Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Bistandsaktuelt skrev i fjor høst om hvordan Abyrint tjente svært godt på et konsulentoppdrag tilknyttet et norsk bistandsprosjekt i et urolig og krigsherjet norsk samarbeidsland i Afrika.
Les kommentar: KrF: – Dette er dårlig pengebruk
2014 var Abyrints første fulle driftsår. Ifølge regnskapene hadde firmaet dette året inntekter på 31,6 millioner kroner. Alt sammen var betaling fra UD for tjenester knyttet til det norske bistandsprosjektet i Afrika. Overskuddet var på drøyt 13 millioner kroner dette året, som ble til 9,4 millioner kroner etter skatt.
De gode økonomiske resultatene banet veien for et meget solid utbytte for de to eierne. På basis av inntektene i 2014 tok de ut 6 millioner kroner i utbytte.
Les også: Vil vise fram norsk bistand som godt eksempel
Nå er også regnskapet for 2015 offentlig. Det viser seg at også fjoråret ble et meget godt år for de to eierne.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenI fjor hadde Abyrint samlede inntekter på knappe 26 millioner kroner. Ifølge UD var 14,5 millioner kroner betaling fra Utenriksdepartementet for konsulenttjenester tilknyttet det samme prosjektet som i 2014. Og også i fjor bidro penger fra det norske bistandsbudsjettet til at de to eierne kunne ta et solid utbytte – til sammen 8 millioner kroner.
Dermed har det lille konsulentselskapet i løpet av litt over to år hatt inntekter på drøye 57 millioner kroner. Over 80 prosent av inntektene har kommet fra det norske bistandsbudsjettet. Abyrint har tilsammen i løpet av 2014 og 2015 gått med nesten 18 millioner kroner i overskudd etter skatt.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenDe to eierne har i samme to-årsperiode tatt ut til sammen 14 millioner kroner i utbytte. I tillegg har den ene eieren, som også er daglig leder, i løpet av to år tatt ut 2,1 millioner kroner i lønn, samt fakturert Abyrint for drøyt én million kroner på vegne av et annet firma han eier. Egenkapitalen i selskapet var på slutten av fjoråret på 3,8 millioner kroner.
Artikkelen fortsetter under annonsenLes også: 1085 milliarder kroner til bistand i 2015
Kort tid etter at Abyrint var etablert høsten 2013 fikk firmaet en stor kontrakt med Utenriksdepartementet. Denne kontrakten overtok de fra konsulentselskapet PwC, som hadde fått kontrakten etter en anbudsrunde i 2013.
PwC hadde underskrevet kontrakten med UD i juni 2013. Men etter en tid fant PwC ut at jobben de skulle gjøre i det afrikanske landet var for risikabel for deres ansatte. Oppdraget, som blant annet gikk ut på å overvåke bruken av norske bistandspenger samt å styrke myndighetenes forvaltningskapasitet, innebar at konsulentene tilbrakte mye tid "på bakken" i det urolige landet.
For UD var det svært uheldig at PwC trakk seg. Fra norsk side anså man prosjektet i det afrikanske landet som meget viktig, og man mente det var avgjørende at prosjektet ikke stoppet opp.
Artikkelen fortsetter under annonsenPwC sendte 20. november 2013 en e-post til Utenriksdepartementet der de anbefalte at selskapet Abyrint skulle overta hoveddelen av oppdraget. Dette firmaet var da nettopp etablert av de to tidligere PwC-ansatte. Begge hadde jobbet med prosjektet i Afrika for PwC.
Artikkelen fortsetter under annonsenLes også: 6 av 10 kan ikke nevne ett norsk bistandsland
Og slik ble det. I desember 2013 inngikk det nyetablerte firmaet en millionkontrakt med UD. Kontrakten, som skulle vise seg å bli meget lukrativ, hadde med utgangspunkt i Abyrints opprinnelige tilbud en totalramme på 16,8 millioner kroner og skulle i utgangspunktet løpe ut 2014. Konsulentselskapets betaling, lønn og honorarer, var satt til 10,1 millioner kroner. Sikkerhetskostnadene utgjør 2, 9 millioner kroner og reise, utstyr og bolig 1,5 millioner kroner.
Men kontrakten ble siden forlenget og løp fram til sommeren 2015. Ifølge UD er den samlede utbetalingen til Abyrint fra desember 2013 til sommeren 2015 på totalt 49,5 millioner kroner.
