– Vi vet skremmende lite om hva som virker

Magnus Hatlebakk er økonom og seniorforsker ved Christian Michelsens Institutt (CMI) i Bergen. Han har gjennom de siste 20 åra lest mye faglitteratur om utviklingsspørsmål. Men i november i fjor leste han mer enn vanlig – nesten døgnet rundt.

CMI-forsker Magnus Hatlebakk. Foto: Magne Sandnes /CMI

Oppdraget fra UD var klart, men omfattende: Gå gjennom de siste års forskning om utvikling og oppsummer hva forskningen sier om hva som virker.

Hatlebakk skulle finne svar på spørsmål som: Hva vet vi om den overordnede sammenhengen mellom bistand og utvikling? Hva vet vi om bistandens rolle for næringsutvikling? Hva vet vi om effekter av bistand til energi, helse og utdanning?

– Kan ikke si mye sikkert

Rapporten, Hva virker i utviklingspolitikken? En gjennomgang av forskningslitteraturen, ble klar i januar. Funnene fra flere hundre forskningsrapporter er komprimert ned til 53 sider. Så hva virker egentlig?

– Vi vet forbausende lite om hva som virker i utviklingspolitikken og effekten av bistand. Man skulle kanskje trodd at vi hadde god oversikt over dette etter mer enn 50 år med bistand og masse forskning. Men det har vi altså ikke.

– Så vi kan rett og slett ikke si så mye om hva som virker?

– Ikke så mye sikkert og i alle fall ikke på makronivå. Det forskes mye og vi har en del kunnskap, men samtidig er verden sammensatt og kompleks. Det er langt mellom det man kaller «robuste funn» - altså det vi kan være ganske sikre på.

Toppøkonomer helt uenige

Rapporten Hatlebakk har skrevet er en del av bakgrunnsmaterialet i regjeringens arbeid med den kommende stortingsmeldingen om utvikling.

Sammenhengen mellom bistand og utvikling er et av fire hovedtemaer i rapporten. Hatlebakk viser blant annet til at anerkjente økonomer har kommet til helt ulike konklusjoner når de har forsøkt å finne effekten av bistand på utvikling.

Les mer: Bistand gir økonomisk vekst

– Jeg tror forskjellen i hva de ulike forskerne finner handler mye om hva de legger vekt på. Jeffrey Sachs for eksempel er opptatt av helse. Få økonomer vil være uenige i at vaksiner virker. Trekker man generelle konklusjoner fra den typen analyser, så ender man opp med at bistand virker. Andre er mer opptatt av insentiveffekter: bistand trekker til seg mottakerlandenes beste hoder og så videre. Da blir bildet mer negativt.

– Effekten av bistand på økonomisk vekst er svært vanskelig å måle?

– Ja. Noen økonomer konkluderer med at det er en positiv sammenheng, andre er uenige. Selv er jeg skeptisk til at bistand har påviselige effekter på økonomisk vekst.

– Og uenigheten er minst like stor når det gjelder sammenhengen mellom bistand og redusert fattigdom?

– Det er veldig vanskelig å dokumentere en effekt på overordnet nivå, ja. Det finnes de som mener det er en sammenheng. Den danske økonomen Finn Tarp og hans medforfattere mener for eksempel at bistand tilsvarende 5 prosent av bruttonasjonalprodukt fra 1970 til 2007 ville gitt 15 prosent færre fattige i et gjennomsnittland. Men andre finner at bistand ikke har en påviselig effekt.

Presser ut lokal kapital

Hatlebakk har også gått gjennom det forskningen sier om effekten av bistand til næringslivet. Og igjen er bildet mer grått enn sort/hvitt. Det finnes eksempler på at støtte til private gründere har resultert i oppstart av bedrifter som har skapt arbeidsplasser og hatt positive ringvirkninger.

Mikrofinans kan gi positive effekter, men fører neppe til varige endringer. Støtte til veier, elektrisitet og annen infrastruktur er positivt, men å måle effekten er vanskelig. Næringslivsbistand til områder hvor det allerede finnes kapital har avgrenset effekt.

– Norske bistandspenger, via Norfund, har for eksempel støttet mye vannkraftutbygging i land som Brasil og Nepal. Dette er et felt hvor det ofte finnes privat kapital og det er en fare for at en utkonkurrerer lokal kapital. Men det er vrient, for vi vet jo ikke i hvilken grad norsk bistand presser vekk lokal kapital, sier Hatlebakk.

Forventet bedre helse-dokumentasjon

CMI-forskeren har også gått gjennom forskning som ser på effekten av bistand til helse og utdanning.

– Helse er et felt jeg ikke har jobbet så mye med, og jeg var sikker på at det blant annet ville være masse studier som dokumenterte den positive effekten av vaksineprogrammer i fattige land. Det var det ikke. Det er på en måte forståelig, vi vet at vaksiner fungerer fra medisinsk forskning. Men jeg hadde forventet at det fantes bedre dokumentasjon av de samfunnsmessige effektene av gjennomføring av programmer i stor skala.

Også den overordnede effekten av bistand til utdanning er det vrient å fastslå.

– Norge og andre bruker mye penger på bistand til utdanning og det er mange grunner til at det er bra. Men det er vanskelig å fastslå effektene av denne bistanden. For eksempel har giverne støttet et stort utdanningsprogram i Nepal. I den perioden har flere jenter begynt på skolen, og det er lett å tenke at det skyldes bistanden. Men samtidig har privatøkonomien til folk bedret seg kraftig, og de har fått råd til å sende jentene sine på skolen. Så vi vet egentlig ikke om det er bistanden som har ført til flere jenter på skolen.

Les også: Norge får mest norsk bistand også i 2017

– Ikke nok med gode intensjoner

– Så må vi bare akseptere at vi ikke har oversikt over effekten av milliardene vi bruker på bistand?

– Jeg er for bistand, men jeg synes vi bør være ærlige om at det er stor usikkerhet knyttet til effektene. Rent praktisk så mener jeg vi må bli langt bedre til å gjøre gode studier fra starten av i store bistandsprogrammer. Det er ikke nok å ha gode intensjoner og tro på effekten av det man gjør.

Hatlebakk mener man innen bistanden ofte er nøye på å dokumentere at man jobber effektivt, men ikke gode på å dokumentere effekten av det man gjør.

– Det bør bli bedre. Så hvis denne rapporten kan bidra til at vi bruker noe mer penger på å undersøke effektene av for eksempel bistand til næringsutvikling og utdanning så er det bra.

Les mer:

Bistand gir mindre makt enn før

Global bistand har nådd toppen

Saken ble først publisert hos Bistandsaktuelt.no.