Omfordeling i inntektssystemet for kommunene i 2017:255 kommuner taper, 171 vinner på Sanners nye inntektssystem

Vanlige norske kommuner taper jevnt over på inntektssystemet regjeringen innførte i år for å oppmuntre til kommunesammenslåing. De største vinner.

Det går fram av ferske tall samfunnsøkonom Jan Mønnesland har beregnet, og som ABC Nyheter har fått innsyn i.

Nesten alle kommuner mellom 5000 til 25.000 innbyggere, 151 i tallet, taper på omleggingen, bare åtte vinner. Omfordelingen gjør at alle kommuner med mer enn 25.000 innbyggere får mer penger å rutte med.

De aller minste kommunene som ikke er egnet for sammenslåing, får også mer i denne omfordelingen. 78 kommuner som har færre enn 2000 innbyggere, vinner, 16 taper. Mellom 2000-5000 innbyggere er det 43 vinnere og 88 tapere.

Kommunene som har mer enn 100.000 innbyggere stikker av med 326 av de 579 millioner kroner som blir omfordelt.

JAN MØNNESLAND

Mannen bak tallene, er ingen hvemsomhelst. Mønnesland som nå er pensjonert, har bakgrunn fra SSB, Finansdepartementet og Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR), der han var forskningsleder.

Da Rattsø-utvalget i 1996 la fram sitt forslag til nye kostnadsnøkler i inntektssystemet, påviste Mønnesland feil. Han ble den gang brukt av kommunenes organisasjon KS til å vurdere Rattsø-utvalgets konklusjoner.

Les også: Småpartier taper ved kommunesammenslåing

– Skaper forskjell i velferdsytelsene

– Tallene viser en veldig sterk omfordeling av inntekter på lang sikt, som bidrar til sentralisering og kan svekke tilbudet i mange mellomstore kommuner, sier økonomiprofessor Bjarne Jensen, til ABC Nyheter.

Jensen har jobbet mye med spørsmål om kommunestruktur og er tidligere rådmann i Kristiansand og Bergen.

– Dess mindre penger kommuner får, dess mindre kan de yte. Omvendt – i byene kan de yte mer og skape flere arbeidsplasser, sier han om de naturlige virkningene av den nye pengeflyten.

– Meningen med inntektssystemet er å fordele inntektene sånn at tilbudene i kommunene skal bli mest mulig likeverdig. Nå viser Mønnesland, som er en av våre fremste eksperter på dette, at omleggingen straffer distrikskommunene, sier Jensen.

GIR FORSKJELL: – Kommunenes inntektssystem er ment å gi likeverdig tilbud over hele landet. Omfordelingen vil gi forskjeller, mener professor Bjarne Jensen. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter

Han er redd omfordelingen vil gi en permanent negativ effekt.

– Sp, SV og Ap har vært opptatt av at man ikke skal bruke inntektssystemet til å tvinge kommuner til å slå seg sammen. Det er det vi ser konturene av her, mener Jensen.

Les også: – Myte at kommunene er så små at de må slå seg sammen

Ufrivillige små får betalt

Ifølge Mønnesland, som søndag skal redegjøre for sine funn for et utvidet styre i Lokalsamfunnsforeningen, benytter regjeringen feilaktige beregninger i sin Kommuneproposisjon, som viser utslagene for kommunene. De undervurderer variabler på en måte som undervurderer utgiftsbehovene til små og spredtbygde kommuner.

Kommunene får sine frie inntekter fra to kilder: Rammetilskudd fra staten (44 prosent) og skatteinntekter (56 prosent). De frie inntektene utgjør 73 prosent av kommunenes samlede inntekter.

I 2017 ble noen av statens kriterier for beregning av rammetilskuddene endret. Nytt av året er blant annet at basistilskuddet til små kommuner som Jan Tore Sanner & co. mener er frivillig små, blir redusert.

Med «frivillig liten» mener myndighetene at den gjennomsnittlige reisetiden for 5000 mennesker til et nytt kommunesenter ikke skal bli for lang, dersom nabokommuner slo seg sammen, slik regjeringen ønsker.

Er avstanden for kort, reduserer staten nå basistilskuddet til kommunen.

Pengene staten sparer på den avkortingen, deles så ut etter andre kriterier, kriterier som ifølge Mønnesland gir ytterligere tap for små og spredtbygde kommuner.