Donald Trump innsettes fredag: Hva kan verden vente?

USAs neste president, Donald Trump, under en pressekonferanse i Trump Tower i New York onsdag denne uken.
USAs neste president, Donald Trump, under en pressekonferanse i Trump Tower i New York onsdag denne uken. Foto: Evan Vucci / AP
Artikkelen fortsetter under annonsen

Fredag 20. januar tas Donald Trump i ed som USAs neste president. – Jeg tror Trump vil forsøke å få til en ny start med Russland, sier førsteamanuensis Terje Knutsen.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hvilke endringer vil den kommende amerikanske regjeringen gjøre i USAs utenrikspolitikk? ABC Nyheter spurte førsteamanuensis Terje Knutsen ved Institutt for sammenliknende politikk, Universitetet i Bergen.

Trump har nominert Rex Tillerson til utenriksminister i sin kommende regjering.

Trumps utpekte utenriksminister Rex Tillerson under senatshøringen i Washington onsdag. Foto: Steve Helber / AP
Trumps utpekte utenriksminister Rex Tillerson under senatshøringen i Washington onsdag. Foto: Steve Helber / AP

– Tillerson er en ganske interessant mann, som nok imponerte en god del mennesker i Senatshøringene for kandidatene til Trumps regjering denne uken. Han virker som en god og habil person for posten. Han har også personlig gode forbindelser med Russland, for gode mener enkelte, sier Knutsen til ABC Nyheter.

Tillerson kommer til statsrådsposten fra stillingen som toppsjef i verdens største private petroleumsselskap, ExxonMobil.

– Som toppleder i et så stort globalt selskap er man i stor grad også diplomat, sier Knutsen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
Forholdet mellom Russlands president Vladimir Putin (t.v.) og USAs president Barack Obama (t.h.) var noe kjøligere enn forholdet mellom Trump og Putin ventes å bli. Foto: Anatoly Maltsev / EPA
Forholdet mellom Russlands president Vladimir Putin (t.v.) og USAs president Barack Obama (t.h.) var noe kjøligere enn forholdet mellom Trump og Putin ventes å bli. Foto: Anatoly Maltsev / EPA

– Det vil komme endringer under president Trump, men jeg tror for eksempel utnevnelsen av Tillerson som utenriksminister peker mot at endringene vil være gjennomtenkte, ikke bare Twitter-basert.

Les også: Trump lover «veldig, veldig elegant» innsettelse

Forholdet til Russland

I et brev til Trump i desember ba Russlands president Vladimir Putin om et «kvalitativt nytt nivå av samarbeid» mellom USA og Russland internasjonalt.

– Jeg tror Trump vil forsøke å få til en ny start med Russland, der Tillerson kan være en god person å ha med på laget, sier Knutsen.

Forskeren tror det første toppmøtet mellom Putin og Trump vil komme relativt raskt etter tiltredelsen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Trump vil revurdere sanksjonene mot Russland

– Nå har vel til og med Trump innrømmet at det ser ut til at russerne sto bak hackingen av e-postene til demokratene som ble lekket under valgkampen. Men alle forsøker vel å hacke alle hele tiden. Det spesielle var måten det kom ut i media, via WikiLeaks. WikiLeaks har ikke sagt noe om kilden, men amerikansk etterretning mener det er overveiende sannsynlig at russerne sto bak.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Trump: – Bare tullinger er mot et godt forhold til Russland

Kinesiske mudderprammer omkring Mischief-revet ved de omstridte Spratlyøyene i Sør-Kinahavet. Bildet er tatt av et amerikansk overvåkingsfly i mai 2015. Foto: å© Handout . / Reuters / Reuters
Kinesiske mudderprammer omkring Mischief-revet ved de omstridte Spratlyøyene i Sør-Kinahavet. Bildet er tatt av et amerikansk overvåkingsfly i mai 2015. Foto: å© Handout . / Reuters / Reuters

Samtidig som det ligger an til tøvær med Russland har både Trump og Tillerson allerede før de kommer til makten lagt seg ut med Kina. I desember vakte det kinesisk harme at Trump valgte å ta imot en telefon fra Taiwans leder Tsai Ing-wen. Fredag advarte kinesiske medier om at «USA risikerer krig» hvis landet forsøker å blokkere Kinas adgang til øyer i Sør-Kinahavet, som de mener Tillerson hintet om under Senatets høring om hans kandidatur: Kinesiske medier med krigsadvarsler til USA

Frihandel

Trump har også vært kritisk til flere andre store handelsavtaler, for eksempel Trans-Pacific Partnership (TPP), mellom tolv land rundt Stillehavet.

Førsteamanuensis Terje Knutsen. Foto: UiB.
Førsteamanuensis Terje Knutsen. Foto: UiB.

