1.000 dager siden skolejenter ble bortført i Nigeria

Massebortføringen opprørte en hel verden og gjorde ekstremistgruppen langt mer kjent internasjonalt. Da Nigerias forrige regjering ikke lyktes med å få jentene raskt tilbake, oppsto bevegelsen Bring Back Our Girls, som blant annet fikk støtte fra USAs førstedame Michelle Obama på sosiale medier.

I oktober forhandlet myndighetene fram en frigivelse av 21 av jentene fra Chibok. En jente ble reddet i et militært angrep på en ekstremistleir i november, og noen har klart å rømme på egen hånd. Men selv om de er ute av Boko Harams klør, er de ikke frie, men holdes under oppsyn av myndighetene.

Dette har ført til kritikk fra flere advokater og menneskerettighetsgrupper, men myndighetene sier jentene får medisinsk og psykiatrisk behandling. President Muhammadu Buhari har også lovet at jentene skal få den beste skolegangen som er mulig.

Andre hevder myndigheten ikke vil at jentene skal fortelle om tabber begått av militæret i forsøk på å få dem fri. Fredag kom Bring Back Our Girls med kritikk mot at regjeringen ikke har klart å få fri de 196 jentene som fortsatt holdes fanget. Amnesty ber myndighetene doble innsatsen og mener bortføringen kan være en krigsforbrytelse.

– Denne dystre merkedagen er en påminnelse om ikke bare Chibok-jentenes forsvinning, men også alle de andre personene – inkludert mange barn – som holdes av Boko Haram på gruppens skjulesteder rundt i landet. Disse bortføringene og andre angrep på sivile, må ta slutt, sier fungerende landsjef for Amnesty International i Nigeria, Makmid Kamara. (©NTB)