NUPI-utredning om TTIP og NorgeGeir Pollestad vil ha ny utredning om norsk landbruk under TTIP

VIL VITE: – Vi må få vite hva det koster å opprettholde norsk matproduksjon i en TTIP-avtal hvis vi skal oppfylle Stortingets mål, sier leder for Stortingets næringskomité, Geir Pollestad (Sp).
VIL VITE: – Vi må få vite hva det koster å opprettholde norsk matproduksjon i en TTIP-avtal hvis vi skal oppfylle Stortingets mål, sier leder for Stortingets næringskomité, Geir Pollestad (Sp). Foto: Berit Roald / NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Landbruks- og matministeren lar departementets eget forskningsinstitutt beregne TTIP-tall i strid med Stortingets vedtak. Nå krever lederen av Stortingets næringskomité nye tall på bordet.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hva i all verden er TTIP?

USA og EU: Verdens to største økonomier forhandler om tollettelser, felles regler og standarder på nær sagt alle vare- og tjenesteområder og for bedre betingelser for utenlandske investorer. USA og EU kaller avtalen de vil komme frem til for TTIP, transatlantisk handels- og investeringspartnerskap.

Hva med oss? Norge må på grunn av EØS-avtalen overta mye av regelverket EU innfører, og blir dermed underlagt det USA og EU måtte komme frem til. Dessuten kan norsk konkurranseevne på eksport til EU og USA bli svekket.

Utredning: I februar 2016 bestilte næringsminister Monica Mæland på vegne av regjeringen en utredning om TTIP og Norge, fra NUPI i samarbeid med Institute of Economic Research ved Universitetet i München, Menon, Norsk Institutt for Bioøkonomi og Universitetet i Oslo. Utredningen ble overrakt 2. november 2016.

Lesestoff om TTIP hos:

USAs handelsepartement USTR

EU-kommisjonen

Nærings- og handelsdepartementet

Handelskampanjen

Attac Norge

Civita

7,8 milliarder kroner.

Så mye mer må staten punge ut med hvert år til jordbruket hvis matproduksjonen i Norge skal opprettholdes, dersom Norge blir med i en TTIP-avtale mellom USA og EU (se faktaboks).

Da blir det så store kutt i tollvernet, at landbruket må få pengehjelp av staten, ifølge en utredning Norsk institutt for bioøkonomi, NIBIO, har laget for Norsk utenrikspolitisk institutt, Nupi.

Les også: – Jordbruk blir ulønnsomt i Norge som følge av TTIP-avtale

Dyrere med stortingsvedtaket

Så viser det seg at tallene NIBIO produserte, tar utgangspunkt i at matproduksjonen her i landet blir atskillig lavere enn i dag.

Det skjer trass i at Stortinget har vedtatt det motsatte, å øke matproduksjonen her hjemme i takt med veksten i befolkningen.

Det betyr at NIBIO gir inntrykk av at det er billigere å kompensere tapet ved en TTIP-avtale, enn hvis Stortingets mål om økning, og ikke fall, i matproduksjon her i landet, opprettholdes.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

NIBIO er et forvaltningsorgan under Landbruks- og matdepartementet.

De legger til grunn at matproduksjonen skal gå ned med 0,12 prosent i året fram til 2030.

«Jordbruksareal i drift reduseres med 0,18 prosent årlig frem mot 2030. Det tilsvarer en reduksjon på 17.625 dekar årlig.», heter det videre.

Slike nedadgående trender i strid med Stortingets mål, reagerte Frps landbrukspolitiske talsmann Morten Ørsal Johansen sterkt på i ABC Nyheter fredag.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Nå følger Senterpartiets næringspolitiske talsmann Geir Pollestad opp:

– Jeg mener absolutt at vi må få vite hva som blir konsekvensene hvis vi greier å oppfylle vedtakene Stortinget har gjort. Her bør regjeringa innhente ytterligere dokumentasjon, sier han til ABC Nyheter.

Les: – En sånn arroganse skal jeg ha meg frabedt!

Jon Georg Dale: – Forskernes valg

Hva syns landbruks- og matminister Jon Georg Dale (Frp) om at et statlig institutt forutsetter i sine beregninger at Stortingets vedtak ikke skal følges opp?

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Clou'et er enkelt. Det er heldigvis ikke politisk styrt forskning i Norge. Ulike forskere kan legge til grunn ulike variabler. De selv må forsvare hvorfor de velger ulike forutsetninger. Så må politikerne ta stilling til i hvilken grad hva de vektlegger resultatet, sier Dale til ABC Nyheter.

– NIBIO er fri som alle andre til legge til grunn sine vurderinger. De er jo en underliggende etat, men betyr ikke at vi styrer forutsetninge de bruker, sier han.

Beregningene er ment å gi politikerne verktøy til å fatte informerte politiske veivalg.

– Hvordan slår det da ut at forskernes utgangspunkt er en annen utvikling enn det de samme politikerne som skal bruke verktøyet, har vedtatt?

– Politikerne må selv finne ut om vi fester lit til dette, eller andre rapporter.

– Burde ikke et scenario der Stortingets forutsetninger oppfylles, vært med?

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det er opp til forskningsinstituttet selv hva slags forutsetninger de vil basere seg på, svarer statsråden.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Senterpartiets Geir Pollestad mener regjeringen må innhente ytterligere dokumentasjon.

– Det Nibio har gjort her, er kanskje uttrykk for noe vi har pekt på: Virkemidlene regjeringen legger opp til nå, ikke går i retning av å oppfylle stortingsflertallets mål om å øke landbruksproduksjonen, sier Pollestad.

– Vi får ikke økt norsk matproduksjon med fromme ønsker og bare større bruk. Så jeg forstår NIBIOs dilemma. Men Dale får sørge for at vi får utredet konsekvensene også for en politikk som er i tråd med Stortingets vedtak, sier han.

Les også: TTIP-avtale kan gi Norge 1 prosent vekst og tap av suverenitet

Les Nibios utredning her