På en drøy uke klarte den tyrkiske presidenten å hisse på seg store deler av Europa med sine uttalelser. Se ett knippe i videoen øverst. (Videoen er etterredigert 29. mars).
Folkeavstemningen i Tyrkia 16. april:– Erdogan er villig til å ofre forholdet til Vesten
– Tyrkias president er villig til å ofre forholdet til Europa på kort sikt, om det sikrer ham folkeavstemningen 16. april, «og en formalisering av makten han allerede har ranet», sier eksperter til ABC Nyheter.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
En av den tyrkiske presidentens livvakter fotografert under en av Erdogans taler. Foto: Murad Sezer / Reuters
Folkeavstemningen i Tyrkia 16. april dreier seg om flere grunnlovsendringer, som vil endre Tyrkias politiske system hvis de går gjennom.
– Det er svært jevnt løp nå, de fleste meningsmålinger ligger på vippen. Noen gir et ørlite overtak til nei-siden, sier førsteamanuensis Joakim Parslow ved Universitetet i Oslo. Han forsker på Tyrkias moderne historie.
Det nye systemet vil, dersom det går gjennom, ligne noe på presidentsystemene i USA og Frankrike, men med betydelig større makt til den tyrkiske presidenten, forklarer Parslow.
Partiet AKP («Rettferdighets- og utviklingspartiet»), som Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan tidligere ledet, har hatt makten sammenhengende siden 2002. Det er det suverent mest populære partiet i Tyrkias historie:
Gatemotiv fra Istanbul. Tyrkias president, Recep Tayyip Erdogan, på plakaten i bakgrunnen. De siste par ukene har tyrkiske politikere, ikke minst presidenten selv, vakt bestyrtelse i Europa med sine utspill. Foto: Ozan Kose / AFP
– Ved valget i 2015 fikk de for første gang ikke nok mandater til å danne flertallsregjering. Jeg tolker folkeavstemningen som et forsøk på å sikre makten for AKP i overskuelig fremtid, sier Parslow.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenLes også: Erdogan ber tyrkere i Europa få minst fem barn
Grepet strammet etter kuppforsøk
15. juli i fjor sommer forsøkte elementer i det tyrkiske militæret å kaste president Erdogan i et kupp. Regjeringen har i ettertid anklaget kupp-lederne for bånd til den sosiale og religiøse «Gülen-bevegelsen».
– Konsensus blant seriøse stemmer var at det definitivt var Gülen-tilhengere involvert i kuppet, men det er uenighet om hvorvidt bevegelsen var hovedaktøren. Det kan ha vært mer snakk om en koalisjon av Erdogan-motstandere, sier Parslow.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Førsteamanuensis ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk, Universitetet i Oslo, Joakim Parslow. Foto: UiO.
Kuppforsøket ble fulgt av en unntakstilstand og knallharde betingelser for blant annet journalister. En tredjedel av alle fengslede journalister og medieansatte sitter nettopp i tyrkiske fengsel, flertallet av dem venter på sin rettssak, ifølge Amnesty International.
Videre er mer 160 mediebedrifter stengt. Flere tusen medlemmer av et av de viktigste opposisjonspartiene, HDP, eller «Folkenes demokratiske parti», sitter fengslet.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Erdogan og AKP har mye makt til å forme den offentlige samtalen i forkant av folkeavstemningen, og kan passe på at ja-siden får mest taletid i media, sier Parslow.
– Det er rart at man ikke vet mer om hvem som sto bak kuppforsøket, et halvt år etter. Det kommer først og fremst av at tyrkisk etterforskning er politisk motivert, like mye som det er en genuin etterforskning av selve kuppforsøket. Den parlamentariske etterforskningskomiteen fikk lagt mange hindringer for sitt virke, fra regjeringens side, sier Tyrkia-forskeren.
Les også: Tyrkia truer med å sende 15.000 flyktninger til EU hver måned
Truet alle europeere
«Ja» eller «nei» i den tyrkiske grunnlovsavstemningen. Bildet er fra det tyrkiske konsulatet i Köln. Foto: Sascha Steinbach / EPA
Flere medlemsland i EU har nektet tyrkiske minister å drive valgkamp i disse landene foran folkeavstemningen i Tyrkia. De siste ukene har flere tyrkiske statsråder forsøkt å holde politiske møter blant tyrkiske borgere bosatt i europeiske land. Dette har enkelte steder ført til diplomatisk strid.
Artikkelen fortsetter under annonsenErdogan holdt onsdag i forrige uke en tale der han advarte europeere «mot konsekvensene» dette kunne få.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Hvis dere fortsetter å oppføre dere slik vil ingen europeer, ingen vestlig person, kunne gå trygt og i fred på gaten i morgen, sa han.
Onsdag i forrige uke ble det kjent at en diplomat og flere tyrkiske NATO-offiserer hadde fått innvilget asyl i Norge etter kuppforsøket i fjor. Tyrkia reagerte kraftig.
