Donald Trump har skrevet ned sine politiske planer i en bok. I videoen over kan du se noen utvalgte sitater fra USAs 45. president.
Slik skal Trump gjøre USA «great again»
Donald Trump har mange planer for hvordan han skal «fikse en forkrøplet nasjon».
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
«Hvordan gjøre USA «great again» – Å fikse en forkrøplet nasjon»
Boken ble utgitt 3. november 2015, og oversatt og utgitt på norsk 4. juli 2016.
Sitatene i teksten er hentet fra den norske utgaven.
«Jeg lover ikke ting jeg ikke kan holde. Jeg kommer ikke med trusler uten å følge dem opp etterpå. Du må aldri tro du kan herse med meg.»
– Donald Trump
I boken «Hvordan gjøre USA «great again» – Å fikse en forkrøplet nasjon» skriver Trump om sine fremtidsplaner for USA. Skal vi tro Trump, er boken fasit på hvordan landet kommer til å bli styrt når han er president.
«Tro meg, jeg kommer aldri til å inngå kompromisser når det gjelder de grunnleggende prinsippene jeg tar for meg i denne boka.»
– Det er lett å være tøff i trynet når man er i opposisjon, og kanskje litt vanskeligere når man plutselig skal forsøke å erstatte helseforsikring til 22 millioner amerikanere, skape millioner av lovte jobber for USAs befolkning, og fikse hele landets infrastruktur, sier USA-kommentator Thor Steinhovden til ABC Nyheter.
Trump har gått til valg på mange ulike løfter, og mener selv at alt er gjennomførbart.
«Dette er ikke en «håpets politikk», men «realitetens politikk», som bare en sterk forretningsmann som meg kan utforme.»
– Når Trump besøkte Det hvite hus i går virket han noe preget av det ansvaret han er i ferd med å ta på seg, og det håper jeg stemmer. For en mann som vurderer seg selv svært høyt er jo dette den ultimate utfordringen – og jeg håper for USA sin del at han har det som skal til for å lede USA videre. Inntil videre er jeg skeptisk, sier Steinhovden.
Les også: Dag 1 i Trump-land
Thor Steinhovden har fulgt USA-valget tett. Han er TV 2-kommentator og rådgiver i Tankesmien Agenda. Foto: Tankesmien Agenda
Muren mot Mexico
Da Donald Trump annonserte sitt presidentkanditatur, snakket han for første gang om den omdiskuterte muren han vil bygge mot grensen til Mexico.
«Folk sier at det ikke er mulig – hvordan bygger man en mur langs hele grensen? Tro meg, det lar seg gjøre. Ingen bygger murer som meg.»
Artikkelen fortsetter under annonsen– Muren er en fantasti, men det er ingen tvil om at Trump i hvert fall må ta symbolske grep på innvandringsfeltet, for eksempel med å øke antall deporteringer og øke grensesikkerheten på andre måter, sier Steinhovden.
Det er Mexico som skal betale for muren, ifølge Trump. For eksempel med grenseavgifter, avgift på midlertidige visum, hjelp fra utenlandske ambassader eller trusler om forverring av forholdet mellom Mexico og USA.
– USA har allerede en mindre versjon av muren, i form av et 104 mil langt grensegjerde som George W. Bush tok initiativ til. Gjerdet skal egentlig være 200 mil lengre, men det har vist seg utfordrende og dyrt å bygge. Derfor tror jeg muren forblir en fantasi, for å ikke snakke om at Mexico skal betale for prosjektet, sier Steinhovden.
Les også: Hillary har en siste sjanse
Artikkelen fortsetter under annonsenKan nekte innreise
Den nyvalgte presidenten vil kaste ut mennesker som bryter USAs lover.
«Hvis de nekter å ta dem tilbake, kan vi slutte å utstede visum til disse landene, og på den måten hindre innbyggerne deres i besøke USA på lovlig vis.»
