Ulvejakt opp for Høyesterett

Statsadvokat Tarjei Istad mener lagmannsretten tok feil i saken mot fem menn som er dømt for ulovlig ulvejakt. Nå venter en ny runde i Høyesterett.
Statsadvokat Tarjei Istad mener lagmannsretten tok feil i saken mot fem menn som er dømt for ulovlig ulvejakt. Nå venter en ny runde i Høyesterett. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Onsdag venter nye rettsrunder for de fem mennene som Økokrim vil ha dømt for ulovlig ulvejakt i Hedmark. Høyesterett har satt av to dager til saken.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

De fem ble i Sør-Østerdal tingrett i fjor dømt etter den såkalte «mafiaparagrafen», som skjerper straffen dersom lovbrudd begås av en organisert gruppe.

Den hovedtiltalte i saken ble dømt til ett år og åtte måneders fengsel, mens de fire øvrige ble idømt straffer på mellom et halvt år og ett års fengsel. Dommen ble anket, og resultatet i Eidsivating lagmannsrett var et ganske annet enn i tingretten.

Lagmannsretten slo fast at det ikke var grunnlag for å ta i bruk mafiaparagrafen og reduserte straffene for fire av de tiltalte og frikjente den femte.

Faunakriminalitet

Omkamp om mafiaparagrafen blir det ikke i Høyesterett, men der lagmannsretten dømte de fire Elverum-mennene for brudd på naturmangfoldsloven, vil Økokrim ha alle fem dømt etter straffelovens paragraf 152b om faunakriminalitet.

Den åpner for en straff på inntil seks års fengsel for den som forsettlig eller grovt uaktsomt «minsker en naturlig bestand av fredede levende organismer som nasjonalt eller internasjonalt er truet av utryddelse».

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Vi mener lagmannsretten har tatt feil av jussen. Både lovteksten og lovens forarbeider tilsier, etter vår mening, at tingretten har tolket begrepet riktig, sa førstestatsadvokat Tarjei Istad til Østlendingen i april. Han mener at den femte tiltalte, en mann fra Engerdal, ble frikjent av lagmannsretten som følge av feil lovanvendelse.

Prinsipper

I lagmannsretten la aktor ned påstand om fengselsstraffer fra åtte til 21 måneder for de tiltalte. Dommen ble langt mildere. Den hovedtiltalte ble idømt ni måneders fengsel, mens de tre andre fikk fra fem til fire måneders fengsel.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Lagmannsretten fant bevist at de fire hadde deltatt i jakt på ulv ved Bjørnåsen i Elverum i februar 2014. Den hovedtiltalte ble også dømt for å ha skutt en ulv under åtejakt etter rev i Åmot en måned senere.

Begge tilfellene fant sted i den såkalte ulvesonen, der ulven har et spesielt vern. Lagmannsretten fratok for øvrig de fire retten til å drive jakt i tre år.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Et av de prinsipielle spørsmålene som Høyesterett skal ta stilling til, er hva som skal til for å bli dømt etter straffelovens paragraf 152b. Begrepet «minske bestanden» står sentralt. Der tingretten fant at én drept ulv er tilstrekkelig som kriterium, framholdt lagmannsretten at et uttak på tre ulver ikke vil øke faren for å utrydde bestanden.

Nekter skyld

De fem tiltalte i saken har hele tiden nektet straffskyld. De fire som ble dømt i lagmannsretten, anket hver for seg til Høyesterett. En av dem har anket også over lovanvendelsen.

– Min klient anker over straffeutmålingen. Han mener dommen i lagmannsretten er for streng, sa mannens daværende forsvarer, advokat Helge Hartz til Østlendingen i april.

I Høyesterett skal han representeres av John Christian Elden, mens advokatene Victoria Holmen, Gunnar Hagen, Halvard Helle og Øystein Storrvik snakker de øvrige tiltaltes sak.

Ulverettssaken har skapt sterke reaksjoner lokalt. Politiet er blitt beskyldt for klappjakt og unødvendig inngripende metodebruk, som telefonavlytting.