– Jeg tror Erdogans opptreden dreier seg om å skape skarpe skillelinjer mellom «hans» Tyrkia og resten av verden, for å samle tyrkere om seg før folkeavstemmingen. Jeg tror grunnlovsendringene er svært viktige for Erdogan, fordi de vil la ham formalisere makten han allerede utøver. Han er nok i overlevelsesmodus nå. Hvis han mister denne makten risikerer han rett og slett fengsel. På kort sikt er han villig til å ofre Tyrkias forhold til Vesten for å sikre sin makt, sier Parslow.
Artikkelen fortsetter under annonsen
Det tyrkiske flagget over landets konsulat i Köln. Foto: Sascha Steinbach / EPA
– Drømmen om fullt EU-medlemskap har nok Erdogan lagt midlertidig på hylla for ganske lenge siden.
Erdogan og hans parti har fått til en betydelig økning i den gjennomsnittlige tyrkers levestandard, med investeringer i sykehus, og brukt direkte overføringer til ulike deler av befolkningen.
– Mange har sine gode grunner til å være takknemlige overfor Erdogan, sier Parslow.
Mange i Tyrkia har også et relativt konservativt eller religiøst syn på livet, og ser på Erdogan som en av sine.
– Han er en religiøs fyr fra et fattig nabolag i Istanbul. Disse to tingene er viktig å ha i bakhodet. Et liberalt demokrati med grunnlovfestede begrensninger på presidentens makt blir nok for mange litt abstrakt, og kanskje en unødvendig luksus, sier forskeren.
Artikkelen fortsetter under annonsenLes også: Tyrkia kaller Norges ambassadør inn på teppet
Artikkelen fortsetter under annonsen– Formalisering av makt han har ranet
Parslows kollega ved institutt for kulturstudier, Einar Wigen, mener folkeavstemningen dreier seg om en «formalisering av makten Erdogan allerede har tilranet seg»:
Postdoc-stipendiat Einar Wigen ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk, UiO. Foto: UiO.
– I dag handler Erdogan allerede mot den etablerte grunnloven. Presidenten og hans støttespillere ønsker nå å endre grunnloven, slik at det de allerede gjør blir lovlig. De handler i strid med maktfordelingsprinsippet, som er del av den tyrkiske grunnloven slik den står, sier postdoktoren til ABC Nyheter.
Den tyrkiske presidenten er i utgangspunktet et symbolsk overhode, men går i dag utover denne rollen, mener Wigen.
– Erdogan omtaler seg som «leder for utøvende, dømmende og lovgivende makt», og det er det han ønsker å være, en rolle den nye grunnloven vil formalisere.
Wigen savner en prinsipiell diskusjon i Tyrkia om det politiske systemet som har fått utvikle seg, og som tyrkerne neste måned skal stemme over:
Artikkelen fortsetter under annonsen– Erdogan og AKP setter likhetstegn mellom folkeviljen og seg selv, og debatten om folkeavstemningen har blitt redusert til et spørsmål om å være «for eller mot Erdogan».
– Når det dreier seg om endring av grunnloven skulle man forvente de store prinsipielle diskusjonene i det minste var på bordet. Så vidt jeg kan se er det redusert kun til et spørsmål om formalisering av Erdogans makt, sier Wigen.
– Uformelt har han denne makten allerede.
Artikkelen fortsetter under annonsenLes også: Ordkrig mellom statsministrene i Nederland og Tyrkia
– Nikkedukker og spyttslikkere
Wigen er nølende med å bruke betegnelsen «diktatur» om den politiske situasjonen som nå utvikler seg i Tyrkia.
Tyrkiske borgere venter på å få avlegge sin stemme i folkeavstemningen ved det tyrkiske konsulatet i Zürich i Sveits. Foto: Ennio Leanza / EPA
– Med betegnelsen «diktatur» ser man som regel for seg en mer gjennomgripende stat enn den tyrkiske er i dag. Men i sitt forsøk på å oppnå slik makt har AKP rensket ut de fleste kompetente folk med integritet fra statsapparatet. Da sitter man igjen med nikkedukker og spyttslikkere, og det er en veldig dårlig måte å drive en stat. Man undergraver selvstendig tenking og initiativ utover det å holde mannen på toppen tilfreds. Det er negativt for et samfunn generelt, men også et regime, sier Wigen.
Artikkelen fortsetter under annonsenI dag kan det tyrkiske regimet med AKP-partiet i spissen fremstå litt som et klientsystem, der de områdene som støtter Erdogan typisk får direkte støtte, eller de som stemmer på ham får direkte hjelp – mathjelp og tilsvarende, forteller Wigen:
– Det kommer offisielt sett fra staten, men ved hjelp av partiorganisasjonen. Politisk lojalitet premieres i topp og i bunn, sier Wigen.
Forskeren tror Erdogan går seirende ut av avstemmingen;
– Men å spå om Tyrkia er en snarvei til å ta feil. Den som hadde sagt for fem år siden at situasjonen ville bli så ille som den er i dag ville bare fremstått som latterlig, sier Wigen.
Han mener den eksterne konteksten også er fullstendig endret, med mengden flyktninger fra Syria, og at Tyrkias tidligere allierte – som Hellas og Storbritannia, har spilt seg ut på sidelinjen i EU.
– Tyrkia har ikke blitt premiert for sin EU-tilpasning ikke på noen måte. Europa fremstår som en lite troverdig samarbeidspartner for Tyrkia om dagen, sier Wigen.