– Som president har Trump relativt stort handlingsrom når det gjelder innreisenekt fra enkelte land, og for eksempel en reduksjon i antall flyktninger USA tar inn hvert år. Jeg vil tro at han raskt forsøker å øke ressurser til USAs grensepoliti og innvandringsmyndigheter. Som «lov og orden»-kandidaten må han levere noe på dette feltet, og det fort, sier Steinhovden.
Les også: Trumps valgkamputspill kan trolig brukes i rettssak
Usikkerhet om USAs allierte
Særlig nordmenn har vært opptatt av Tumps uttalelser som skaper forvirring rundt hvordan han vil forholde seg til NATO-alliansen.
«Jeg stiller med uforbeholdent bak den amerikanske grunnloven, og jeg stiller meg uforbeholdent bak våre allierte i utlandet. Intet vennligsinnet land, ingen allierte statsoverhoder, bør sette spørsmålstegn ved vår urokkelige støtte igjen.»
Artikkelen fortsetter under annonsen– Litt av utfordringen med å forutse Trumps politikk er jo nettopp at han har uttalt seg veldig ulikt om de samme spørsmålene på ulike tidspunkter. Vi har vel ikke noe annet valg enn å forholde oss til den mest nylige uttalelsen, som i dette tilfellet kom under takketalen hans valgnatten. Her sier Trump at han alltid vil sette USA først, men søke felles enighet med alle nasjoner. Vi bør merke oss «America First»-tilnærmingen hans, som i det minste kan signalisere tøffere krav fra USA til sine allierte, sier Thor Steinhovden.
Trump mener USA burde få betalt for å være det han kaller «verdenspoliti».
«Vi forsvarer Tyskland. Vi forsvarer Japan. Vi forsvarer Sør-Korea. Dette er mektige og rike land. Vi får ingenting igjen for det vi gjør.»
– Det er jo ikke noe nytt at amerikanerne ønsker at Europa skal bidra mer til NATO, noe også Jens Stoltenberg påpekte denne uken. Men Trump virker å se på NATO nærmest som en forretningsavtale, som undervurderer det sikkerhets- og forsvarspolitiske samarbeidet mellom USA og Europa, da spesielt Norge.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Steinhovden tror ikke NATO-samarbeidet er det viktigste for politiske punktet for Trump.
– Mange av Trumps republikanske partifeller er nok uenige i hans syn på NATOs viktighet, og for Trump er jo innvandring, helsereform og skatt høyest på agendaen. Derfor vil ikke en tøffere linje på NATO nødvendigvis stå øverst på lista, sier Steinhovden.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Donald Trump signerer eksemplarer av boka si. Foto: Brendan Mcdermid/Reuters/NTB Scanpix
Ønsker samarbeid med Iran
Trump har vært krass i kritikken sin mot atomavtalen med Iran og kaller den «fullstendig mislykket». I boken sier han at han heller ville doblet eller tredoblet sanksjonene mot Iran.
Han skriver at han vil angripe dem med militære styrker dersom USA eller Det internasjonale atomenergibyrået ikke for inspisere anleggene deres.
Det er vanskelig å vite hvordan Trump kommer til å forholde seg til Iran når han blir innsatt som president.
«Jeg er villig til å sette meg ned og forhandle med de iranske lederne når de skjønner at det beste alternativet for dem, hvis de ønsker å være en viktig medspiller i den siviliserte verden, er å avslutte hele atomvåpenprogrammet sitt.»
– For meg er det uklart om Trump kan undergrave Iran-avtalen uten å ha med seg de andre P5 + 1 landene på laget. Et tegn vi kan se etter for å tydeliggjøre Trumps utenrikspolitikk, også mot Iran, er hvem han utnevner som utenriksminister, sier Steinhovden.
