Sykdomslisten fjernes - kronikere må betale for fysioterapi:– Feil at de svakeste skal tas hele tiden

Alvorlig lungesyke er en av gruppene kronisk syke mennesker som må betale egenandel for fysioterapi neste år. – Trening holder meg i gang. Mister man dette tror jeg antall innleggelser kommer til å øke, sier Kjell-Arild Hovland som har KOLS og lungeemfysem. Illustrasjonsfoto: Colourbox.com
Alvorlig lungesyke er en av gruppene kronisk syke mennesker som må betale egenandel for fysioterapi neste år. – Trening holder meg i gang. Mister man dette tror jeg antall innleggelser kommer til å øke, sier Kjell-Arild Hovland som har KOLS og lungeemfysem. Illustrasjonsfoto: Colourbox.com
Artikkelen fortsetter under annonsen

– En ekstraregning fra regjeringen på 2000 kroner kommer jeg til å merke på økonomien, sier lungesyke og uføretrygdede Kjell-Arild Hovland (56) som er en av mange som mister retten til gratis fysioterapi neste år.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Mer om saken:

Av 434.000 personer over 16 år som fikk fysioterapibehandling i fjor, hadde 236.000 personer egenandelsfritak på grunn av sykdomslisten (54 prosent), ifølge Helse- og omsorgsdepartementet.

Disse vil måtte betale egenandeler opp til 1990 kroner i regjeringens nye ordning.

Høyre og Frp har samtidig gått inn for å øke aldersgrensen for fritak for egenandeler under egenandelstak 2 fra 12 til 16 år, slik at om lag 9000 barn som i dag betaler egenandel, vil slippe det.

Regjeringen senker også egenandelstak 2 med 680 kroner, fra 2670 kroner til 1990 kroner, slik at flere vil få frikort. I tillegg skal regjeringen gjøre ordningen automatisk slik som egenandelstak 1 er i dag.

Som ABC Nyheter har skrevet tidligere, vil innsparingen for staten ved å kutte diagnoselisten være om lag 555 millioner kroner. Pengene som spares, skal blant annet brukes til å finansiere helseminister Bent Høies opptrappingsplan for rehabilitering, som regjeringen neste år har bevilget 200 millioner kroner til.

Innsparingen vil også finansiere at regjeringen senker egenandelstak 2 og øker aldersgrensen for fritak for egenandeler fra 12 til 16 år. Til sammen koster disse to grepene om lag 247 millioner kroner, ifølge beregninger fra Helse- og omsorgsdepartementet.

Frikort og egenandel

Det finnes to frikortordninger, én for egenandelstak 1 og én for egenandelstak 2. De gjelder for ulike helsetjenester.

Egenandelstak 1

Det som teller med i grunnlaget for egenandelstak 1 er godkjente egenandeler fra

apotek/bandasjist

lege

psykolog

sykehus/poliklinikk

røntgeninstitutt

pasientreiser

Taket for frikort egenandelstak 1 er 2 185 kroner for 2016.

Når egenandelstaket er nådd, sendes det automatisk ut frikortvedtak og et frikort til innbyggeren i posten innen tre uker.

Egenandelstak 2

Ordningen med et eget utgiftstak, egenandelstak 2, for visse tjenester som ikke inngår under egenandelstak 1, ble innført 1. januar 2003.

Egenandelstak 2 omfatter egenandeler for følgende tjenester:

fysioterapi

enkelte former for refusjonsberettiget tannbehandling

opphold ved opptreningsinstitusjoner og private rehabiliteringsinstitusjoner som har driftsavtale med regionale helseforetak

behandlingsreiser til utlandet

Taket for frikort egenandelstak 2 er 2670 kroner i 2016. Og pasientene må for 2016 selv søke HELFO om frikort tak 2 når vedkommende har betalt mer enn egenandelstaket. Fra neste år, i 2017, slipper innbyggerne å søke om dette frikortet – da kommer det automatisk i posten.

Kilde: HELFO

Budsjettforliket

Verbalforslag nr. 51:

Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2018 komme med en vurdering av å slå sammen egenandelstak 1 og egenandelstak 2 til et felles egenandelstak med en øvre ramme på 3.000 kroner.

Regjeringen har i statsbudsjettet for neste år gått inn for å fjerne den såkalte sykdomslisten (diagnoselisten), som sikrer gratis fysioterapi for pasienter med en av de om lag 100 kroniske sykdommene på listen.

Selv om budsjettpartnere Kristelig Folkeparti og Venstre begge gikk inn for å reversere dette forslaget i sine alternative statsbudsjett for neste år, er dette ikke inkludert i budsjettforliket de har inngått med regjeringen for neste år.

