HODEPLAGG: Bedrifter kan forby sine ansatte å bruke religiøse hodeplagg, mener EU-domstolen. Foto: Carina Johansen / NTB scanpix
EU-domstolen: Bedrifter kan forby ansatte å bruke religiøse hodeplagg
EU-domstolen mener det er greit at bedrifter forbyr sine ansatte å bruke synlige religiøse symboler som hijab eller kors på jobb. Det får Frp til å ville endre norsk lov.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
– Interne regler som forbyr synlig bruk av politiske, filosofiske eller religiøse symboler utgjør ikke direkte diskriminering, heter det i en kjennelse fra EU-domstolen tirsdag.
Dersom bedriften ikke har interne regler for dette, er det arbeidsgiverens ansvar å ta hensyn til kunder som ønsker at bedriftens tjenester skal utføres av arbeidstakere som ikke bærer muslimske hodeplagg, heter det i kjennelsen.
Domstolens kjennelse er et resultat av en sak der det belgiske sikkerhetsselskapet G4S Secure sa opp Samira Achbita fordi hun insisterte på å bruke hodeplagg.
Likebehandling
Domstolen konstaterer at G4S' interne regelverk henviser til bæring av politiske, filosofiske eller religiøse symboler. Regelverket behandler dermed alle selskapets ansatte likt ved at man har et generelt pålegg om nøytral bekledning, heter det i kjennelsen.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenAchbita ble ansatt som resepsjonist i selskapet i 2003. På den tiden forelå det en uskrevet regel om at de ansatte ikke kunne bære synlige symboler for sin politiske, filosofiske eller religiøse overbevisning.
Frp vil endre norsk lov
Erlend Wiborg (FrP) vil gi arbeidsgivere rett til å forby hijab på jobb. Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix
Arbeids- og sosialpolitisk talsmann Erlend Wiborg i Frp mener at konsekvensen av EU-domstolens beslutning må være at også norsk lovgiving må endres.
– At arbeidsgiver kan forby bruk av religiøse hodeplagg på jobb, som eksempelvis hijab, mener jeg burde være selvsagt. Dette har ingenting med diskriminering å gjøre, noe EU-domstolen også slår fast. Retten til å forby et plagg som hijab på arbeidsplassen bør også norske arbeidsgivere ha. Jeg vil ta initiativ til å endre loven slik at norske arbeidsgiver har denne retten, sier Wiborg til NTB.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenSlik det er i dag har norske arbeidsgivere lov til å stille krav om hvordan ansatte kan kle seg i arbeidstiden, men det ligger en avgrensning i denne retten når det kommer til bruk av religiøse hodeplagg.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Det bør ikke være noe i veien for at en arbeidsgiver tillater religiøse hodeplagg eller symboler, men dette er det arbeidsgiveren som skal bestemme. Når man er på jobb, representerer man sin arbeidsgiver – ikke seg selv, understreker Wiborg.
Les også: Frp-politikere sidestiller hijab med nazikostymer
Professor: – Påvirker ikke Norge
Professor og ekspert på europeisk rett Mads Andenæs sier kjennelsen ikke får noen umiddelbare konsekvenser for norsk praksis.
– Vi har egne bestemmelser for religionsfrihet og diskriminering i grunnloven og norsk rett. De vil gjelde uansett hva EU-domstolen sier, sier Andenæs til NRK.
Ifølge professoren hadde det vært noe annet dersom avgjørelsen hadde vært basert på EUs arbeidsrett og konkludert med at arbeidsgiverens forbud ikke var lovlig. Da kunne det blitt overført til Norge.
I september i fjor vedtok styret ved Blidensol sykehjem i Stavanger å nekte de ansatte å bruke religiøse eller politiske hodeplagg, som for eksempel hijab.
Artikkelen fortsetter under annonsenEn ansatt klaget inn styrets vedtak for likestillings- og diskrimmineringsombudet (LDO).
Ombudet vurderte sykehjemsstyrets vedtak om å nekte de ansatte å bære religiøse eller politiske plagg på jobb. Konklusjonen er at vedtaket er i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av etnisitet, religion og livssyn.
Les saken: Hijab-nekt på sykehjem er i strid med loven