Artikkelen fortsetter under annonsenLes også: Norsk nødhjelp til Syria: Fleksibel og kjapp, men uten klare mål
Advokat Marianne Dragsten i firmaet AnskaffelseXperten og advokat Silje Grimseth Ullebust i advokatfirmaet Haavind er begge eksperter på offentlige anskaffelser. Da Bistandsaktuelt intervjuet dem høsten 2015 påpekte begge alvorlige mangler i UDs argumentasjon og dokumentasjon i saken. De mente begge at anskaffelsen som førte til at Abyrints to eiere til sammen har tatt 14 millioner kroner i utbytte kan ha vært ulovlig.
UDs jurister avviste denne kritikken og viste til at de «anskaffelsesjuridiske vurderingene» ble grundig utredet fra UDs side. Departementet viste blant til den meget spesielle situasjonen som oppstod da PwC trakk seg fra det krevende prosjektet. UD understreket også at det allerede var gjennomført en anbudsrunde som PwC vant - og at Abyrint overtok oppdraget på de samme betingelsene som PwC.
Artikkelen fortsetter under annonsenLes også: Regjeringen henter penger fra bistand til asyl
Norske myndigheter avsluttet sin avtale med Abyrint i 2015. Det norskfinansierte prosjektet som Abyrint bidro til å gjennomføre ble på det tidspunkt ansett som vellykket og har blitt videreført av Verdensbanken. Abyrints konsulenter jobber fortsatt med prosjektet, men nå altså på oppdrag fra Verdensbanken.
(Det aktuelle prosjektet foregår i et urolig og konfliktfylt land i Afrika. Både UD og Abyrint mener det kan øke risikoen for Abyrints ansatte hvis personnavn og land omtales. Bistandsaktuelt har derfor valgt å ikke oppgi navn på eierne av Abyrint og hvilket land det dreier seg om.)
Les tidligere sak: Konsulent-veteran: - Må ha lurt UD trill rundt
Tall fra Utenriksdepartementets offentlige tilskuddsportal viser at statlige bistandspenger stod for tilsammen over 80 prosent av inntektene til Abyrint i 2014 og 2015. Dette "stemmer ikke", skriver n ordmannen som er daglig leder og eier halvparten av konsulentselskapet Abyrint i en e-post til Bistandsaktuelt.
Abyrint-sjefen ønsker imidlertid ikke å komme med informasjon som kan korrigere UDs tall. Han ønsker heller ikke å kommentere tallene Bistandsaktuelt gjengir fra Abyrints eget regnskap, som er revisorgodkjent og innlevert til Brønnøysund-registrene.
– Regnskapene er offentlige. Eventuelle misforståelser får Bistandsaktuelt stå ansvarlig for. Ingen kommentarer utover det.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Kan du forstå at noen vil synes at Abyrint har hatt urimelig høy inntjening på oppdraget fra UD?
– Vi ser at porteføljen vår vokser, noe vi tolker som et signal om at kundene er fornøyde. Arbeidet har svært høy verdi for våre klienter og bidrar til å løse kompliserte problemer. Vi er verdensledende på det vi gjør og konkurrerer med globale giganter som har langt høyere inntjening enn oss.
– Hva slags resultater kan Abyrint vise til som rettferdiggjør så høy betaling?
Artikkelen fortsetter under annonsen– Dessverre har vi ikke anledning til å diskutere forhold omkring klienter eller prosjekter.
Les også: Norge gir 120 millioner i humanitær hjelp til Irak
Utenriksdepartementets kommunikasjonsrådgiver Astrid Sehl skriver i en e-post til Bistandsaktuelt at UD er opptatt av å ha en forsvarlig forvaltning og effektiv bruk av bistandsmidler.
– Når vi vurderer anbud, legger vi til grunn en rimelighetsvurdering av pris på tjenestene. Det vil si om timepriser og andre kostnader er realistiske og at kostnader til andre utlegg også inngår i tilbudet. Sammen vil dette inngå i en kvalitetsvurdering av hvilket anbud som er best. I statens anskaffelsesregelverk er det per i dag ingen pålegg om å stille krav eller begrensninger til utbytte i et aksjeselskap som departementet kjøper tjenester fra, sier Sehl.
Artikkelen fortsetter under annonsenPressetalspersonen understreker at samarbeidet UD hadde med Abyrint gjaldt et vanskelig oppdrag i krevende omgivelser.
– Vi er fornøyd med jobben Abyrint har gjort, og det er positivt at Verdensbanken nå har tatt over prosjektet.
– Men er det uproblematisk med så stor fortjeneste som Abyrint har hatt her?
– Det er ikke uproblematisk når eierne av et selskap som hovedsakelig har sin omsetning fra norske bistandsmidler, henter ut så mye i utbytte. Vi vil fremover vurdere ytterligere tiltak både når det gjelder regelverk og praksis i forvaltningen av tilskuddsmidler for å sikre at vi bruker offentlige midler på best mulig måte.
