Nesten 1.400 skoler er nedlagt siden 1986. Foto: Berit Roald / NTB scanpix Foto: NTB scanpix
VG: 1.390 skoler nedlagt i stillhet på 31 år
Uten noen form for sentralt vedtak om å fjerne små skoler har kommuner i Norge lagt ned 1.390 grunnskoler siden 1986. Senterpartiet tar sin del av ansvaret.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
VG har sammenstilt tall fra Utdanningsdirektoratet, Statistisk sentralbyrå og kommunene og sett på utviklingen siden kommunenes inntektssystem ble endret i 1986. Siden da er 1.391 skoler og grunnskoletilbud nedlagt og 772 nye grunnskoler startet. Mange kommuner velger å bygge ut større og sentrale skoler.
Senterpartiveteran Per Olaf Lundteigen ser skolenedleggelsene som en stille skolereform, uten noen form for sentral forankring eller vedtak, der hans eget parti ikke gjorde nok for å forhindre utviklingen. Når han plasserer politisk ansvar, legger han mesteparten på rødgrønne skuldre.
– Ap har i større grad enn Høyre hatt regjeringsansvaret lengst i denne perioden vi her snakker om. Men heller ikke Senterpartiet kan fritas for ansvar. Vi maktet ikke i regjeringsposisjon å reise noen sterk offentlig kritikk mot dette, sier han.
Han får støtte for utsagnet fra nåværende partileder Trygve Slagsvold Vedum.
Lundteigen anslår, uten å ville være kategorisk, at på barnetrinnet kan man tåle å gå ned til rundt 15 elever og likevel opprettholde en skole der alternativet er en reisetid på over en halvtime.
