Tyrkia-ekspert frykter uro etter folkeavstemning

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er fare for uro etter folkeavstemningen som endte med et knapt flertall for grunnlovsendringer i Tyrkia, tror førsteamanuensis Joakim Parslow.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det er en reell fare for uro av mer folkelig art, sier Parslow, som har en doktorgrad i midtøstenstudier og har spesialisert seg på tyrkisk politikk.

Han tror ikke opposisjonen i Tyrkia vil godta nederlaget.

– De vil nok prøve resultatet rettslig, men utfallet er gitt, sier Parslow til NTB.

Han viser til at rettssystemet i Tyrkia er alt annet enn politisk uavhengig, og at president Recep Tayyip Erdogan og regjeringspartiet AKP derfor får det som de vil.

– Effekten av å prøve det rettslig, er imidlertid at legitimiteten til folkeavstemningen vil bli trukket i tvil, særlig internasjonalt, sier Parslow.

Les også: – Denne folkeavstemningen har ytterligere polarisert et allerede delt land

Skuffelse i begge leire

Mens en skuffet opposisjon i Tyrkia krangler om veien videre, er også tilhengere av presidenten misfornøyde med at seieren i folkeavstemningen ikke ble større.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

President Recep Tayyip Erdogan fikk et knapt flertall for endringer i grunnloven som vil gi ham mer makt, men blant tilhengerne som møtte opp for å feire seieren i gatene i Ankara, var skuffelsen tydelig til stede.

– Jeg er ikke glad i det hele tatt. Nesten halve landet sier nei i folkeavstemningen. Jeg lurer på om dette resultatet er nok til å gjennomføre endringene. Jeg spurte til og med det var verdt det å gå ut for å feire her i dag, sier Serdal, en av mange som hadde møtt opp utenfor hovedkvarteret til Erdogans parti AKP søndag kveld.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

De endelige tallene etter opptellingen av stemmene er ennå ikke klare, men foreløpige resultater viser at ja-siden fikk 51,3 prosents oppslutning og nei-siden 48,7.

Les også: Erdogan: – En historisk avgjørelse

Opposisjonen i Tyrkia anerkjenner ikke nederlaget i folkeavstemningen som åpner for grunnlovsendringer og mer makt til presidenten. Foto: NTB scanpix
Opposisjonen i Tyrkia anerkjenner ikke nederlaget i folkeavstemningen som åpner for grunnlovsendringer og mer makt til presidenten. Foto: NTB scanpix

– Partiet må fikse seg selv

Talha, en mann i 30-årene, hadde trodd på en mye større seier, men mener at det knappe flertallet kan være en sunn påminnelse for AKP, som har sittet med makten siden 2002.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Partiet må jobbe hardere for å vinne støtte og tillit i befolkningen. Det må ikke bli bortskjemt. Partiet må fikse seg selv, sa han, like før statsminister Binali Yildirim kom ut på balkongen foran folkemengden og erklærte seieren.

Den svenske Tyrkia-eksperten Paul Levin sier at det vil bli vanskelig for Erdogan å få gjennomslag for så store forandringer uten å ha klar støtte i folket.

Ingen overraskelse

At ja-siden gikk seirende ut i folkeavstemningen, kom ikke som noen stor overraskelse, men utfallet ble langt jevnere enn de fleste hadde forventet, sier Parslow.

Grunnlovsendringene det nå åpnes for, er på mange måter endringer på papiret, mener han.

– Erdogan får nå formalisert mye av den makten han i realiteten alt har, sier Parslow.

Les også: Jagland mener Tyrkia må vurdere neste skritt nøye

Enklere for Erdogan

Parslow tror likevel at folkeavstemningen var viktig for Erdogan.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Med disse endringene omskrives helt grunnleggende spilleregler, og det vil bli langt enklere for Erdogan og AKP å holde opposisjonen i sjakk, sier han.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Grunnlovsendringene trer først i kraft i 2019, men noen endringer kan komme før den tid, tror Parslow.

