTNU.

Man har søkt etter slike spor i atmosfæren til planeter i det førnevnte Trappist-systemet, med de syv jordlignende planetene, foreløpig uten hell.

– Oksygen på jorden produseres av planter, men vi må vite mer om atmosfæren til en eksoplanet for å fastslå hvordan for eksempel oksygen produseres. Flere andre mulige forklaringer må overveies før vi med noen grad av sikkerhet kan si at vi betrakter spor etter liv, sier Seager, som heller kaldt vann i blodet på de ivrigste;

– Det finnes ingen hundre prosent sikker måte å fastslå eksistensen av liv på planeter utenfor vårt solsystem. Med mindre vi mottar radiosignaler fra en intelligent, fremmed sivilisasjon kan vi aldri vite helt sikkert. Det eneste vi kan gjøre er å avvise flest mulig andre forklaringer.

– Men den dagen vi annonserer med sikkerhet at vi har funnet flytende vann på en av disse planetene kan vi ta så mange faglige forbehold vi bare vil. Folk, og media, kommer til å synes det er spennende.

– Det eneste stedet vi med sikkerhet ville kunne fastslå utenomjordisk liv, i vår levetid, er her i vårt eget solsystem. For eksempel på måner som Jupiters Europa eller Saturns Enceladus, eller på en planet som Mars, sier Seager.

– Jeg håper det er liv andre steder i Solsystemet, fordi det vil øke sannsynligheten for å finne det annensteds. Dersom vi finner livsformer på en av de nærmeste naboene vil det trolig være i form av helt enkle organismer.

Mer enn bare sand på Mars? Dette bildet fra romsonden Mars Reconnaissance Orbiter viser deler av området omkring et meteornedslag på vår røde naboplanet. Foto: Nasa.
Mer enn bare sand på Mars? Dette bildet fra romsonden Mars Reconnaissance Orbiter viser deler av området omkring et meteornedslag på vår røde naboplanet. Foto: Nasa.
Annonse
Populært