Krever at Høie følger opp kravet om geriatrisk kompetanse

KREVER HANDLING: Stortinget vedok tidligere i år at alle store akuttsykehus skal ha geriatrisk kompetanse, altså en spesialist på eldres helse. Kjersti Toppe (Sp) er en av flere helsepolitikere som kreve at helseministeren sikrer at helseforetakene følger opp vedtaket. Foto: Jan Kåre Ness / NTB scanpix
KREVER HANDLING: Stortinget vedok tidligere i år at alle store akuttsykehus skal ha geriatrisk kompetanse, altså en spesialist på eldres helse. Kjersti Toppe (Sp) er en av flere helsepolitikere som kreve at helseministeren sikrer at helseforetakene følger opp vedtaket. Foto: Jan Kåre Ness / NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Stortinget har vedtatt at alle store akuttsykehus i Norge skal ha geriatrisk kompetanse. Nå krever helsepolitikere handling fra helseministeren. – Et stortingsvedtak må forplikte, sier Kjersti Toppe (Sp).

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

ABC Nyheter skrev forrige uke at flere eksperter er bekymret for at det satses for lite på eldres helse.

Befolkningen i Norge blir stadig eldre, og de eldre pasientenes helseproblemer er faglig utfordrende. Ofte kan det dreie seg om flere forskjellige helseproblemer, kombinasjon av ulike medisiner, funksjonsproblemer og kognitive problemer i tillegg til den akutte sykdommen eller tilstanden som fører til innleggelse.

– Geriatere har spesialkompetanse på vurdering og behandling av eldre med sammensatte lidelser. Det er god dokumentasjon på at denne pasientgruppen kan ha stor nytte av vurdering av en geriater før pasienten utskrives fra sykehuset. Regjeringen må derfor sørge for at denne kompetansen er god nok og at det utdannes tilstrekkelig antall spesialister til å dekke hele landet, sier Tove Karoline Knutsen, som sitter i Helse- og omsorgskomiteen for Arbeiderpartiet, til ABC Nyheter.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Slik situasjonen er i dag er det mangel på geriatrisk kompetanse ved mange av landets sykehus, noe som ifølge leder i Norsk geriatrisk forening, Nils Holand, resulterer i en geografisk diskriminering; de som bor på feil sted får ikke den beste oppfølgingen.

Stortinget vedtok i tidligere i år at alle store akuttsykehus skal ha geriatrisk kompetanse. Men det hjelper lite om dette ikke følges opp ved at beslutningstagerne tar i bruk de virkemidlene de har for å bedre situasjonen. Det nytter ikke å overlate det til helseforetakene selv, mener Holand.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Bakgrunn: – Skrikende behov for mer kunnskap om eldres helse

Kjersti Toppe (Sp) som er nestleder i Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget, deler Holands bekymring.

– Senterpartiet vil kreve handling fra statsråd Høie i denne saken. Et stortingsvedtak må forplikte, og vi kommer til å be om skriftlig redegjørelse av hva som er skjedd siden vedtaket i Stortinget, sier Toppe til ABC Nyheter.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det er klart at det kreves nasjonal handling, skal geriatrikompetansen styrkes. Vi vil be om en oversikt over hva som har skjedd når det gjelder geriatrikompetanse på alle sykehus som etter den nye sykehusplanen defineres til å være stort akuttsykehus, fortsetter hun.

Knutsen sier også Arbeiderpartiet vil følge opp saken på Stortinget.

– De utfordringene som her skisseres må tas på største alvor. Det er helseministerens ansvar å se til at Stortingets vedtak følges opp, sier hun til ABC Nyheter.

– Den økende andelen av eldre i befolkningen gjør at helsetjenestene vil få betydelige utfordringer fremover. Dette - sammen med at vi har hatt en økt spesialisering ved sykehusene - gjør at mange pasienter med sammensatt sykdomsbilde og flere lidelser ikke får optimal behandling, fortsetter Knutsen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: – Kort liggetid på sykehus ved hoftebrudd kan gi flere dødsfall

Trenger 60 nye - utdanner 3-4 i året

Holand i geriatriforeningen har beregnet at det trengs minst 60 nye geriatristillinger for å dekke et minimum, men mener det faktiske behovet for å gi eldre det tilbudet de bør få, er betydelig høyere.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Når Holand har beregnet at man må minst ha 60 nye stillinger fram mot 2025 for å opprette et tilbud der det i dag ikke finnes noe tilbud, tyder dette på at vi vil komme til å få et betydelig problem i løpet av få år. Vi utdanner faktisk bare utdanner 3-4 geriatere per år, sier Knutsen.

– Det er etter hvert stor interesse for å jobbe med eldre, både blant leger, sykepleiere og annet helsepersonell. Men uten stillinger for ferdige spesialister, er det vanskelig å få rekruttert fagfolk til denne utdanningen, fortsetter Ap-politikeren.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Også Toppe i Senterpartiet mener regjeringen må på banen for å sikre nok spesialister:

– At stortingsvedtaket også betyr utdanning og rekruttering av mange flere geriatere, er selvsagt noe som regjeringen må sørge for. Det er jo ikke noe det enkelte helseforetak kan sikre hver for seg, sier hun.