I fjor var det 236.000 kronisk syke som slapp å betale egenandel på grunn av sykdomslisten, disse vil dermed måtte betale opptil 1990 kroner i egenandeler for fysioterapi neste år.

Bakgrunn: – Som å forebygge fattigdom ved å ta fra de fattige

Frykter flere innleggelser

En av dem er Kjell-Arild Hovland fra Sandnes som har lungeemfysem og KOLS. Han har vært 100 prosent ufør siden 2010 og er avhengig av å trene for å holde seg i gang. Hovland går ukentlig til et fysioterapisenter hvor han får hjelp og veiledning.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Trening holder meg i gang. Jeg kan jo trene på egenhånd, men det er viktig å bli fulgt opp av fysioterapeut som forklarer ting og lager et tilrettelagt opplegg. Mister man dette tror jeg antall innleggelser kommer til å øke. Og det å ligge på sykehus koster samfunnet mye mer. I tillegg får man et mye dårligere liv å leve, sier 56-åringen til ABC Nyheter.

Han forteller at han fikk en alvorlig forverring av sykdommen i februar.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Jeg fikk ikke puste og ble hentet i ambulanse og innlagt på Stavanger universitetssykehus. Der fikk jeg beskjed om å begynne med trening fra første dag, sier Hovland.

Etter rehabiliteringsoppholdet på sykehuset kom han ikke inn til fysioterapeut med en gang fordi det var venteliste.

– Da jeg kom inn der i april hadde det begynt å bygge seg opp en del slim igjen så jeg fikk bare gått der to ganger før jeg havnet i ambulanse igjen og ble lagt inn.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Etter halvannen uke på rehabilitering kom Hovland raskt i gang med trening hos fysioterapeut.

– Etter dette har jeg holdt meg i gang med trening to ganger i uken hos fysioterapeut, pluss at jeg har faste treningsøvelser som jeg utfører hjemme, sier Hovland.

Les også: – Feil å gi utsatte kronikere ekstraregning på 1990 kroner

– Ille at man skal spare penger på kronikere

Helsepolitisk talsperson i Senterpartiet, Kjersti Toppe, sier hun er overrasket og skuffet over at regjeringens forslag om å avvikle diagnoselisten og forslag til opptrappingsplan for rehabilitering ikke er med i budsjettforliket.

– Jeg var sikkert på at KrF og Venstre hadde tatt dette inn i avtalen. Det er en av sakene i regjeringens budsjettforslag som har skapt mest støy. Det er liksom en opptrappingsplan for rehabilitering, men mange pasientorganisasjoner har bedt oss om å ta hele planen i retur. De er veldig frustrert over at kronisk syke skal få en ekstraregning på 2000 kroner i året, fordi de ikke lenger får fri fysioterapi, men må betale egenandel.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Sp-politikeren sier det egentlig er flertall på Stortinget for å reversere endringene som regjeringene har foreslått. Også SV og Ap har gått inn for dette i sine alternative budsjetter.

– Det vil koste oss 315 millioner kroner, for regjeringen har tjent på omleggingen de har foreslått. Vi som vil reversere dette forslaget, har lagt inn 315 millioner kroner til det i budsjettet for neste år. Jeg er veldig overrasket over at dette ikke er med og omtalt i forliket.

– Det er ille at man skal spare penger i helsevesenet på de som er for eksempel kraftig lungesyke eller har store muskel- og skjelettplager, sier Kjersti Toppe (Sp). Arkivfoto: Vidar Ruud / NTB scanpix Foto: NTB scanpix
– Det er ille at man skal spare penger i helsevesenet på de som er for eksempel kraftig lungesyke eller har store muskel- og skjelettplager, sier Kjersti Toppe (Sp). Arkivfoto: Vidar Ruud / NTB scanpix Foto: NTB scanpix

Toppe frykter det går ut over en gruppe pasienter som er svakt stilt i helsevesenet.

– Det er ikke nødvendigvis den mest betalingsdyktige gruppa heller, så en ekstraregning på 2000 kroner kan være urimelig. Det er ille at man skal spare penger i helsevesenet på de som er for eksempel kraftig lungesyke eller har store muskel- og skjelettplager, sier hun.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Bakgrunn: – Opptrappingsplanen er blitt et mageplask for regjeringen

– Feil at de svakeste skal tas hele tiden

Lungesyke Kjell-Arild Hovland forteller at selv om han i dag har rett til gratis fysioterapi, er det nok andre utgifter knytte til sykdommen, blant annet til ulike medisiner. Og i høst måtte han ut med 3000 kroner i egenandel for et opphold på en LHL-klinikk. Han hadde god nytte av ukene på klinikken der han fikk trening og lærte mer om sykdommen.