Les også: Russland i dialog med Trump-staben under valgkampen
Artikkelen fortsetter under annonsenTror ikke på golbal oppvarming
Trump har ved flere anledninger uttalt at han ikke tror klimaendringene er menneskeskapte. Han har også kalt klimaforskningen for «svindel» og «bullshit».
«Jeg er enig i at de såkalte klimaendringene skaper visse problemer for oss: De får oss til å sløse bort milliarder av dollar på å utvikle teknologi vi ikke trenger for å dekke energibehovet vårt.»
Artikkelen fortsetter under annonsen– For å forstå det som skjer, er det nødvendig å sette seg ordentlig inn i forskningen, og det gjør eksperter. I hele valgkampen har Trump hatt forakt for alle han kaller for «eksperter». Han har ikke peiling, og heller ingen interesser for kunnskap. Fortsetter han slik, kan vi trygt si at valget var en klar seier for ideen om at vi kan bare finne på det vi ønske å tro, sier USA-ekspert og professor ved NTNU Jennifer Bailey.
Trump vil bore etter olje alle steder der det er tilgjengelig.
«De gode nyhetene er at vi har enorme mengder fossilt drivstoff, vi må bare bestemme oss for å hente det opp. Vi må bruke alle tilgjengelige kostnadseffektive metoder for å utnytte disse ressursene. Og det innebærer fracking.»
– Hvert år blir kostnadene for endringer for å redusere klimaendringene høyere. Vi ser nå et totalt fokus på kortsiktig gevinst, og manglende evne til å tenke langsiktig og strategisk. Det er tragisk – dersom han holder seg til det som har han sagt, sier Jennifer Bailey.
Artikkelen fortsetter under annonsenLes også: Leirstein: Trump er bra for verdensfreden
Artikkelen fortsetter under annonsenKritisk til «selvrespekt-greiene» i skolen
Mye av skolepolitikken i USA ligger på delstatsnivå, og det lokale skolestyret har stor myndighet.
Trump er kritisk til skolesystemet han mener ikke lærer bort selvdisiplin, grunnleggende ferdigheter til å klare seg i livet og sunn fornuft. Han mener skolen i stedet er mer opptatt av at barna skal ha selvrespekt og ha det bra med seg selv.
«I stedet for å sette høye standarder og kreve mer venter vi mindre. Vi må bli tøffere. Glem de der selvrespekt-greien; vi må begynne å utfordre barna. Vi må gi dem muligheten til å stryke når de ikke gjør en god innsats. (…)»
Gunn Imsen er professor i pedagogikk og forsker innenfor styring, utdanningsledelse, læreplaner, skoleutvikling og skolens praksis.
– Det store spørsmålet er om denne politikken vil tjene de fattige og underprivilegerte gruppene han har fridd uhemmet til i valgkampen, og som ga ham seieren. Med våre norske øyne er dette en skolepolitikk som skaper større sosiale forskjeller, og som trolig vil skape enda større splittelse i befolkningen, sier pedagogikkprofessor ved NTNU Gunn Imsen.
Artikkelen fortsetter under annonsenTrump vil også at skolene skal konkurrere om elevene, og at skolene som ikke er bra nok til å tiltrekke seg elever må nedlegges. Han mener fagforeningene står i veien for fritt skolevalg, og at de dermed indirekte sier at skolene deres ikke er gode nok til å konkurrere på et fritt marked.
– Trump viderefører den nyliberalistiske tenkningen fra George W. Bush og hans reform No Child Left Behind, der sentrale elementer er konkurranse mellom skoler, testing og ansvarliggjøring av lærerne for elevenes resultater, sier Imsen.
Imsen sier det ikke er noe nytt skolepolitisk budskap Trump bringer til torgs.
– Det kan også føyes til at den test- og konkurransebaserte skolepolitikken i USA ikke akkurat fremmer forståelse for hvordan et samfunn fungerer, noe valgresultatet i USA kan være en uttrykk for, sier Imsen.
Les også:
Trumps plan for de første 100 dagene som president
