Lite snø har skapt rekordinteresse for skøyter

Artikkelen fortsetter under annonsen

En mild, snøfattig høst har ført til glimrende skøyteforhold på vann i store deler av landet, men har man ikke riktig utstyr, kan man få problemer om uhellet er ute.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Vi ser rekordinteresse for skøytegåing på vann, sier forfatter og skøyteentusiast Rolf Utgård til NTB. Han har holdt flere kurs den siste tiden for folk som er interessert i å lære hvordan de trygt kan ferdes på isen.

Fra Trøndelag og nordover regnes isen på vannene som trygg for skøyteløpere. På Vestlandet må man over 500 meter over havet for å finne god is, mens man på Østlandet må på vann som ligger mellom 100 og 300 meter over havet.

Ti centimeter

For at et vann skal regnes som trygt å bevege seg på, skal det måles ti centimeter tykkelse på isen.

– Det tar høyde for variasjoner i isen på vannet, sier isvarsler Ånund Kvambekk i Norges vassdrags- og energidirektorat.

Han anbefaler å ta med seg ispigger til å ha rundt halsen, tau eller kasteline og et tørt skift i en vanntett pose om ulykken skulle være ute. En sekk med en vanntett pose luft kan hjelpe med å flyte. Dessuten er det fornuftig å gå flere sammen og måle isen flere ganger under turen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Man får kjøpt isstaver. Det er en kraftig stav som man dunker i isen. Klarer man ikke dunke den gjennom, er isen ti centimeter tykk eller mer.

Utgård anbefaler å skaffe seg turskøyter om man skal gå på vann. De kan klipses fast i vanlige skistøvler.

JULEVÆR: Jesper (2) går på skøyter i det fine juleværet på Frogner stadion i Oslo julaften. Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix
JULEVÆR: Jesper (2) går på skøyter i det fine juleværet på Frogner stadion i Oslo julaften. Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix

Når ulykken er ute

Forrige vinter gikk 36 personer gjennom isen og fire døde. Så langt i vinter har seks personer gått gjennom, ifølge tall fra Varsom. Oversikten viser at i gjennomsnitt går flest gjennom isen i januar, mens de fleste dødsulykkene skjer i april.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Ofte skjer ulykker fordi folk har målt tykkelsen på isen ett sted, for så å bevege seg over på et annet område der det er tynnere is, sier Kvambekk. Strøm i vannet, bekkeutløp og os kan føre til at isen er tynnere i noen områder. På store vann kan også vind gjøre at isen ikke er like tykk overalt.

Om man skulle være uheldig å gå gjennom isen, bør man kare seg tilbake den veien man kom. Der vet man at isen har holdt før.

Artikkelen fortsetter under annonsen

På våren skal man være spesielt forsiktig, advarer Kvambekk.

– Vårisen er råtten og det er veldig vanskelig å komme seg opp igjen.

REDNINGSAKSJON: Nødetatene avslutter en redningsaksjon ved Hemnestangen i Lyseren etter funn av staver ved en råk i vannet. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
REDNINGSAKSJON: Nødetatene avslutter en redningsaksjon ved Hemnestangen i Lyseren etter funn av staver ved en råk i vannet. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Meld fra

– Folk går stadig gjennom isen. Det er ikke noe farlig, men man må melde fra om det ligger igjen noe ved råken, slik at nødetatene ikke blir nødt til å rykke ut, sier Utgård.

Fjerde juledag rykket nødetatene ut etter melding om at det var funnet staver ved en råk i Lyseren i Østfold. Personen som hadde gått gjennom meldte senere seg selv og fortalte at han var uskadd.

Utgård mener det viktigste er å unngå panikk om man skulle gå gjennom.

– Ha utstyret i orden og tenk at det går bra. Det er ikke farlig å bli kald. Man kan ligge i vannet i flere minutter uten å bli nedkjølt.