Meny

Nasjonalistisk fremgang i Nord-Irland

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Pro-britiske DUP beholder posisjonen som Nord-Irlands største parti like foran Sinn Féin, men unionistene mister flertallet i den regionale forsamlingen.

DUP (The Democrat Unionist Party) får 28 av de 90 setene, mens Sinn Féin får 27. Sammen har de to partiene, som er på hver sin side av den suverent viktigste skillelinjen i nordirsk politikk – for eller mot britisk styre – delt makten i årene siden Langfredagsavtalen i 1998 gjorde slutt på tiår med væpnet konflikt.

Valget ble holdt i et forsøk på å løse opp den politiske krisen som ble utløst da viseførsteminister Martin McGuinness fra Sinn Féin trakk seg i januar, noe som ført til at selvstyreregjeringen brøt sammen.

Selvstyret i Nord-Irland er basert på at makten skal fordeles slik at en side ikke kan overkjøre den andre. Samtidig har unionistene – de som er for britisk styre – hatt symbolsk flertall som de nå har mistet. Dersom de ikke klarer å bli enige om veien videre, kan Nord-Irland igjen bli styrt direkte fra London.

De to partiene sto også på hver sin side i brexit-saken, der DUP stemte for å gå ut av EU, mens Sinn Féin ville bli. Sinn Féin og andre på republikansk side frykter blant annet nye grensekontroller og begrenset bevegelsesfrihet når grensen mellom Irland og Nord-Irland blir en del av EUs yttergrense. I likhet med Skottland stemte Nord-Irland for fortsatt medlemskap i Den europeiske union.

(©NTB)

Populært