Militærekspert: – Uklokt av Norge å støtte syriske opprørere 

Rundt 60 norske soldater "trener, rådgir og støtter lokale syriske grupper i kampen mot IS", noe de har gjort i snart ett år. Denne uka ble oppdraget uten debatt forlenget til april 2018.

Forsvarsdepartementet vil ikke opplyse hvor i Jordan de norske soldatene er stasjonert, hvilke opprørsgrupper som nyter godt av den norske militærstøtten, hvor i Syria de opererer og hvilke erfaringer man har gjort så langt.

– Av hensyn til sikkerheten til egne styrker og i tråd med koalisjonens mediepolicy vil vi ikke gi detaljer forbundet med operasjonen eller annen informasjon av operativ karakter, sier seniorrådgiver Marita Isaksen Wangberg til NTB.

Begrenset innflytelse

Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen har tidligere erkjent at det i første rekke er USA og Jordan som står for rekrutteringen av syriske opprørere, og at Norges innflytelse på denne prosessen er "begrenset".

Opposisjonen i Stortinget har stilt spørsmål ved dette, og SV og Sp stemte imot da regjeringen besluttet å sende soldater til Jordan for ett år siden.

Oberstløytnant Tormod Heier ved Forsvarets høgskole mener det er god grunn til å stille spørsmål ved det norske bidraget til den USA-ledede operasjonen.

– Enhver militær deltakelse må ses i en politisk sammenheng, og således ser dette bidraget ut til å være lite gjennomtenkt og uklokt, sier han til NTB.

Norske spesialstyrker

Heier frykter blant annet at opprørerne som får norsk militærstøtte, til tross for løfter om det motsatte, også vil rette våpnene mot syriske regjeringsstyrker og deres allierte.

Norske soldater kan ufrivillig bli involvert og på den måten bidra til å undergrave den FN-støttede fredsprosessen, advarer han.

– Erfaringene med bruk av norske spesialstyrker i slike operasjoner, blant annet fra Afghanistan, er at de ofte må følge med inn i krigen. Det er slik det skapes samhold og tillit mellom de norske soldatene og de syriske militsene. Men da risikerer de også å møte Assad-styrker og russiske styrker, sier Heier.

Daglig leder i Norges Fredsråd, Hedda Langemyr, frykter også at Norge med sitt militære bidrag kan gjøre vondt verre i Syria og etterlyser mer informasjon om oppdraget.

– Det er urovekkende lite informasjon fra regjeringshold. Grunnlaget er folkerettslig svakt, det finnes ingen FN-resolusjon som opphever Syrias suverenitet over egne grenser for annet enn humanitær hjelp, og vi vet ikke hvilke grupper Norge trener, sier Langemyr.

Verdiløse løfter

Amerikansk etterretning har i årevis slitt med å rekruttere såkalt moderate syriske opprørere, og det har vært stort mannefall blant dem som har latt seg rekruttere.

Mange av dem som har meldt seg, har senere trukket seg fordi de må undertegne på at de utelukkende vil kjempe mot IS, ikke Assad. Slike løfter er uansett lite verdt, mener Heier.

– De har ingen verdi i denne type krigføring. Her er det maktens logikk på bakken som rår, og mange av disse militsene er finansiert av Saudi-Arabia som har som mål å velte Assad-regimet, sier han.

– Lojaliteten deres er avhengig av krigslykken på bakken. Vi har heller ingen garanti for at soldatene vi trener, ikke bryter folkeretten eller bidrar til å destabilisere den delen av Syria som rommer 80 prosent av befolkningen og der forholdene er relativt stabile, sier han.