Rekordhøy bruk av midlertidig opphold for enslige asylbarn

Stortinget forkastet i fjor regjeringens asylforslag om økt midlertidighet for alle asylbarn.

– De er dårlig utredet, slaktes av en rekke høringsinstanser og bryter med internasjonale konvensjoner og rettsstatsprinsipper, sa Venstre-leder Skei Grande om Listhaugs første utkast til innstramninger.

– Vi støtter ikke nye forslag som har liten effekt på tilstrømningen, og som er til hinder for god integrering. Det gjelder forslagene som handler om mer midlertidighet og at mennesker skal få livene sine satt på vent lenger. Ikke minst gjelder dette enslige mindreårige asylsøkere, sa Aps innvandringspolitiske talskvinne Helga Pedersen i juni i fjor.

Eksplosiv vekst

ABC Nyheter kan i dag avsløre hvordan Utlendingsdirektoratet (UDI) i rekordmange saker i 2016 vedtok å gi enslige mindreårige asylsøkere mellom 16 og 18 år midlertidig opphold.

En gjennomgang av asylvedtakene for asylbarn de siste fire årene viser hvordan bruken av midlertidig opphold eksploderte i 2016.

I 2013, 2014 og 2015 var det bare henholdsvis 17, 21 og 15 mindreårige som fikk stemplet «midlertidig» i sin tillatelse til opphold.

I 2016 var tallet økt til 244 av totalt 2049 som fikk midlertidig opphold. Det viser UDIs egen statistikk som ABC Nyheter har gått gjennom. Da mangler også desember i regnestykket.

Noe av oppgangen kan forklares med at antallet vedtak har økt fra 1.165 i 2015 til 2.049 i 2016.

Et av regjeringens samarbeidspartier, KrF, gikk så langt som å foreslå å fjerne adgangen til å gi begrenset opphold under asylforhandlingene i fjor.

Barneombudet: – Dette må Norge slutte med

Barneombud Anne Lindboe sier tallene viser en alvorlig utvikling.

Barneombud Anne Lindboe reagerer på bruken av midlertidighet. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

– Det er viktig å huske på at dette er barn med rettigheter etter Barnekonvensjonen. Midlertidighet får store konsekvenser for hvert eneste barn. Prisen barna betaler er altfor høy, dette er noe Norge må slutte med. Vi må vekte det innvandringsregulerende hensynet med de store konsekvensene for barna, sier Lindboe til ABC Nyheter.

Hun er klar på at midlertidig opphold for ungdom og barn får alvorlige konsekvenser.

– Det vi vet etter å snakket med barna og lest forskning, er at det å leve i uvisshet og på siden gir dårligere psykisk og fysisk helse. Det medfører dårligere prestasjoner på skolen og de blir deprimert. Midlertidighet gir et dårligere grunnlag for integrering, uansett om barna skal bli eller ikke. Det er en skam å sende barna tilbake med dårligere helse enn de hadde da de kom.

– Blir lett offer for menneskesmuglere

I tillegg peker Lindboe på at disse barna er i faresonen for å forsvinne fra mottak rett før tillatelsen går ut og de fyller 18 år.

– De blir et lett offer for menneskesmuglere og er i risikoen for radikalisering. De er sårbare for rekruttering til radikale miljøer.

Barneombudet sier de erfarer at få blir sendt ut selv om de får midlertidig opphold. Derfor spør hun hvorfor man i det hele tatt skal benytte seg av ordningen.

– Få blir sendt ut selv om de får midlertidighet, hvorfor skal vi da lage store problemer for barna? Det er også en utfordring for samfunnet at mange vil bli i Norge uansett. Gjennom midlertidighet er ungdommene i risikosonen for å gjennomføre kriminalitet.

Les saken: UDI ber Listhaug revurdere behandlingen av enslige asylbarn

Flest fra Afghanistan

226 av de 244 enslige mindreårige med begrenset opphold kommer fra Afghanistan. Situasjonen i Afhganistan er blitt verre det siste året ifølge FN, og regjeringen har fått krass kritikk for å ikke følge FNs linje og råd.

I juli sa Listhaug at hun mente det er helt trygt å returnere til Afghanistan.

Her er FNs rapport.