– Denne vil nå neppe vil bli innført. Trump ønsker heller å satse på bilaterale handelsavtaler, der det blir særlig viktig å styrke forholdet til Japan og Sør-Korea, sier forskeren

Artikkelen fortsetter under annonsen

Tillerson har for øvrig uttalt at han ikke har noe mot Stillehavsavtalen TPP, som Trump går imot (se under). Også andre nyoppnevnte ministre og rådgivere i Trumps regjering har kommet med uttalelser i strid med sjefens uttrykte linje: Trumps betrodde inntar motsatte ståsteder

Artikkelen fortsetter under annonsen

Også den europeisk-amerikanske frihandelsavtalen Transatlantic Trade and Investment Partnership (TTIP) ligger an til å bli skrotet under Trumps administrasjon.

Globalt mener førsteamanuensis Knutsen å se en trend mot mer nasjonalisme og mer proteksjonisme.

BREXIT: Det kom som et sjokk på flere da britiske velgere med knapt flertall gikk inn for å forlate EU i fjor sommer. Foto: Robin Millard / AFP
BREXIT: Det kom som et sjokk på flere da britiske velgere med knapt flertall gikk inn for å forlate EU i fjor sommer. Foto: Robin Millard / AFP

– I forlengelsen av det kommer kanskje en trend mot flere bilaterale avtaler, istedenfor avtaler mellom større grupper av land. I flere land har det kommet en reaksjon mot globaliseringen. Den har skapt mange vinnere de siste årene, men også tapere, ikke minst innad i Vesten, sier forskeren.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Samtidig har det kommet en reaksjon mot det mange mener er en manglende kontakt mellom de politiske elitene og velgerne. Velgerne gjør opprør i land etter land, og man kan si det var det som skjedde da amerikanerne valgte Trump, eller da britene gikk inn for Brexit.

– Vi ser lignende tendenser flere steder i Europa. Det politiske lederskapet sliter med å finne gode svar på denne utfordringen, og det er en utvikling vi står midt oppe i, der det er vanskelig å spå om utviklingen.

Les også: – Forventer økonomisk vekst under Trump

– Opptrapping mot IS

Knutsens kollega ved Institutt for sammenliknende politikk, Hilmar Langhelle Mjelde, er forsker II og har USA som et av sine felt. Han svarte på ABC Nyheters spørsmål via e-post:

– Hva er de viktigste endringene du forventer ved amerikansk utenriks- og innenrikspolitikk etter Trumps tiltredelse?

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
Forsker II Hilmar L. Mjelde ved Institutt for sammenliknende politikk, Universitetet i Bergen. Foto: UiB.
Forsker II Hilmar L. Mjelde ved Institutt for sammenliknende politikk, Universitetet i Bergen. Foto: UiB.

– Utenrikspolitikk: opptrapping av kampen mot IS og opprustning av militæret, som er svekket etter 16 års krigføring i Midtøsten. Trolig mer eksplisitte krav om motytelser fra allierte, skriver Mjelde.

– Innenriks: satsing på infrastruktur, helsereform, mer proteksjonistisk handelspolitikk, bygging av Mexico-mur.

– Hvordan kan vi vente at Trump vil skille seg fra tidligere presidenter?

– Først og fremst i måten han kommuniserer utad på, det som kalles «det retoriske presidentembetet». Han kommer til å kommunisere mer direkte selv, via twitter, heller enn via en stor kommunikasjonsstab.

– Hvilke modererende krefter ligger i det amerikanske politiske system som kan gjøre at Trump må legge bånd på visse av sine krav?

– Masse treghet er bygget inn i systemet. Kongress- og domstolene har grunnlovsfestede sanksjonsmuligheter, desentraliserte partier som er vanskelig å lede, byråkratiet kan sette seg på bakbeina, interessegrupper som mobiliserer mot ham. USA er et «vetokrati».

Artikkelen fortsetter under annonsen

– På hvilke områder har presidenten mest «egenrådig» makt og innflytelse?

– Gjennom såkalt unilateral eksekutivmakt. Altså at han kan instruere byråkratiet til å iverksette en del moderate reformer, uavhengig av kongress. Han har også større handlefrihet utenriks, men presidenter prioriterer innenrikssaker i første periode

– Hva ved Trumps politikk og avgjørelser vil du følge med størst interesse den første tiden?

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Om han virkelig klarer å få politikken sin vedtatt – om han er så god til å forhandle som han sier. Er han like god som Lyndon B. Johnson var, kan han sette USA på en helt ny kurs, i alle fall innenriks, skriver Mjelde avslutningsvis.

Les også: Øystein Olsen frykter store land blir mer «seg selv nok»

Blir det en mur?

