Blomstrende feiring av sankthans for kongefamilien

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hele 600 mennesker var invitert da kongeparet feiret sine 25 år på tronen med hagefest på Stiftsgården. Utenfor ble de kongelige møtt med gratulasjoner fra folkemengden.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Alle de kvinnelige medlemmene av kongefamilien, unntatt prinsesse Astrid, stilte med blomsterkrans i håret på årets lengste dag, sankthansaften, også kalt jonsok.

– For en selverklært skaptrønder som meg, er det en stor glede å få ønske hjertelig velkommen til hagefest her i vårt trønderske hjem, sa kong Harald i sin tale.

Sterke minner

Tidligere på dagen overvar de en jubileumsgudstjeneste i Nidarosdomen, på dagen 25 år siden han og dronning Sonja ble signet samme sted.

– Den 23. juni for 25 år siden kommer alltid til å stå for oss som en av de største dagene i våre liv. Inntrykkene var så store og følelsene så sterke at alle vi i familien nesten var litt utenfor oss selv da vi kom ut av katedralen til folkehavet som ventet oss, sa kongen etterpå.

Torsdagens opplevelse blir nok et nytt, sterkt minne. Da 13-årige Teodor Merkerås Rasmussen og Wenche Strømdahl fremførte en tekst for kongeparet måtte lommetørklene frem. Strømdahl snakket engasjert om alle menneskene som er født de siste 25 årene, at de alle har behov for å bli sett, holdt i hendene og gitt trygghet.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Kanskje var dette alltid kongens og dronningens oppgave: Å samle alle i håpet om et fang med plass til alle.

Les også: Kongeparet forteller om sitt hemmelige forhold

Folkefest

Kongeparet er nå halvveis på sin jubileumsreise langs kysten. Torsdag formiddag ankom de Trondheim med sjalupp fra kongeskipet. De ble møtt av et folkehav med flagg, på vei til folkefest i Ravnkloa.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

I velkomsttalen trakk ordfører Rita Ottervik (Ap) linjene tilbake i norsk kongehistorie, via signingene av kong Olav i 1958 og kong Harald og dronning Sonja i 1991 til dagens jubileum. Også kongen snakket om dette i sin tale:

– Trondheim er et veldig spesielt sted for hele det norske monarkiet med dets lange linjer og dype røtter. I Nidarosdomen kjenner vi virkelig hvordan historien griper inn i våre liv og plasserer oss i en lang rekke av mennesker og begivenheter som til sammen skaper vårt lands historie.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Kongen spøkte om forholdet til statsministeren

Skaptrønderen mener at å starte kongegjerningen nettopp i Trondheim for 25 år siden var et svært godt valg:

– Både selve seremonien og reisen som fulgte ga oss den beste starten vi kunne få på vår gjerning. Jeg skal aldri glemme utseilingen fra Trondhjem. Da vi la fra kai med sjalupp i Ravnkloa og så menneskehavet og flaggene langsomt fjerne seg, var det som om det hele begynte å gå opp for meg. At nå begynner det.

Les også: Se Kong Harald fleipe med sin egen kommunikasjonssjef

Kongeparet har bemerket seg gjennom sine 25 år ved tronen som spøkefulle regenter. Mang en gang har både kongen og dronningen lokket frem latter med sine uttalelser, som da kongen mente at forskningsstasjonen Troll var oppkalt etter dronningen. Sonja selv har tatt det hele med ro og selvironisk humor:

Fakta om kongesigning i Norge

  • Utgangspunktet for dagens kongesigninger er tosidig: Rikskongehyllingene på Øreting på 900-tallet og de norske kongekroningene som startet i Bergen i 1163
  • Rikshylling er en gammel germansk tradisjon der en nyvalgt konge etter kroning ble hyllet: Stormennene sverget ham troskap, mens bønder og hirdmenn slo på skjoldene sine for å hylle ham.
  • Fra 1163 ble konge – og etter hvert også dronning – velsignet etter kroningen i en høytidelig, kirkelig seremoni.
  • Grunnloven av 1814 fastslo i sin § 12 at «Kongen ska krones og salves i Nidaros.»
  • Kong Haakon VII og dronning Maud ble kronet og velsignet i Nidarosdomen i 1906.
  • I 1908 fjernet Stortinget kroningsparagrafen fordi kroningsseremonien ble sett som udemokratisk og foreldet.
  • Med kong Olav V ble kroningsseremonien i 1958 erstattet av en egen signingsseremoni, og han ønsket å bli signet i Nidarosdomen.
  • Den 23. juni 1991 fulgte kong Harald V og dronning Sonja opp denne tradisjonen.

(Kilde: kongehuset.no)