Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Michael Sahlin, som har vært Sveriges ambassadør til Tyrkia, kaller situasjonen kaotisk.
– Det har vært i emning lenge og ble akutt da AKP mistet flertallet i valget i 2014. Man kan spørre seg hvorfor et land begår et sånt selvmål. De gir opp og går bevisst inn i et enmannsstyre, sier han til nyhetsbyrået TT.
Hadde 367 av 550 stemt ja, hadde grunnlovsendringene kunnet gå gjennom direkte, men ettersom det ble en mindre majoritet går forslaget til folkeavstemning. Det ventes å holdes i april, men datoen er ikke kjent.
Lovendringene er kontroversielle og innebærer blant annet at Erdogan kan gjenvelges sånn at han blir sittende til 2029, samt å avskaffe statsministerposten og plassere den utøvende makten hos presidenten og visepresidenten. Presidenten skal selv kunne utnevne og sparke ministre. Ifølge kritikere er risikoen at presidenten blir nærmest diktatorisk. Ifølge Erdogan selv skal endringene forbedre stabiliteten og forebygge at man igjen får problemer med svake koalisjonsregjeringer.
– Det Erdogan gjør nå er at han holder i gang en revolusjonerende atmosfære, med rettssaker mot kuppmakere, en kamp mot IS og en kamp mot PKK. Han snakker om en andre frigjøringskrig, sier Sahlin. (©NTB)