Amerikanske grensevakter patruljerer grenseelva Rio Grande mellom USA og Mexico, på jakt etter ulovlige innvandrere 5. januar i år. Foto: John Moore / AFP
Amerikanske grensevakter patruljerer grenseelva Rio Grande mellom USA og Mexico, på jakt etter ulovlige innvandrere 5. januar i år. Foto: John Moore / AFP

Et av Trumps valgkampløfter var byggingen av en grensemur mot Mexico. Førsteamanuensis Terje Knutsen tror USAs naboland må belage seg på at den blir ihvertfall delvis oppført, om enn i form av et gjerde enkelte steder.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Mexico har enorme interne problemer. De ønsker heller ikke strømmen av migranter fra Mellom-Amerika, gjennom Mexico og videre til USA, sier forskeren.

Samtidig foregår det en intern krig i landet, mellom myndighetene og narkokartellene, der blir mange tusen blir drept hvert år.

Papirløse migranter nær grensen mellom USA og Mexico, 5. januar 2017. Antall migranter som ulovlig tar seg inn i Rio Grande-dalen i delstaten Texas har steget i ukene frem mot Trumps tiltredelse. Foto: John Moore / AFP
Papirløse migranter nær grensen mellom USA og Mexico, 5. januar 2017. Antall migranter som ulovlig tar seg inn i Rio Grande-dalen i delstaten Texas har steget i ukene frem mot Trumps tiltredelse. Foto: John Moore / AFP

– Meksikanske myndigheter frykter nok at dersom flyktningestrømmene stanser opp i Mexico vil det kunne føre til økt ustabilitet innenriks.

USA og Mexico har en 3201 km lang grense til lands.

– Det er fysisk mulig å bygge en mur nesten ingen vil komme gjennom. Et eksempel er muren israelerne har bygget mot de palestinske territoriene. Men sistnevnte er liten i forhold til muren eller grensegjerdene Trump har foreslått. En fullstendig grensemur vil koste milliarder av dollar å bygge, bemanne og vedlikeholde. Og det skal mye til for at den stenger tilgangen helt, sier Knutsen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

En annen bekymring for Mexico er Trumps uttalelser om NAFTA, den nordamerikanske frihandelsavtalen, som han ønsker å reforhandle.

– Det vil kunne få store økonomiske konsekvenser for Mexico, som har nytt godt av at mange amerikanske bedrifter har flyttet produksjonen sin dit på jakt etter billigere arbeidskraft, sier Knutsen.

Iran og Israel

Irans anlegg for urananriking like utenfor byen Isfahan. Arkivfoto fra mars 2005. Foto: Vahid Salemi / AP
Irans anlegg for urananriking like utenfor byen Isfahan. Arkivfoto fra mars 2005. Foto: Vahid Salemi / AP

Trump har også vært sterkt kritisk til avtalen USA, de andre permanente medlemmene av FNs sikkerhetsråd og EU inngikk med Iran i 2015. Målet med avtalen er å hindre Iran i å bli en atomvåpenmakt. Trump har kalt den «en av de dummeste avtalene noensinne».

– Trump har ikke sagt så mye om et alternativ, men har vært sterkt kritisk til avtalen som foreligger. Jeg tror ikke det vil skje så mye på kort sikt, men det er nok et område der USA vil endre politikk, sier Knutsen.

– Frykten er at Iran vil utvikle atomvåpen, og bruke dem mot Israel. Israel har tidligere foreslått å bombe anrikningsanleggene. Både George Bush og Barack Obama har som amerikanske presidenter lagt ned veto mot et slikt angrep. Dette spørsmålet vil bli mye diskutert i Det hvite hus i månedene fremover.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Der vil nok også den nye utenriksministeren, Tillerson, spille en avgjørende rolle. Han fremstår som en god og kanskje modererende kandidat.

For Israel vil det nok i utgangspunktet være positivt med Trump som president, tror førsteamanuensisen. Han har blant annet foreslått å flytte den amerikanske ambassaden fra Tel Aviv til Jerusalem, noe få andre land vurderer siden sistnevnte er et sterkt omstridt symbol, og anses som hovedstad også for palestinerne.

– Man vil få en mer Israel-vennlig administrasjon enn de foregående åtte år, sier Knutsen.

Det har også kommet frem i media at forholdet mellom Obama og Israels statsminister Benjamin Netanyahu har vært anstrengt i perioder.

– At USA avsto fra å stemme om de israelske bosetningene i FN like før jul kan nok betraktes som et «takk for sist» fra Obama til Netanyahu, sier Knutsen.

Les også:

Tillerson kan utfordre Trump på flere felt

Britisk agent bak Trump-rapport gjemmer seg

– Alvorlig konflikt mellom Trump og etterretningen