– Norges forsvarsevne er mye dårligere enn det forsvarsledelsen vil innrømme

Foto: Ole-sverre Haugli/hæren/forsvarets Mediesenter / NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Eksperter på norsk forsvarspolitikk mener hemmelighold i forsvarssektoren er blitt et demokratisk problem og krever mer åpenhet.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Manglende transparens i forsvarssektoren er blitt et demokratisk problem, sier Ståle Ulriksen.

Han har fulgt norsk forsvarspolitikk tett i en årrekke, og er i dag lærer på Sjøkrigsskolen og forsker ved NUPI.

Dagsavisen har gjennom en rekke saker satt søkelyset på nedleggelsen av Sjøheimevernet (SHV) og kystradarkjeden i Nord-Norge. Nedleggelsen av SHV og avviklingen av Kystradar Nord ble vedtatt da langtidsplanen for Forsvaret ble behandlet i Stortinget før jul. Liv Signe Navarsete (Sp), som sitter i Stortingets utenriks- og forsvarskomité, uttalte at hun ikke vet noe om hva som skal erstatte kystradarkjeden og at saken knapt ble diskutert før nedleggelsen var et faktum. Ansatte i Forsvaret har også gått hardt ut i Dagsavisen og hevdet at de ikke får noen troverdige forklaringer på hvorfor Sjøheimevernet og kystradarkjeden legges ned eller hva som skal være erstatningen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Debatt: Omfattende nedbygging av forsvaret

– Lukket prosess

Ulriksen er ikke imponert over hvordan forsvarsledelsen begrunner sine prioriteringer og kutt.

– Det som er lagt fram av strategiske og operasjonelle betraktninger er tynne greier. Hele prosessen er veldig lukket. Selv for meg, som har jobbet med forsvarspolitikk i en årrekke, er det vanskelig å finne ut av hvordan de har tenkt og hva som er det økonomiske grunnlaget bak beslutningene.

Forskeren mener det har blitt mindre åpenhet rundt forsvarspolitikken de siste årene, og at det var «betraktelig bedre før».

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det kom godt fram i debatten etter at langtidsplanen ble lagt fram. Det hersker fremdeles sterk tvil om hvor store midler som egentlig er bevilget. Anslagene varierer med mange titalls milliarder. Det er en ganske stor forskjell.

Les også: Politiet og Forsvaret ute av stand til tilstrekkelig objektsikring

Artikkelen fortsetter under annonsen

Større forsvarsbudsjett i Sverige

– Medierådgivere og kommunikasjonsfolk

Han er heller ikke imponert over kunnskapsnivået til politikerne som vedtar endringene som forsvarsledelsen legger fram.

– Etter at Forsvarskomiteen ble lagt ned, har Stortinget behandlet langt færre saker som har med organiseringen av Forsvaret å gjøre. Det er også et problem at stadig færre politikere har egen erfaring fra Forsvaret, sier Ulriksen.

Oberstløytnant Tormod Heier, forsker ved Forsvarets høgskole, har etterlyst mer åpenhet lenge.

– Lite utfyllende og presis informasjon fra Forsvarsdepartementet har vært et vedvarende problem i mange år. Mye av informasjonen som stortingspolitikerne får fra Forsvarsdepartementet og forsvarsledelsen er vinklet av medierådgivere og kommunikasjonsfolk. Det gjør det vanskelig å komme til bunns i hva sakene egentlig handler om, sier oberstløytnanten og legger til:

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Ingen politikkområder skaper så mye usikkerhet og engstelse i befolkningen som hvordan Forsvaret brukes, og hvordan det utvikles for framtida. Det må åpnes opp for en mer kritisk debatt og mer innsyn. Avgjørelsene som tas må ha legitimitet og forankring i samfunnet. Det er veldig uheldig at det i de senere år har gått i motsatt retning, fordi det gir inntrykk av at sikkerhets- og forsvarspolitikken er et elitedrevet politikkområde som er for viktig for «folk flest».

Artikkelen fortsetter under annonsen

Han mener manglende åpenhet skyldes at Norges forsvarsevne har vært kritisk dårlig i lang tid.

– Forklaringen på at det er mer hemmelighold skyldes at vår forsvarsevne er mye dårligere enn det forsvarsledelsen vil innrømme. Det har vært en vedvarende forvitring i Forsvaret de siste 15 årene. Når det står så dårlig til, blir man mer forsiktig med å si ting høyt fordi man kan røpe hemmeligheter, sier Heier.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: – Driver et rent spill for galleriet

– Forsvaret må sikre seg mot smutthull

– Vil gjøre oss sårbare

Ulriksen har gått kraftig ut mot nedleggelsen av Sjøheimevernet og er bekymret for hvordan Norge skal greie å forsvare sin kyststripe i framtida.

– Leser man rapporten fra Forsvarssjefens fagmilitære råd, ser man tydelig at det er en gjennomgående nedprioritering av Forsvaret langs hele kysten. Jeg mener prioriteringene er helt feil militært sett. Den norske kysten kan i seg selv få stor strategisk verdi i en konflikt mellom NATO og Russland. Nå skapes det et strategisk tomrom som andre kan utnytte. Det vil gjøre oss sårbare.

Forskeren er også sterkt bekymret for landets forsvarsevne totalt sett.

