Helgesens klimalov møter motbør

Helgesen (H) la fredag fram klimaloven, som i fjor ble sendt på høring og høstet rundt 1.300 svar og innspill. Regjeringen vil lovfeste Norges klimamål for 2030 og 2050. Ifølge lovforslaget skal Norge redusere klimagassutslippene med minst 40 prosent i 2030 sammenlignet med 1990. For 2050 skal målet være en reduksjon av klimagassutslippene med 80 til 95 prosent sammenlignet med 1990.

Forslaget til den nye loven får støtte av Venstre og KrF, men miljøbevegelsen er ikke imponert. Generalsekretær Nina Jensen i WWF Norge sier til Dagens Næringsliv at lovforslaget er for likt det opprinnelige høringsforslaget.

–Det er for tynt. Den eneste forsterkingen vi kan se, er at klimamålet for 2050 er tallfestet slik det ble avtalt i budsjettavtalen mellom de borgerlige samarbeidspartiene i 2016, sier hun.

– Pinglete

Miljøpartiet De Grønnes Rasmus Hansson er enig i at forslaget er for svakt.

– Sammenlignet med Sveriges nye klimalov, som kom på plass for en måneds tid siden, er dette dessverre pinglete saker, sier han til avisen.

Sverige la fram et forslag til klimalov som er betydelig mer forpliktende enn Helgesens opprinnelige forslag, skrev NTB i februar. Forslaget legger opp til netto nullutslipp av klimagasser i Sverige innen 2045. Sverige skal kutte egne utslipp med minst 85 prosent fra 1990-nivå, mens de siste prosentene skal nulles ut ved at Sverige betaler for tilsvarende utslippskutt i utlandet.

Lavutslippssamfunn

Vidar Helgesen avviser kritikken fra miljøbevegelsen og opposisjonen og betegner lovforslaget som ambisiøst og en nyskapning i norsk rett.

– Norge skal bli et lavutslippssamfunn i 2050, og nå tallfester vi dette. Blant annet innføres det en syklus for gjennomgang av klimamål hvert femte år etter samme prinsipp som i Parisavtalen, sier Helgesen til NTB.

I 2020 og deretter hvert femte år skal regjeringen legge fram oppdaterte klimamål for Stortinget. Klimamålene skal ifølge lovforslaget utgjøre en progresjon fra forrige mål og fremme gradvis omstilling fram mot 2050.

Årlige rapporter

Stortinget skal også regelmessig få informasjon om statusen og framdriften i arbeidet for å nå klimamålene, og det skal rapporteres om hvordan regjeringen forbereder og tilpasser Norge til klimaendringene. Hvert år vil regjeringen redegjøre for Stortinget om utviklingen i blant annet klimagassutslippene, utslippsframskrivningene og gjennomføringen av lovfestede klimamål.

Ifølge Helgesen er lovforslaget fullt forenlig med at Norge oppfyller klimamålet for 2030 i samarbeid med EU. Loven er samtidig ikke til hinder for at klimamål kan gjennomføres sammen med EU også etter 2030.