Kornstrid i regjeringens jordbruksmelding:Høyre med første retrett fra regjeringens jordbruksmelding

KORNKONKURRANSE: Line Henriette Hjemdal (Krf), til venstre, fikk Høyres Ingunn Foss med på en første revers i regjeringens forslag til ny landbrukspolitikk. Det ser Odd Omland (Ap) ut til å være fornøyd med.
KORNKONKURRANSE: Line Henriette Hjemdal (Krf), til venstre, fikk Høyres Ingunn Foss med på en første revers i regjeringens forslag til ny landbrukspolitikk. Det ser Odd Omland (Ap) ut til å være fornøyd med. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter
Artikkelen fortsetter under annonsen

Høyres landbrukspolitiske talskvinne Ingunn Foss sier et viktig forslag for norske kornprodusenter bør endres i jordbruksmeldingen regjeringen har lagt fram.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Jeg er enig i at det høres rart ut og ikke stemmer med de innspillene vi har fått.

Det sier Høyres landbrukspolitiker Ingunn Foss om et viktig punkt i regjeringens stortingsmelding om ny jordbrukspolitikk, «Endring og utvikling - En fremtidsrettet jordbruksproduksjon», som landbruks- og matminister Jon Georg Dale (Frp) presenterte 9. desember 2016.

– Hvis alle i kornsektoren og våre konstruktive samarbeidspartier er enige om å beholde markedsordningene for korn slik de er i dag, tenker jeg at det antakeligvis ikke blir noen endring på det.

Det sa Foss på et stormøte om kornpolitikk arrangert av Norges Bondelag og Norske Felleskjøp i Oslo onsdag.

Saken som har utløst alarm blant norske kornprodusenter og deres organisasjoner, er forslaget i jordbruksmeldingen om å avvikle dagens markedsordning for korn.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Uttalelsen fra Høyres ansvarlige på feltet kommer dagen før Stortingets næringskomité torsdag starter arbeidet med jordbruksmeldingen.

Les også: Dale gir mer frislipp og fjerner målsetting for økologisk mat

Ønsker å avvikle markedsbalanseringen

Ordningen innebærer at samvirkeselskapet Norske Felleskjøp har plikt til å ta imot korn og ansvar for å sikre avsetningen fra alle landets kornbønder, store som små, nært eller fjernt, til de ønskede prisene som blir avtalt i jordbruksoppgjørene.

Felleskjøpene skal sørge for at det ikke blir ubalanse mellom produksjon og etterspørsel, dels ved å regulere importen eller lagre overskuddskorn.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Regjeringen skriver i stortingsmeldingen at den ønsker å avvikle markedsbalanseringen i kornsektoren, men la det statlige Landbruksdirektoratet overta noen av virkemidlene.

Les også: Lundteigen (Sp) og Frp-statsråd Dale ble enige om én ting

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Staten har ikke virkemidler

– Markedsordningen for korn er en grunnpilar i norsk landbruk, argumenterer imidlertid Norske Felleskjøp og samtlige andre aktører i kornbransjen i en fersk høringsuttalelse til stortingsmeldingen.

Uten den, vil ikke politikerne oppnå målsettingen om økt norsk matproduksjon. For da vil ikke alle kornarealer bli opprettholdt og man risikerer at husdyrproduksjon som nå foregår i distriktene, flyttes til gode kornområder.

– Vi opplever at det statsråd Dale nå driver med, er å ri noen politiske kjepphester, sa Kristelig Folkepartis Line Henriette Hjemdal på onsdagens kornkonferanse, og varslet klart at hennes parti vil forsvare dagens markedsordning for korn.

– Stortingsmeldingen sier at vi fortsatt skal ha målpris. Men det er det altså staten ved Landbruksdirektoratet som skal ta ut. Hvordan da, når staten ikke har mottaksplikt? spurte hun.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Landbruksdirektoratet har ikke redskapene til å sikre målprisen. KrF er ikke med på å endre markedsordningen for korn over til staten. Felleskjøpet har gjort en kjempejobb og næringen har lykkes i 15 år, sa Hjemdal.

