Åpenhjertig Gunhild Stordalen: – Ikke lenger redd for å dø

Kjemper sitt livs kamp.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I 2014 fikk Gunhild Stordalen (37) påvist diagnosen systemisk sklerodermi.

Sammen med sin ektemann Petter reiste hun for å gjennomgått en eksperimentell stamcellebehandling i Nederland.

Men behandlingen har ikke fungert som hun trodde, og nå kjemper 37-åringen sitt livs kamp.

Les også: Gunhild Stordalen forteller at sykdommen er tilbake

– Liv og død

Det forteller Stordalen selv i det svenske radioprogrammet «Sommar i P1».

– I dag, når du lytter til dette, er cellegiften på ny i ferd med å ødelegge beinmargen min. Ingen kan vite hva resultatet blir. Men det vil bli min største personlige kamp til nå.

VIL OVERLEVE: Gunhild Stordalen kjemper sitt livs kamp for å overleve den alvorlige sykdommen. Foto: NTB scanpix
VIL OVERLEVE: Gunhild Stordalen kjemper sitt livs kamp for å overleve den alvorlige sykdommen. Foto: NTB scanpix

– Det vil bli en kamp om liv og død, sier Stordalen.

Hør utdrag fra intervjuet i videoen øverst i saken

Les også: Hederspris til Gunhild Stordalen

Lyst til å leve

I programmet kommer det også frem at 37-åringen ikke er redd for å dø.

– Jeg er kanskje ikke lenger redd for å dø, men jeg har heller aldri hatt mer lyst til å leve, sier hun.

Hun forteller at hennes barndomsdrøm om å redde verden kanskje ikke er oppnådd, men at hun har en hel armé i ryggen som står klare til å overta hennes plass.

– Hvis jeg dør nå er det ingen krise.

Det var Dagbladet som først omtalte intervjuet.

Les også: Petter Stordalen om tilbakefall: – Vi har aldri vært nærmere hverandre

KAMP: Gunhild Stordalen er midt i en tøff behandlingsrunde for systemisk sklerodermi. Foto: Maja Suslin / NTB scanpix
KAMP: Gunhild Stordalen er midt i en tøff behandlingsrunde for systemisk sklerodermi. Foto: Maja Suslin / NTB scanpix

– Ikke uten lyspunkter

I et intervju på TV2-programmet Senkveld tidligere år åpnet Petter Stordalen seg om konas tilbakefall.

– Vi var tidlig klar over at vi måtte gjennom en ny runde, men problemet var at det var ikke gjort før på den sykdommen Gunnhild hadde. Og selv om vi er to agnostikere, så finnes det fantastisk mye kraft i tro og håp, sa han og avsluttet:

– Selv de mest triste og vanskelige situasjonene er ikke uten lyspunkter. Vi har aldri pratet mer sammen, vi har på mange måter aldri vært nærmere hverandre.

Personvernpolicy