Andrea Voll Voldum nominert til årets jentepris

Hemsedal-saken hvor tre menn i juli ble frikjent for gjengvoldtekt i den såkalte Hemsedal-saken har fått enorm oppmerksomhet i media. Nå er offeret i saken, Andrea Voll Voldum, nominert til årets jentepris.
Hemsedal-saken hvor tre menn i juli ble frikjent for gjengvoldtekt i den såkalte Hemsedal-saken har fått enorm oppmerksomhet i media. Nå er offeret i saken, Andrea Voll Voldum, nominert til årets jentepris. Foto: Torstein Bøe / NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Den 21 år gamle jenta som fikk nasjonal oppmerksomhet under Hemsedal-saken der hun ga voldtektsofre et ansikt, er nominert til Plan Norge sin jentepris. 

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Fire av syv dommere i lagmansretten mente Andrea Voll Voldum (21) ble dopet ned og gjengvoldtatt av tre menn. Likevel ble de frikjent. Årsaken er at minst fem av sju dommere være enige om å dømme, etter reglene i lagmannsretten.

De tre mennene ble dømt i tingretten.

Saken fikk enorm medieoppmerksomhet og Kvinnefronten omtalte saken som «en kollaps av tilliten til rettsstaten».

– At et mindretall av lekdommere kan avgjøre en sak, strider mot folks allmenne rettsfølelse, sa Tina Skotnes fra Kvinnefronten under en markering i sommer.

Nå er Voll Voldum nominert til årets jentepris, som deles ut av Plan Norge.

Ga voldtektsofre et ansikt

Under markeringen tidlig i august for kvinners rettsikkerhet sa Voll Voldum, at hun har stått frem fordi hun «ønsker å stille spørsmål ved juryordningen og meddomsrett i Norge» på grunn av det hun har opplevd.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Mitt håp er at det skjer en endring, sa Voll Voldum til NTB.

Til VG forklarte 21-åringen at hun gikk ut i media for å gi voldtektsofre et ansikt. Hun har fått diagnosen posttraumatisk stressforstyrrelse, som er en kronisk sykdom. 21-åringen beskriver mareritt, flashbacks, angst og søvnmangel.

I ettertid er det blitt diskutert hvorvidt saken kan tas til Høyesterett eller ikke. Flere profilerte advokater, deriblant John Christian Elden, mener saken burde fått blitt anket til Høyesterett.

Riksadvokaten gikk senere ut og anerkjente offerets kamp etter at de tre mennene ble frikjent, men forsvarte at saken ikke gikk til Høyesterett.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Elden vil ta Hemsedal-saken videre

Prisen deles ut på FNs jentedag

Tidligere justisminister Knut Storberget (Ap) leder juryen. Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix
Tidligere justisminister Knut Storberget (Ap) leder juryen. Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix

Juryen ledes av tidligere justisminister Knut Storberget.

– Å stanse overgrep og brudd på jenters rettigheter er ikke bare viktig for jentene selv – det er også viktig for felleskapet, sier Storberget i en pressemelding.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Øvrige medlemmer i juryen er Hanne Kristin Rohde, forfatter, foredragsholder og tidligere sjef i Oslo-politiet. Navjot Sandhu, politi og styreleder MinoTenk, Mahmona Khan, forfatter og Erle Harsvik, URO-medlem (Plan Norges ungdomsgruppe).

Det er fortsatt mulig å nominere en person, organisasjon eller andre du mener fortjener prisen. Fristen er 15. september.

Send ditt forslag på kandidat med en kort begrunnelse til e-post jenteprisen@plan-norge.no.

Les saken: Derfor ble saken aldri anket til Høyesterett

Om jenteprisen

For femte året på rad skal årets Jentepris deles ut. Den går til en ildsjel eller en organisasjon som gjør en ekstraordinær innsats for å stoppe diskriminering, vold og overgrep mot jenter her i landet.

Prisen skal bidra til å stoppe diskriminering av jenter, synliggjøre de usynlige og gi stemme til de stemmeløse.

Innsatsen kan være innenfor områder som forebygging av voldtekt, kamp mot tvangsekteskap, forebygging av kjønnslemlestelse eller fremme utdanning.

I fjor gikk Jenteprisen til menneskerettighetsaktivist og filmskaper Deeyah Khan for hennes arbeid for jenters rettigheter, kamp for frihet og en mer likeverdig verden.

Kilde: Plan Norge