– En ekstraregning fra regjeringen på 2000 kroner kommer jeg til å merke på økonomien, og andre vil nok merke det enda mer. Jeg synes det er så feil at de svakeste skal tas hele tiden. Vi er mange som vil rammes av dette, sier Hovland til ABC Nyheter.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: – Man har ikke vunnet i lotto når man står på diagnoselisten

– 2017 blir et overgangsår

– Det var ikke rom for alt i forhandlingene, dessverre, sier Ketil Kjenseth (V). Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix
– Det var ikke rom for alt i forhandlingene, dessverre, sier Ketil Kjenseth (V). Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix

Stortingsrepresentant for Venstre Ketil Kjenseth, som er medlem av Helse- og omsorgskomiteen, sier de ikke har fått til en reversering av regjeringens forslag.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Forslaget om avvikling av diagnoselisten er ikke med i budsjettavtalen, så det er ikke snakk om å reversere regjeringens forslag. Ingen vet helt sikkert hvor mye det ville kostet, men rundt 400 millioner kroner. Regjeringen hadde 1300 milliarder i budsjettet å prioritere i, mens vi har forhandlet innenfor en ramme på 7 milliarder kroner. Det var ikke rom for alt der, dessverre, sier Kjenseth til ABC Nyheter.

Dermed blir det i 2017 slik som regjeringen har foreslått, men dette blir et overgangsår, lover Kjenseth.

Med Høyre og Frp-regjeringens nye ordning vil de som er avhengige av helsetjenester som ligger under både egenandelstak 1 og 2, måtte betale opptil cirka 4200 kroner i egenandeler per år, forklarer han.

– Men fra 2018 skal det være bare ett egenandelstak. Hvis man samordner det til ett tak, vil du komme ned på egenandeler på rundt 3000 kroner. Da vil du virkelig skjerme de som er kronikere og har mest sykdom. Det er en bedre løsning og mer rettferdig enn å fortsette med to tak og ha et forholdvis høyt tak til begge, sier Kjenseth.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Men situasjonen i 2017 vil dere ikke være fornøyd med?

– Dette som regjeringen har foreslått var ikke i vår modell, den må regjeringen svare for, men så har vi fått gjennomslag for at vi skal bort fra to egenandelstak. Pasientene får mindre å forholde seg til, blir kvitt unødvendig byråkrati og en slik ordning vil i større grad skjerme de som mest avhengig av helsetjenester, svarer han og fortsetter:

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Jeg skjønner ikke hvorfor fysioterapi skal være gratis når det er egenandeler for alt annet i helsesektoren. Det hører også med i denne diskusjonen. Det er mange som er avhengig av mye annet i helsevesenet. Når det blir ett felles tak, som er det vi er enige om, skal det legges på cirka 3000 kroner. Dette skal komme som et eget forslag i 2018.

Helseminister Bent Høie (H) har tidligere uttalt til ABC Nyheter at diagnoselisten burde vært fjernet for lenge siden.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Vår vurdering er at diagnoselisten ikke er rettferdig og i strid med god medisinsk praksis, sa Høie til ABC Nyheter.

Les saken: Høie: – Gratis helsetjenester er ikke typisk norsk

– Hjelper ikke at det kommer en liten endring i 2018

Senterpartiet mener et felles egenandelstak kan være en god idé.

– Men det hjelper ikke pasientene at det kommer en liten endring i 2018. Dette burde Venstre klart å stoppe, og kommet med felles løsning fra neste år, sier Kjersti Toppe til ABC Nyheter.

Helseministerens mye omdiskuterte opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering, som Toppe tidligere har kalt et mageplask for regjeringen, blir også stående slik som regjeringen foreslo, med 200 millioner kroner neste år.

– Nå må vi se på innretning på opptrappingsplanen. Jeg synes den største svakheten er at den ikke inkluderer barn og unge. Det er de som skal leve lengst med behovet for rehabilitering og habilitering, kanskje vil de ha behovet gjennom et helt liv. Vi må styrke den delene av planen, sier Kjenseth og fortsetter:

Artikkelen fortsetter under annonsen

– En konsekvens av å reversere forslaget om diagnoselisten, ville være at vi måtte trukket tilbake opptrappingsplanen også. Så dette var en «gordisk knute» som var vanskelig politisk, handlet om mye penger, en diskusjon om rettferdighet mellom pasientgrupper og opptrappingsplanen.

Les også: – Vær rakrygget nok til å si at dere tar penger fra sykehusene