Nye rekorder i både hogging og vern av skog

Skogeierne solgte 10,43 millioner kubikkmeter (m3) tømmer til skogindustrien i 2016. Det er det nest høyeste volumet siden 1920-tallet og bare 100.000 m3 under rekordsesongen 1989/90, ifølge Landbruks- og matdepartementet.

– Dette er gledelige tall som viser at den norske skognæringen går i riktig retning, sier landbruks- og matminister Jon Georg Dale (Frp) til ABC Nyheter.

Hogges mest i Hedmark

Vernede områder i 2016.

Det ble hogget mest skog i Hedmark. Fylket står for nesten 30 prosent av alt volumet alene. Oppland følger etter med 13 prosent og Buskerud med 10.

Det hogges minst på Vestlandet og i Nord-Norge. Derimot økte hogsten mest i Hordaland.

Landbruks- og matministeren mener det ligger eventyrlige muligheter for framtiden i både norsk treindustri og i norske skoger. Det er kollega klima- og miljøminister Vidar Hegesen (H) enig i:

– Nær halvparten av alle truede arter i Norge lever i skog, og for de fleste av disse artene er skogbruk hovedtrusselen. Vern av skogområder er et effektivt tiltak for å sikre disse artene, sier han til ABC Nyheter.

Og derfor har Helgesen også sørget for å fått vernet 68 skogområder, hvorav 62 områder er frivillig vernet og 6 områder var offentlig eid skog. Totalt ble det dermed vernet 118 kvadratkilometer produktiv skog.

Bikket tre prosent vernet

Nesten all vernet skog er privateid skog der skogeierne i stedet for å gå til skogindustrien, har fått erstatning fra staten.

– Jeg håper private skogeiere fortsatt vil tilby viktige skogområder for vern, slik at vi kan nærme oss målet om ti prosent skogvern, sier Helgesen til ABC Nyheter.

Departementet opplyser om at interessen for frivillig vern har økt de siste årene, og at det arbeides med et stort antall områder med sikte på ytterligere vern de kommende årene. En opptrapping i vernearbeidet er nødvendig ettersom Stortinget nylig vedtok et mål om at ti prosent av skogsarealet i Norge skal vernes.

Med fjorårets nye områder vernet ligger prosentandelen nå på like over tre prosent av produktivt skogsareal.

– Vi i WWF jubla og feira at Norge nådde milepælen 3 prosent skogvern i desember i fjor. Det har vært en veldig lang vei å øke skogvernet fra 2 til 3 prosent, og det har gått i sneglefart i mangel av penger på skogvernbudsjettet. Da er det godt å kunne glede seg over alle områdene som faktisk nå er sikret for all framtid, sier skogbiolog i WWF, Trude Myhre, til ABC Nyheter.

Når ikke målet før i 2043

Samtidig forteller Myhre at hun alltid er flau over å være norsk når hun møter kolleger fra andre land. Norge ligger nemlig fremdeles langt etter andre land når det gjelder vern av skog. Hun påpeker at mange av verdens fattigste land har vernet mye mer skog, og at Norge gjerne krever at regnskogslandene skal verne 20 prosent av sin skog når vi gir dem penger til skogbevaring.

– Det bekymrer meg at skogvernbudsjettet fremdeles ikke er høyere enn 442 millioner for 2017, med det nivået når ikke Norge Stortingets mål om 10 prosent skogvern før i 2043. Det er altfor sent, med rekordhogst hvert år er det ikke lenge før all gammelskogen er borte, sier Myhre.

Hun mener at Høyre ikke har klart å følge opp valgløftet om å øke skogvernbudsjettet mer enn de rødgrønne.

– Særlig med ny hogstrekord de siste åra ser det mørkt ut for at miljøminister Vidar Helgesen skal klare å redde våre aller siste gammelskoger før landbruksminister Jon Georg Dale har subsidiert hogst og skogsbilveier inn i dem, foreslår skogbiologen.

Helgesen påpeker at de faktisk har brukt mer på skogvern enn sine forgjengere.

– Vi har på fire år bevilget totalt 1489 millioner kroner til skogvern. Det er 184 millioner kroner mer enn forrige regjering gjorde på sine åtte år. Vi har altså mer enn doblet satsingen på skogvern, sier han.

Står ikke på skogeierne

Helgesen og Myhre er like overbevist om at skogvernmålet kan nås med frivillig skogvern.

– Jeg heier på alle de fantastiske private skogeiere over hele landet som står i kø for å frivillig verne sine skoger. Miljøminister Vidar Helgesen er i en unik situasjon og kan øke skogvernet totalt uten konflikt. Det er ikke skogeierne det står på, det eneste som mangler er pengene – for å sikre raske verneprosesser og rettferdig erstatning til grunneierne. Konfliktene rundt hogst av verneverdig skog i Krødsherad ville aldri oppstått om det hadde vært penger til å verne den i 2011, fastslår Myhre.

Les alt om skogen i Krødsherad:

Ber myndighetene punge ut for å stoppe hogst i verneverdig område

Skogeier avviser frivillig vern av skogen

Fant nye truede arter i skogen som skal hugges

Krødsherad kommune nekter å stoppe hogst i verneverdig skog

– Jeg vil takke skogeiere som verner en del av skogen sin. De bidrar til at vi kan nå både nasjonale skogvernmål og internasjonale mål for naturmangfold. Gjennom samarbeidet oppnår vi økt skogvern, respekt for privat eiendomsrett og mindre konflikter, sier ministeren.

Han peker på at det nå er langt færre konflikter.

– På 1990-tallet var konflikter mellom myndigheter og skogeiere ofte en del av skogvernet. Dette er nå historie. Norges skogeierforbund tok høsten 2002 initiativ til et samarbeid om frivillig vern av privateid skog. Etter fjorten års samarbeid har vi nå vernet 350 skogområder gjennom dette samarbeidet, sier han.

Flere områder er planlagt vernet

Ifølge departementet er det i 2017 planlagt vern av en rekke privateide skogområder ved frivillig vern, men også vern av skogområder på statsgrunn blant annet i Nordland og i Troms. Antall skogverneområder i 2017 er ikke avklart.

– I 2017 planlegger vi vern av en rekke skogområder, både ved frivillig vern av privateid skog og ved vern av offentlig eid skog, sier Helgesen.

Skogvern de siste årene:

2016: 68 skogområder vernet, hvorav 62 områder frivillig vern og 6 områder offentlig eid skog. Totalt vernet 118 kvadratkilometer produktiv skog.

2015: 75 skogområder vernet, hvorav alle var frivillig vern og ingen områder offentlig eid skog. Totalt vernet 174 kvadratkilometer produktiv skog.

2014: 83 skogområder vernet, hvorav 79 områder frivillig vern og 4 områder offentlig eid skog. Totalt vernet 118 kvadratkilometer produktiv skog.