– Hæren er altfor liten. Den er etter min mening under det man kan kalle kritisk masse, altså under nivået der det er noen som helst sammenheng mellom oppgaver og størrelse. Slik er det også delvis i Sjøforsvaret, og spesielt på kysten. På sjøen får vi etter planen bare ni kampfartøyer fra 2025 – fire ubåter og fem fregatter. Fregattene kan være svært viktige for å få fram forsterkninger, men de egner seg ikke godt til å slåss langs kysten. De er bygget for å være ute på det åpne hav. Fire ubåter er minst to for lite til at Norge kan klare å holde høy nok beredskap, sier Ulriksen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: - Vi får bare presentert det ene luftige forslaget etter det andre

Det svenske forsvaret gjenopptar kontakt med Russland

– Ikke råd til egne satellitter

Tormod Heier er også kritisk til regjeringens prioriteringer.

– Både denne og den forrige regjeringen følger en strategi som går ut på å investere i dyre og avskrekkende kapasiteter. Dette er en kostnadsdrivende omstilling. Alt som ikke støtter opp om de mest avanserte våpensystemene, gis mindre prioritet og vil gradvis bli nedlagt. Kanskje har ikke norske myndigheter andre valg om vi skal være på nivå med de beste i NATO. Men det er uansett en risikabel strategi som må diskuteres mer i offentligheten, sier Heier.

Han frykter at nedleggelsen av kystradarkjeden vil bety at Norge blir enda mer avhengig av USA og våre allierte.

– Hvis man skal satse på rombaserte overvåkingssystemer, tror jeg det blir vanskeligere for Norge å ta selvstendige beslutninger i nordområdene. Jeg kan ikke se at Norge har råd eller mulighet til å skyte opp egne satellitter i verdensrommet. Dermed blir vi mer prisgitt den informasjonen som eventuelt blir frigitt fra nære allierte, som USA. Sånt sett øker avhengigheten, noe som igjen forsterker det norske ønsket om å passe bedre inn i en amerikansk verktøykasse.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: – Et avtalebrudd

Forsvaret brukte millioner på "ubrukelige" traktorer

New Public Management

Ulriksen mener forsvarsbudsjettene har vært for trange gjennom mange år og at det derfor oppstår mange interne maktkamper innad i Forsvaret.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det er ingen av de spisse elementene Forsvaret har i dag som er overflødige. Da blir det veldig forståelig at alle kjemper for at deres egen våpen- og forsvarsgren skal overleve. For den enkelte avdeling er det verken Russland eller Taliban som er den største trusselen, men Forsvarsdepartementet og politikerne som tar beslutningene om hvem som skal overleve og hvem som skal legges ned.

Han mener politikerne nå må se på hele forsvarssektoren og hvordan den er skrudd sammen.

– Forsvarssektoren driftes i dag etter New Public Management-prinsipper. Det fører til desentralisering av ansvar. Når de ulike enhetene fremmer egne målsettinger og forholder seg til hverandre først og fremst gjennom internfakturering resulterer dette i målforskyvning og fordyrelse. Forsvaret får lite igjen for pengene. Man bruker altså markedsprinsipper der det ikke finnes et marked. Forsvarsgrenene kan for eksempel ikke finne husrom hos andre enn Forsvarsbygg, som eier alt av bygg og anlegg i sektoren. Avdelingene må bare betale det Forsvarsbygg krever. Man simulerer altså et marked. På godt norsk heter dette å leke butikk, sier Ulriksen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: F-16 koster fortsatt en milliard kroner i året

Ap vil bruke 2 prosent av BNP på forsvar

– Trengs en kraftig opprydning

Han hevder også at det er et problem at Forsvaret outsourcer for mange oppgaver, spesielt på vedlikehold – oppgaver han mener Forsvaret kunne gjort mye billigere selv.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det trengs en kraftig opprydding i forsvarssektoren som system. I dag er det veldig tungrodd og veldig fragmentert. Skal man øke den operative evnen må sjefene for de ulike forsvarsgrenene få større kontroll over sine ressurser, både bygg og anlegg, vedlikehold av våpen og utstyr og utdannelse av personellet. Her beveger hele sektoren seg fremdeles i feil retning, sier NUPI-forsker Ståle Ulriksen.

Dagsavisen har lagt fram kritikken for Forsvarsdepartementet. I et tilsvar skriver politisk rådgiver Audun Halvorsen følgende:

«Jeg deler på ingen måte disse beskrivelsene. Den nye Langtidsplanen for Forsvaret innebærer et betydelig økonomisk løft for Forsvaret og svarer på de fleste av de bekymringene som reises. Vi kjenner oss heller ikke igjen i påstanden om manglende åpenhet i forsvarsdebatten. Denne regjeringen har aktivt lagt til rette for og bidratt til en debatt med en helt annen åpenhet om reell tilstand og utfordringer i Forsvaret enn den forrige regjeringen. Det har heller aldri vært en bredere offentlig debatt, eller så mange debattinnlegg og redaksjonell omtale om Forsvaret i mediene som vi har sett de siste årene.»

(Artikkelen er først publisert i Dagsavisen)

Les også: – Vi vet ingenting

Halvparten av nordmenn vil ha nasjonal styring av forsvaret