– Erdogan blir trolig partileder, og man kommer også trolig til å endre det høye rådet som utnevner dommere og påtalejurister. Det kommer til å få følger for ansettelser, sier han.

Les også: Påstander om valgfusk i Tyrkia: Opposisjonsparti krever omtelling

Langt større makt

Selv om presidentstyre er en velkjent modell, mener Parslow at Tyrkias president vil få langt større makt enn presidenten i land som USA og Frankrike.

– Tyrkias president vil blant annet kunne utnevne regjering, visepresident, dommere i forfatningsdomstolen og høyere statstjenestemenn, uten noen form for kontroll fra nasjonalforsamlingen, sier han.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Parslow er ikke enig med dem som hevder at Erdogan blir urettmessig demonisert av Vesten.

– Til å begynne med ble han sett på som nøkkelen til demokrati i Midtøsten og den muslimske verden, men den internasjonale opinionen har endret seg i takt med at Erdogans atferd har endret seg, sier han.

Les også: Historisk folkeavstemning splitter Tyrkia

TV: Tyrkia forlenger unntakstilstanden

Tyrkia kommer til å forlenge unntakstilstanden som ble innført etter kuppforsøket i juli i fjor, melder TV-kanalene CNN Turk og NTV.

Beslutningen om å forlenge unntakstilstanden vil bli fattet når landets sikkerhetsråd møtes i presidentpalasset i Ankara klokka 18.30 norsk tid mandag, ifølge de to TV-kanalene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Visestatsminister Nurettin Canikli bekrefter overfor TV-kanalen A Haber at spørsmålet om å forlenge unntakstilstanden vil bli tatt opp undermøtet.

Unntakstilstanden ble innført etter det mislykkede kuppforsøket 15. juli i fjor. Beslutningen om å forlenge den ytterligere kommer i så fall dagen etter en folkeavstemning om grunnlovsendringer som vil gi president Recep Tayyip Erdogan betydelig mer makt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Tyrkisk konflikt sprer seg til Drammen

Silhengere av regjeringspartiet AKP vifter med flagg etter at ja-siden seiret i folkeavstemningen om grunnlovsendringer i Tyrkia. Foto: Emrah Gurel / AP
Silhengere av regjeringspartiet AKP vifter med flagg etter at ja-siden seiret i folkeavstemningen om grunnlovsendringer i Tyrkia. Foto: Emrah Gurel / AP

Krever at opposisjonsleder går av

Ved hovedkvarteret til Tyrkias største opposisjonsparti, CHP, var flere sinte over resultatet søndag kveld. Partileder Kemal Kiliçdaroglu sier at de ikke vil akseptere en seier til ja-siden og at "folkeavstemningen har vist at minst 50 prosent av folket sa nei".

Men mange av tilhengerne som hadde møtt opp i lobbyen ved partiets hovedkvarter krever en tøffere linje fra partiledelsen. Etter at Kiliçdaroglu hadde holdt sin tale, brøt det ut tilrop om at han må gå.

– Vi krever at han går ut døren med det samme, sier CHP-velger Hasim, som hadde stilt seg utenfor bygningen.

– Faktum er at halve befolkningen ikke vil ha dette. Vi trenger sivil motstand, selv om det kan ende på en farlig sti, legger han til han.

– Mislyktes

Mange av partiets tilhengere var sinte for at Kiliçdaroglu ikke kom ned for å snakke til dem direkte, men holdt en TV-tale i stedet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Kiliçdaroglu mislyktes i å få folk til å gå ut i gatene, sier en annen CHP-velger.

Det var også tilløp til slåssing mellom frivillige og CHP-ansatte ved bygningen, og flere ropte "Kiliçdaroglu må trekke seg".

Både CHP-ledelsen og ledelsen i det prokurdiske partiet HDP krever omtelling av stemmene og mener at flere former for valgfusk preget søndagens folkeavstemning.

Les også: Erdogan lover dødsstraff hvis ja-siden vinner folkeavstemningen