Valgår blir sannhetens time for ytre høyre

– I dag er begynnelsen på slutten for EU, sa Geert Wilders da resultatet var klart etter folkeavstemningen i Storbritannia.

Han leder Frihetspartiet, som med en oppslutning på rundt 30 prosent er det største på gallupen i Nederland. Nå håper Wilders på å bli statsminister. Og kravet er klart – får han viljen sin, skal også Nederland holde folkeavstemning om utmelding av EU.

Det samme kravet stiller politikere i flere andre land. Mens Wilders snakker om «nexit», vil Marine Le Pen ha «frexit» i Frankrike og Norbert Hofer ha «auxit» i Østerrike.

Les også: Wilders mener EU bør oppløses

Viktige valg

Hvor sterk gjennomslagskraft de har, vil vise seg gjennom en serie viktige valg det kommende året:

* Allerede neste måned er det valg i flere delstater i Tyskland, først i Mecklenburg-Vorpommern 4. september. Der har det innvandringskritiske og EU-skeptiske partiet AfD for tida en oppslutning på 19 prosent.

* Østerrike holder presidentvalg på nytt den 22. oktober etter at forrige forsøk i mai ble erklært ugyldig. Hofer fra høyrepopulistiske FPÖ tapte da med svært knapp margin.

* Nederland holder valg til nasjonalforsamling senest 15. mars. Wilders har ledet på gallupen siden i fjor høst.

* Frankrike holder presidentvalg i april og mai, med Le Pen fra Nasjonal front som en sterk kandidat.

* Tyskland holder valg til nasjonalforsamling senest 22. oktober. På landsbasis har AfD nå en oppslutning på rundt 9 prosent.

Les også: Ukjent nordmann og Wilders-venn er anti-islamsk edderkopp

Konsolidering

Ytre høyre er etter hvert blitt en stabil kraft i europeisk politikk, ifølge Anders Ravik Jupskås, forsker ved Universitetet i Oslo.

– Dette er partier som lenge ble oppfattet som døgnfluer og protestpartier. Det er de ikke. Det er partier som har konsolidert seg, sier Jupskås til NTB.

Han forteller om en partifamilie som har drevet med systematisk organisasjonsbygging, og som har velgere med en sterk følelsesmessig tilknytning til partiene.

– De har gått fra opprinnelig å bli ignorert og latterliggjort til å bli fordømt da de plukket opp innvandringssaken og fikk oppslutning, og så til gradvis å få aksept i mange land og bli invitert med inn i regjeringskoalisjoner eller bli støttepartier for regjeringer.

Les også: – Gyllent daggry er en gjeng galninger, som Wilders og islamistene

Frykter kjedereaksjon

EU-ledernes skrekk er at Storbritannia bare skal bli den første dominobrikken til å falle.

Den frykten er ikke ubegrunnet, mener forsker Pernille Rieker ved NUPI. Hun viser til terrorangrep i flere land, sterkt søkelys på innvandringssaken og vedvarende økonomiske problemer som faktorer som kan bidra til økt oppslutning om høyrepopulistene.

– Støtten til ytre høyre er et resultat av at de etablerte partiene ikke har klart å koble med velgerne. Det er et tillitsbrudd der som det blir avgjørende at EU og partiene i de enkelte landene klarer å reparere, sier Rieker til NTB.

Hvordan ytre høyre gjør det i valgene, er avhengig av hvor godt de etablerte partiene klarer å svare på utfordringene, mener hun.

Les også: Tyske høyreekstreme trener opp barn i Sverige

Tror ikke taket er nådd

Heller ikke Jupskås ser bort ifra at ytre høyre fløy kan ta flere stikk i året som kommer.

– Det er veldig mange mennesker som har holdninger som disse partiene målbærer. Så jeg tror ikke nødvendigvis taket er nådd ennå, sier Jupskås.

Han advarer samtidig mot å anta at partiene etter hvert vil moderere seg og blir mer «normale». Forskningen viser nemlig det motsatte.

– De har fått mer aksept, men de har ikke moderert agendaen sin. Noen er tvert imot blitt mer populistiske og antielitistiske det siste tiåret.

Les også:

Europeiske fløy-politikere vil også ut av EU

Borgerverngrupper på frammarsj i Tyskland

Geert Wilders: – Begynnelsen på slutten for EU har allerede startet