I oktober innhentet VG tall fra ni land det er naturlig å sammenlikne oss med i asylsaker. Materialet viste at Norge er det det landet som har sendt flest barn til Afghanistan.

I en mail til UDI skriver fagsjef i Asylavdelingen, Dag Bærvahr, at det har «vært endringer i sikkerhetsvurderingen av områder i Afghanistan».

Statistikk fra UDI viser at andelen konvensjonsflyktninger har økt fra 715 asylbarn til 988 asylbarn. Asylbarn som har fått innvilget annen flyktningstatus har sunket fra 307 til 304.

Opphold på bakgrunn av humanitære grunner har steget fra 49 mindreårige asylsøkere til 245.

Samtidig har antallet avslag steget fra 27 til 118.

– Jo yngre søkeren er jo større er kravet til etablert kontakt med familie på hjemstedet med tanke på avslag. De fleste som har fått avslag fra denne porteføljen er over 16 år, og flesteparten av disse fra 17 år og helt opp mot 18 år på vedtakstidspunkt. Det vil være noen under 16 år også men da har de selv opplyst å ha kontakt med familien, skriver Bærvahr videre.

Les saken: Norge strengest i klassen mot afghanske asylsøkere

Fikk ikke gjennomslag for mer midlertidighet

Sylvi Listhaug la i romjulen i 2015 frem en rekke forslag til innstramninger i asylpolitikken.

Blant forslagene var å gi alle barn og unge som kommer alene til Norge midlertidig opphold til de fyller 18. Samarbeidspartiene til regjeringen, KrF og Venstre, raste mot forslaget. Venstre forkastet hele pakken. Barneombudet advarte mot forslaget om å gi alle mindreårige asylsøkere midlertidig opphold.

FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) uttalte at forslagene kan bryte med menneskerettighetene.

I april i fjor sendte Listhaug nye forslag etter en omfattende høringsrunde. Der ble det omstridte forslaget opprettholdt.

– Når det gjelder midlertidig opphold for barn som kommer hit alene, så har en rekke barnefaglige instanser påpekt at den usikkerheten og utryggheten som manglende avklaring om framtiden skaper, går ut over den psykiske helsen til disse barna, uttalte Geir Toskedal (KrF) i en pressemelding.

Venstre angrep Høyre og sa at lovforslaget er et knefall for Frp.

Midlertidig og begrenset oppholdstillatelse for enslige mindreårige asylsøkere ble nedstemt i Stortinget.

Omstridt med midlertidig opphold

Forliket i Stortinget i november 2015 førte frem til at midlertidig opphold skulle bli mer vanlig i Norge, men den sa ingenting om mindreårige slik Listhaug fremmet i sine forslag en måned sendere.

– Det framstår både naivt og urealistisk å tro på midlertidig opphold som en vesentlig løsning. Lite tyder på at krigen i Syria får en snarlig løsning, sa SV-nestleder Bård Vegar Solhjell til NTB i forbindelse med at SV brøt asylforhandlingene i 2015.

KrF gikk så langt som å ville fjerne adgangen til å gi begrenset oppholdstillatelse til barn mellom 16 og 18 år.

Geir Toskedal (KrF). Foto: NTB scanpix

– Hensikten med dette forslaget var å gi barna håp og motivasjon, og fjerne usikkerheten som midlertidig opphold gir, sa KrFs innvandringspolitiske talsperson Geir S. Toskedal til NTB.

I mars i 2016 gikk 10 av Arbeiderpartiets fylkeslag hardt ut mot bruk av midlertidighet slik Listhaug ønsket.

I fjor sa Vergeforeningen til ABC Nyheter at de frykter midlertidig opphold vil føre til flere forsvinninger fra norske mottak.

Slik er loven

Enslige mindreårige asylsøkere som har fylt 16 år på vedtakstidspunktet og som ikke har annet grunnlag for opphold enn at norske myndigheter anser at søkeren er uten forsvarlig omsorg ved retur, kan gis oppholdstillatelse etter lovens § 38 første ledd til fylte 18 år. Tillatelsen kan ikke fornyes og danner ikke grunnlag for oppholdstillatelse for familiemedlemmer etter lovens kapittel 6.

Kilde: Utlendingsforskriften

Les også: Frykter regjeringen sender feil signaler hvis asylbarn bosettes