Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
EUs klimakommissær Miguel Arias Cañete ventet helt til onsdag 20. juli med å legge fram sitt forslag til byrdefordeling i klimapolitikken fram mot 2030. Så tok han sommerferie.
I mellomtida har debatten rast i Norge om hva den nye klimaplanen vil bety for landbruket.
Norge håper nå på å få samtalene i gang igjen, og et nytt møte med EU-siden vil trolig bli holdt i løpet av de nærmeste ukene. Det blir første møte siden forslaget ble lagt fram.
Da EU-kommisjonen presenterte den nye klimaplanen, ble dokumentet stemplet «EØS-relevant».
Det betyr at EU-kommisjonen i utgangspunktet mener at klimaplanen hører hjemme i vedleggene til EØS-avtalen.
Havner den der, vil det skape presedens også for framtidige reguleringer på feltet. Dette motsetter Norge seg sterkt. Grunnen er at klimaplanen også omfatter landbruk, som ligger utenfor EØS.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenFrykten er at klimasamarbeidet skal føre til at EØS-avtalens virkeområde blir utvidet, slik at landbrukspolitikken i Norge blir svinebundet av EU i større grad enn før.
Forslaget Norge nå forsøker å selge inn, er at samarbeidet i stedet skal forankres i EØS-avtalens protokoll 31.
Protokoll 31 er en ordning for frivillig samarbeid på områder som egentlig ikke er dekket av EØS-avtalen. Hvis det nye samarbeidet legges der, mener regjeringen at det ikke vil binde oss til også å godta framtidige reguleringer.
De norske forhandlerne har så vidt fått presentert forslaget for EU, forteller klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H). De første reaksjonene på EU-siden skal ikke ha vært negative.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Vi har fått signaler om at de syns det kan være en god løsning å forankre samarbeidet i protokoll 31, sier Helgesen til NTB.
Artikkelen fortsetter under annonsenNorge gikk først inn for å holde samarbeidet helt utenfor EØS og i stedet få på plass en bilateral avtale. Men den tanken ble raskt sablet ned.
NTB har fått innsyn i den skriftlige dialogen mellom EU og Norge i saken. Der kommer det fram at EU allerede i fjor trakk fram EØS som et bedre alternativ.
«Sammenlignet med å forhandle fram en avtale om felles oppfyllelse kan innlemmelse av Norge i den relevante lovgivningen gjennom EØS-avtalen være en likefram og administrativt lettere løsning som vil gi samme resultat», skriver EUs klimadirektør Jos Delbeke i et brev datert 9. mars 2015.
Hvis EU skal gå omveien om en bilateral avtale, må dette ha en «klar berettigelse», understreker han.
På norsk side er det nå knyttet en viss spenning til hvordan juristene i EU vil reagere på ideen om å bruke protokoll 31 i stedet.
Artikkelen fortsetter under annonsenHelgesen advarer mot å legge for mye i at EU-ekspertene i utgangspunktet har satt stempelet «EØS-relevant» på klimaforslaget.
– Det gjør de med veldig mye, for ikke å si det aller meste, sier han.
EUs nye klimaplan handler om hvordan byrdene skal fordeles innenfor de sektorene som ligger utenfor EUs kvotesystem, det vil si transport, jordbruk, bygg og avfall.
Også forrige plan for disse sektorene ble stemplet «EØS-relevant» da den ble lagt fram i 2009. Dette ble gjort om uten at det ble bråk om det. (©NTB) (©NTB)
