KrF-topp: – Vanskelig å forstå voldtektsfrifinnelse

– Dommen opprører meg veldig, sier KrFs justispolitiske talsperson Kjell Ingolf Ropstad, som tar forbehold om at han ikke har fulgt saken i detalj.

– Men ut fra det en leser og ser, er det vanskelig å forstå at domstolen landet på den beslutningen den har gjort. At en tilnærmet bevisstløs jente frivillig skal ha vært med på dette, er vanskelig å forstå, sier han til NTB.

Tre menn ble nylig frikjent av lagmannsretten for gruppevoldtekt av en 18-åring i Hemsedal. Frifinnelsen kan ikke ankes.

I meddomsretten mente fire av de sju dommerne, de tre fagdommerne og en lekdommer, at kvinnen ble gjengvoldtatt. Men domfellelse krever tilslutning fra fem dommere.

– Ut fra det jeg leser i mediene og fremstillingen, blir jeg forbannet, provosert og veldig frustrert, sier Senterpartiets justispolitiske talskvinne Jenny Klinge.

Hun presiserer at rettssikkerheten også til de tiltalte skal ivaretas, men legger til:

– Problemet er ikke at uskyldige blir dømt, men at veldig mange skyldige ikke blir dømt i denne typen saker. Det er dessverre konklusjonen min etter snart sju år i justiskomiteen.

Les også: Ung mann får halvert straff for voldtekt av full 15-åring

– Gjør noe med deg

Komiteens leder Hadia Tajik sier det er vanskelig å gå inn i denne enkeltsaken.

– Men jeg skjønner svært godt at dette er en dom som opprører og skaper stort engasjement, skriver hun i en epost.

– Det gjør noe med deg som menneske, pappa og politiker når du ser en ung jente stå fram og hevde hun er gjengvoldtatt, sier Fremskrittspartiets justispolitiske talsmann Ulf Leirstein til NTB.

Også flere eksperter har kommentert dommen.

– Flertallets syn er svært godt begrunnet. Mindretallet, som hindret domfellelse, argumenterer mildt sagt sært, er meldingen fra advokat Anne Holt på Twitter.

– Dommens juridiske svakhet er at mindretallet ikke drøfter grov uaktsomhet, som ville vært straffbart, skriver forsvarer John Christian Elden.

Kommentar: «Pene piker haiker fortsatt ikke»

Kommer forslag

Leirstein bekrefter at en lovproposisjon om systemet for domstolene og hvordan de skal settes sammen, blir lagt fram for Stortinget nå i høst.

Både sammensetningen av meddomsretten og hvilke krav som skal stilles for domfellelse, blir diskusjonstema. Meddomsretten består i dag av tre fagdommere og fire lekdommere.

– Vi må gå gjennom systemet og spørsmålet om hvor mange dommeres tilslutning det skal være krav om for domfellelse, sier han.

Det er allerede bredt flertall på Stortinget for å erstatte dagens juryordning med et nytt system, legger Leirstein til.

– Se på jenters rettsvern

Samtidig er verken Tajik eller Klinge sikre på at problemet ligger i rettsapparatet.

– Det er ikke sikkert dette handler om meddommer-ordningen, og det finnes ikke enkle justispolitiske løsninger på dette. For det kan godt hende at det også her handler om holdninger, sier Tajik.

Hun tar til orde for en gjennomgang av overgrepssaker for å sikre jenters rettsvern og ivareta alminnelig rettssikkerhet.

Klinge mener det er viktig å finne ut hvorfor mange voldtektssaker aldri kommer opp for domstolene, og hvorfor relativt få slike saker ender med dom.

– Kanskje handler dette mer om holdninger enn om rettsapparatet, sier Klinge. Hun frykter kvinnefiendtlige holdninger i Norge gjør det vanskelig for kvinner som har blitt utsatt for overgrep, å bli trodd.