FN med skarp kritikk av regjeringens asyl-forslag:– Kan være i strid med menneskerettighetene

I januar sendte innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug ut forslag til nye endringer for familiegjenforening ut på høring.

I forslaget foreslår regjeringen å stramme inn fristen for å søke om familiegjenforening.

Det foreslås blant annet å innføre en frist på tre måneder for å fremme søknad om familiegjenforening på nett, hvis ikke stilles det inntektskrav.

Bakgrunn: Listhaug foreslår nye regler for familiegjenforening

I dagens lovverk er det slik at hvis en person får asyl i Norge, har familien ett år på seg på å søke om familiegjenforening uten at det stilles inntektskrav.

FN ber regjeringen snu

Fristen for å sende inn høringssvar til endring i utlendingsforskriften ble satt til 8. februar.

ABC Nyheter har fått innsyn i høringssvaret fra FN, der rettes det krass kritikk mot forslaget om kortere søknadsfrist.

FN-utsending Pia Prytz Phiri (t.v.) og innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) møter pressen etter et møte i Justisdepartementet i 2016. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Svaret er signert FN høykommissær for flyktninger og Nord-Europa-sjef, Pia Prytz Phiri.

I høringssvaret kommer det frem at FN er sterkt bekymret, og ber regjeringen snu.

– UNCHR merker seg med bekymring at de foreslåtte lovendringene for å redusere tidsfristen for søknad om familiegjenforening for å bli fritatt fra underholdskravet og øke administrasjonsgebyr på behandling om familiegjenforening, vil reise alvorlige spørsmål i henhold til artikkel 8 (retten til respekt for privatliv og familieliv) av Den europeiske menneskerettskonvensjon, heter det i svaret fra FN.

FN mener lovendringen vil føre til «urimelige restriksjoner og effektivt hindre en realisering av familiegjenforening».

– Flyktninger og andre personer med behov for internasjonal beskyttelse kan kanskje ikke være klar over om deres familiemedlemmer fortsatt er i live, eller vite deres oppholdssted hvis de ble skilt i løpet av flukten. I tillegg er sporing av familiemedlemmer en langvarig prosess som kan overstige tre måneder i mange tilfeller. For familiemedlemmer kan det hende de blir bedt om å reise - noen ganger i flere land - for å nå en ambassade der de kan sende inn en søknad om familieinnvandring, fortsetter FN og konkluderer hardtslående:

– Forslaget om å redusere tidsfristen for søknad om familiegjenforening for å være unntatt fra inntektskravet og økning av administrativt gebyr for behandling av slike søknader, kan være i strid med internasjonale og regionale menneskerettigheter, spesielt Den europeiske menneskerettskonvensjon og Barnekonvensjonen, konkluderer FN i høringssvaret.

FN er positive til at inntektskravet reduseres fra i overkant 305.000 til 253.704 kroner.

Statssekretær Torkil Åmland (Frp), Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix

ABC Nyheter får opplyst av justis- og beredskapsdepartementet at de for øyeblikket går igjennom høringssvarene, og derfor ikke ønsker å kommentere høringen før «dette arbeidet er ferdig».

– Vi går gjennom høringsuttalelsene nå og kan ikke kommentere høringen før dette arbeidet er ferdig. Når det er sagt, departementet sender selvfølgelig ikke forslag til Stortinget som man mener er brudd på internasjonal rett og konvensjoner, skriver statssekretær Torkil Åmland (FrP) i en e-post til ABC Nyheter.

Les også: SV frykter streng innvandringspolitikk trumfer menneskerettigheter

Ikke første gang

Det er ikke første gang Listhaug og regjeringen får kritikk fra FN. I fjor ba FN regjeringen utvide mulighetene for familiegjenforening.

– FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) håper Norge utvider muligheten for familiegjenforening, snarere enn å begrense den. Hvis ikke vil familiemedlemmer høyst sannsynlig finne sine egne måter – ved hjelp av menneskesmuglere – til å gjenforenes på, skrev UNHCR i sitt høringssvar til innstrammingsforslagene som Sylvi Listhaug (Frp) presenterte i romjulen.

Les også: – Må passe oss så vi åpenbart ikke bryter menneskerettigheter

Kritisert av en rekke organisasjoner

Forslagene har også høstet kritikk fra en rekke norske organisasjoner. I en rekke av høringsforslagene rettes det kritikk mot lovforslagene.

– Røde Kors har blitt kontaktet av flere fortvilte flyktninger som har fortalt at de ikke har midler til å betale og som derfor ikke får fremmet søknad om familiegjenforening, skriver Norges Røde Kors i sitt høringssvar til Justisdepartementet.

Endringene vil innebære at svært mange flyktning i praksis avskjæres fra å utøve sin rett til familieliv, skriver Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) i sitt høringssvar.

– Vi antar at formålet er at færre flyktninger skal få tid til å fremme søknad før underholdskravetslår inn, skriver Norsk Folkehjelp.

Les det store intervjuet med Listhaug: – Jeg sover godt om natten