EU-parlamentarikere strammer opp klimaplan

Klimaplanen ble lagt fram av EU-kommisjonen i juli i fjor. Planen dekker perioden fra 2021 til 2030 og viser hvordan byrdene skal fordeles mellom de ulike medlemslandene innenfor de sektorene som ikke er omfattet av EUs kvotesystem for bedrifter.

Nå har miljøkomiteen i EU-parlamentet avgitt sin innstilling i saken.

– Jeg er veldig fornøyd med utfallet av avstemningen, sier saksordfører Gerben-Jan Gerbrandy.

– Dette sender et veldig klart budskap om at vi må ta klimaendringene enda mer på alvor enn vi allerede gjør, og at vi også øke innsatsen også i Europa, sier han.

Framskynder startpunkt

Parlamentarikerne går inn for flere innstramminger i EU-kommisjonens forslag.

Miljøkomiteen foreslår å framskynde startpunktet for klimaplanen fra 2020 til 2018. Startpunktet skal da være gjennomsnittlig utslippsnivå i årene fra 2016 til 2018, men medlemslandet skal ha sitt gjeldende mål for 2020 som startpunkt hvis de faktiske utslippene ligger høyere enn dette målet.

Samtidig foreslår miljøkomiteen at det skal opprettes en egen reserve for land som har vært tidlig ute med å kutte utslippene.

Norge skal etter planen bli med i det nye systemet. Hvordan EU velger å regne ut startpunktet for klimaplanen, kan få store konsekvenser for hvor mye Norge må kutte i utslippene.

Får ros

EU-parlamentets miljøkomité tar til orde for et langsiktig mål om at alle medlemsland må kutte utslippene med 80 prosent fra 2005-nivå innen 2050.

Komiteen går samtidig inn for begrense muligheten til å plante skog for å slippe å kutte i utslippene.

Flere miljøorganisasjoner berømmer forslaget som et skritt i riktig retning.

– Dagens avstemning avgrenser smutthullene i EUs største klimalov. Det fører oss i riktig retning på veien mot oppfyllelse av klimamålene fra Paris, sier Femke De Jong i Carbon Market Watch.

Saken går nå videre til plenum i EU-parlamentet, der den skal behandles om to uker. EUs ministerråd skal etter planen diskutere saken den 19. juni.