VALGFORSKEREN: – Hva blir de nye stemmekretsene til framtidas stortingsvalg? Foto: Morten Holm / NTB scanpix
Fylkessammenslåing:Aardal: – Store fylker kan bli bra for små partier
Tvangssammenslåinger av fylker kan ifølge professor Bernt Aardal svekke tvangspartiene ved årets valg, og styrke småpartiene når de er gjennomført.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Nyhetene om sammenslåing av 428 kommuner til 358, og lekkasjer som tyder på at landets 19 fylker blir slått sammen til ti regioner - begge deler delvis med tvang - kan få følger for det partipolitiske landskapet.
Det tror professor Bernt Aardal ved Institutt for statsvitenskap ved Universitet i Oslo.
En første virkning kan komme ved høstens stortingsvalg. En neste når fylkene er blitt slått sammen.
– Det vi har sett i flere fylkesting, er at de ikke er særlig begeistring for å bli slått sammen. I den grad man foretar sammenslåing på tvers av lokale politikeres mening, kan det gi et betent forhold fram mot valget. Hvor du kommer fra, betyr mye for mange, sier den kjente valgforskeren til ABC Nyheter.
– Det kan bli en belastning for de partiene som går inn for tvangssammenslåing. Omvendt har Sp vært på krigsstien lenge mot disse reformene, og Ap har gått imot tvangssammenslåing av kommuner, sier Aardal.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenLes også: 255 kommuner taper, 171 vinner på Sanners nye inntektssystem
Hvor skal vi velge stortingsrepresentanter?
På sikt en del ubesvarte spørsmål om hva som vil skje ved stortingsvalgene. Ett av dem er hva som skal være valgdistrikter. Nå er det fylkene som er rammen for stortingsvalg.
– Her må man finne ut om de nye regionene skal bli de nye valgdistriktene eller foreta andre inndelinger, sier Aardal.
– Blir de større regionene valgkretser, vil det få betydning for partiene. Hovedtendensen er at de mindre partiene vil komme bedre ut enn i dag. Det sier seg selv at når du får flere mandater, blir terskelen for mindre partier senket, framholder han.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenEndringer av valgkretser krever grunnlovsendring. Da må et vedtak fattes i to påfølgende stortingsperioder. Hvis et grunnlovsforslag fremmes nå, må det vedtas igjen etter 2017 og bli gyldig fra stortingsvalget i 2021.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Men i og med at inndelingen ikke er klar, er det usikkert. Da kan det bli 2025, sier Aardal.
Da regjeringen i fjor la fram sin stortingsmelding om regionreformen, gikk den inn for at de nye regionene skal være valgkretser ved fylkestingsvalg.
Men så langt er det ikke tatt stilling til om de nye regionene blir valgkretser også når vi skal velge representanter til Stortinget.
Hva som skal være valgkretser ved stortingsvalg, vil regjeringen utrede i en egen prosess, og komme med grunnlovsendringer som først vil slå ut etter 2025.
Senterpartiet markerte et ønske om å beholde dagens fylkesgrenser som valgdistrikter.
Ap går mot regionreformen
Ifølge NTB vil Arbeiderpartiet stemme mot den foreslåtte regionreformen.
– Høyre og Frp har ikke vært villige til å gi noen nye oppgaver til regionene. De har dessverre stemt mot Aps forslag til nye oppgaver. Vi vil derfor stemme imot når regjeringen vil tvinge fylker til å slå seg sammen, sier partileder Jonas Gahr Støre til NTB.