Regjeringen kaller derimot dagens ordning for «gammel», noe Bondelagets generalsekretær Per Skorge kommenterte:

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Gammel? Den har vært her siden juli 2001.

Før den tid var det Statens kornforretning som kjøpte alt korn. Det redskapet har Stortinget altså avviklet.

Les også: Må kjøre traktor 1800 timer i året - fordi bruket er så stort

Regjeringen overprøver bransjen

Regjeringen begrunner sitt ønske om endring med at det trengs en mer «uavhengig» markedsregulator enn Felleskjøpene, som eies av bøndene. Stortingsmeldingen omtaler klager fra en av aktørene i fjor, men oppsummerer selv at en samlet kornbransje etter at praksisen ble korrigert, går inn for å beholde markedsordningen som nå, med Norske Felleskjøp i rollen som regulator.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Regjeringen fastholder likevel at tilliten til Norske Felleskjøp er svekket blant de uavhengige kornkjøperne, som altså ønsker å beholde Felleskjøpene.

Nå varsler Høyres ansvarlige politiker på landbruksområdet altså en mulig retrett på dette punktet.

– Ingunn Foss ga uttrykk for usikkerhet om det forslaget regjeringen har lagt fram siden en samlet bransje er uenig. Tiden vil vise om hun får tilslutning i sin stortingsgruppe, sier Anne Jødahl Skuterud, leder i Norske Felleskjøp til ABC Nyheter.

Regjeringen skriver selv i sin stortingsmelding at «En avvikling av markedsbalanseringen vil føre til økt prisfluktuasjon og redusert avsetningssikkerhet for primærprodusent. ...

En fullstendig avvikling vil for noen sektorer over tid føre til lavere norsk matproduksjon og økt sentralisering, i strid med Stortingets mål for landbruket.»

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Opposisjonen kritisk til Dales landbruksmelding

Matematisk spagat om inntekt

Bondelagets Per Skorge slo på møtet fast at inntekt er det viktigste virkemiddelet for å nå målene i landbrukspolitikken.

Jordbruksmeldingen varsler også et ønske om at bønder skal ha en prosentvis lik inntektsutvikling som resten av befolkningen.

Men det innebærer at gapet mellom inntektene i landbruket og resten av samfunnet stadig vil øke i kroner og øre år for år, fordi utgangspunktet er lavere for bondeinntektene.

Tidligere har Høyre vært med på en enstemmig merknad i Stortingets næringskomité om at inntektsgapet skal reduseres.

– Står du og Høyre fast på at inntektsgapet skal reduseres, Ingunn Foss?

– Den merknaden inneholder at inntektsmålet ligger fast. Jeg tenker at gapet allerede er i ferd med å tettes, sier Foss og viser til at jordbruket i 2015 fikk en inntektsvekst på 13 prosent.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Men rent matematisk er det en selvmotsigelse å si at samme prosentvise vekst skal gi utjevning. Med samme prosentvise vekst vil gapet øke, ikke minske?

– Ja, det kan du si. Men det er klart at inntektsmålet for oss beregnet i prosentvis, er det som ligger fast. Den komitémerknaden som vi ble enige om, om å tette inntektsgapet, betyr ikke automatisk krone for krone, sier Ingunn Foss.

Forhistorien

Den overordnede politikken for landbruket har den siste perioden blitt fastsatt i Stortingsmelding nr. 19 som ble lagt fram av landbruksminister Kåre Gjønnes (KrF) i Bondevikregjeringen i desember 1999.

Deretter fulgte den rødgrønne regjeringens Stortingsmelding nr. 9 lagt fram av landbruks- og matminister Lars Peder Brekk (Sp) i desember 2011.

Så kom altså Solberg-regjeringens forslag til ny jordbrukspolitikk, som Stortingets næringskomité etter planen skal si sitt syn på første uka i mars.

Les Stortingsmelding 11 (2016-2017) Endring og utvikling - En fremtidsrettet jordbrukspolitikk

Les kommentar: Sylvi Listhaugs politiske mesterstykke