Utkast til nytt Arbeiderparti-program:Ap vil satse på kraftforedlende industri - men lar kraft strømme ut av landet

Utvikling av norsk industri og arbeidsplasser i Norge var noe av det viktigste lederen av Arbeiderpartiet, Jonas Gahr Støre, og lederen av programkomiteen, Hadia Tajik, trakk fram da de mandag presenterte forslaget til Ap-program for kommende stortingsperiode.

Blant kulepunktene om hva Ap vil, står det å «Legge til rette for at fornybare energiressurser benyttes til videre utvikling av norsk kraftforedlende industri.»

Det skjer idet den kraftkrevende industrien står overfor trusselen om at konkurransefortrinnet med tilgang til billig, fornybar kraft, smuldrer bort.

Norge bygger nemlig stadig flere kraftkabler til utlandet - noe som gjør det mulig for kraftprodusentene å øke prisene ved å selge til utlandet.

I en fersk kraftmarkedsanalyse fram mot år 2030 skriver Norges Vassdrags- og Energidirektorat, NVE, at økt kraftutveksling med Europa vil bidra til høyere priser også i Norge.

Ikke flere kabler før 2022

– Hvor fornuftig er det da å bygge ut større kapasitet på utenlandskabler, Jonas Gahr Støre?

– Arbeiderpatiet har en formulering om vi vil åpne for kraftkabler der det er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Men vi vektlegger at kraft er en ressurs for norsk industri, sier han til ABC Nyheter.

Hva legger så Støre i «samfunnsøkonomisk lønnsomt»?

Svaret er at nye utenlandsforbindelser skal komme samfunnet som helhet til gode, og skal eies og driftes av Statnett. Arbeiderpartiet ønsker ikke privatisering av utenlandskablene, slik Høyre, Frp, KrF og Venstre fikk flertall for høsten 2016.

Nye mellomlandsforbindelser vil ofte kreve forsterkning og utbygging også av det innenlandske nettet. Dette betales av forbrukerne. Derfor bør også overskuddet fra mellomlandsforbindelser gå tilbake til forbrukeren, mener Ap.

Partilederen gjør klart at Ap ikke har planer om å bygge flere utenlandskabler enn dem som allerede er vedtatt. Det bygges nå to nye utenlandskabler til Storbritannia og Tyskland, og Ap vil vente til disse står ferdig i 2022 før de eventuelt vurderer nye prosjekter.

– Vil ikke større kabelkapasitet til utlandet i et fritt energimarked øke kraftprisene til norsk industri?

– Det er nettopp hensynet til kraftprisene som gjør at Ap ikke vil gå inn for nye kabelprosjekter i neste valgperiode, lyder svaret.

Les også: 75,1% av norsk strømforbruk i 2015 var fossil- og atmokraft

Stopper ikke IKT-innkjøp i India

Programutkastet, som skal behandles på partiets landsmøte i april, omtaler også «offentlig innkjøpsmakt» som middel til å oppnå sine må.

Det gjelder også på ett av de viktigste feltene Ap ser for seg, digitaliseringen av Norge.

– Vil Ap forhindre at offentlige innkjøpere, slik det skjer i stor stil i sykehusforetak og NSB, kjøper inn IKT-tjenester i utlandet og dermed flagger ut norske IKT-miljøer?

– Norge er del av en åpen økonomi. Vi har alltid kjøpt teknologi fra større markeder enn det norske. Men det er også viktig at offentlige innkjøp bidrar til å stimulere norske kompetansemiljøer og oppmuntrer til lærlingkontrakter og standarder, svarer Støre.

Digitaliseringen griper også inn i et annet punkt i programmet, nemlig forsvarspolitikk. Der går programkomiteen for øvrig inn for å øke forsvarsbudsjettet til 2 prosent av brutto nasjonalprodukt, slik Nato ønsker seg.

– Ser dere noen sammenheng mellom opptrapping av cybersikkerhet og det at Norge overlater stadig mer av utbygging av infrastruktur, som mobilnettet, til kinesiske Huawei?

– Vi har ikke satt det i sammenheng i dette programmet. Det som er viktig, er å ha kapasitet og kompetanse i Norge for å oppnå god cybersikkerhet, sier Hadia Tajik.

Artikkelen fortsetter under.

VIDEO: Her legges partiprogrammet fram.

Les også: Petter Stordalen og kraftselskaper tjener millioner på salg av fiktiv vannkraft

Offensive løfter til landbruket

På et annet viktig næringslivsfelt, landbruk, viser Ap offensive toner. Utkastet lover å stimulere til økt matproduksjon basert på norske ressurser, å stimulere til bedre jordvern og å innføre en lov om god handelsskikk. Det sistnevnte er ment å regulere handelsgigantenes store makt i verdikjeden, men er avvist av den sittende regjeringen.

Programutkastet går også inn for å redusere inntektsgapet mellom jordbruket og andre i samfunnet.

På spørsmål fra ABC Nyheter om ikke det motsatte var tilfellet da Ap sist satt i regjering, svarte partilederen at det ble gjennomført gode tiltak i de årene de satt i regjering.

En faktasjekk viser at Støre har rett - i kroner og øre fikk bøndene i gjennomsnitt større uttelling fra 2010-2014, enn andre yrkesgrupper.

Ifølge det som heter Totalkalkylen for landbruket økte årsinntektene i løpet av disse fire årene 83.800 kroner, mot 72.000 for industriansatte og 63.500 kroner for kommuneansatte.

Les også: Utvalg for grønn konkurransekraft overser «skitten» norsk vannkraft

Artikkelen er oppdatert