– IKKE GODT NOK: Verken Olaug V. Bollestad (KrF) eller Ketil Kjenseth (V) mener det gjøres nok for å sikre at de eldste pasientene får den beste mulige oppfølgingen i norsk helsevesen. Arkivfoto: Audun Braastad / NTB scanpix
– IKKE GODT NOK: Verken Olaug V. Bollestad (KrF) eller Ketil Kjenseth (V) mener det gjøres nok for å sikre at de eldste pasientene får den beste mulige oppfølgingen i norsk helsevesen. Arkivfoto: Audun Braastad / NTB scanpix

Også Olaug Bollestad, som sitter i Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget for KrF, forventer at helseministeren sørger for at helseforetakene retter seg etter vedtaket om geriatrisk kompetanse.

– Statsråden har fått oppdraget fra Stortinget og kan virkelig pålegge foretakene i oppdragsdokumentene å følge opp vedtaket. Foretakene kan ikke følge dette opp etter eget forgodtbefinnende. Dette skal de gjøre og statsråden har ansvar for å følge opp vedtaket, sier hun i en epost til ABC Nyheter.

Ketil Kjenseth, som sitter i samme komité for Venstre, sier det er naturlig at ikke stortingsvedtak fører til endringer over natten. Men han har en klar forventning til at geriatri-satsningen er omtalt når Statsbudsjettet for 2017 legges frem i begynnelsen av neste måned.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: – Eldres psykiske helsetilbud er ikke-eksisterende

– Helseforetakene har ansvaret for å sikre kompetanse

– Hva vil Helse- og omsorgsdepartementet gjøre for å sikre at helseforetakene retter seg etter beslutningen om at de store akuttsykehusene skal ha geriatrisk kompetanse?

– Nasjonal helse- og sykehusplan stiller krav om at store akuttsykehus skal ha geriatrisk kompetanse. Kravet ble fulgt opp i foretaksmøtet med de regionale helseforetakene 4. mai i år, svarer statssekretær Anne Grethe Erlandsen (H) i en epost til ABC Nyheter.

– Det er de regionale helseforetakene som har ansvaret for å sikre kompetanse i sin region. Helse- og omsorgsdepartementet følger utviklingen, blant annet gjennom årlig melding, fortsetter hun.

Les også: – Sykehjemspasienter med demens lider unødig

– Gjøres ikke nok

Som ABC Nyheter skrev forrige uke, mener daglig leder Kari Midtbø Kristiansen ved Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse kompetansen til å ta hånd om de eldre pasientene er variabel både i spesialist- og primærhelsetjenesten, og at det er behov for økt kompetanse blant dem som jobber ansikt til ansikt med eldre, på alle nivåer. Hun får støtte fra geriatriprofessor og overlege Börje Bjelke, som også mener det er viktig å øke kunnskapen om hva som er frisk aldring og hva som ikke er det, blant folk flest.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Olaug Bollestad i KrF er enig med ekspertene i at det ikke gjøres nok for å sikre at de eldste pasientene får den beste mulige oppfølgingen i helsevesenet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Nei, det gjøres ikke nok. Skal man lykkes innen eldreomsorgen må kompetansen økes på alle plan, sier Bollestad.

– Derfor la KrF dette inn i sitt budsjett både med 500 flere stillinger, pluss penger til Senter for alders og sykehjemsmedisin som forsker og bygger kompetanse om faget, fortsetter hun.

Heller ikke Ketil Kjenseth (V) mener de eldste får så god oppfølging som de burde.

– Alle gjør så godt vi kan. Men summen av det blir ikke den beste mulige oppfølgingen, sier han til ABC Nyheter og fortsetter:

– Lokal og sentral politikk henger ikke godt nok sammen. Særlig er det en del økonomiske virkemidler som premierer at helsepersonell får sitte stille, mens de eldre og pårørende må løpe etter dem. Særlig for syke, hjemmeboende er dette krevende, mener han.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Kjenseth mener man også er svært dårlig på å informere pårørende om hva alderdom bringer med seg. Venstre-politikeren mener det vil være mye å hente på standardisering, men at kommunene ikke greier dette fordi de er for mange og for ulike.

Les også: – Positivt at befolkningen blir eldre

– Nok helsepersonell med riktig kompetanse en forutsetning

– Regjeringen vil at våre eldre skal få gode, effektive og trygge helse- og omsorgstjenester i både kommunene og i sykehusene når de trenger det, skriver statssekretær Anne Grethe Erlandsen i e-posten til ABC Nyheter.

– Nok helsepersonell med riktig kompetanse er en forutsetning for å nå dette målet, sier Erlandsen.

– Regjeringen styrker kompetansen i hele helse- og omsorgstjenesten. Både Primærhelsemeldingen og i Nasjonal helse- og sykehusplan inneholder en rekke tiltak for å nå dette målet, fortsetter hun.

Ifølge statssekretær er Kompetanseløft 2020 i Primærhelsetjenestemeldingen et viktig tiltak som skal bidra til å sikre rekruttering, kompetanse og fagutvikling i de kommunale helse- og omsorgstjenestene.

Les også: – Livsstilsendringer er uglamorøst men har en utrolig effekt