Det norske asylparadokset:Han redder liv - hun skal holde dem unna Norge

POLITIHØGSKOLEN (ABC NYHETER): Ellen Katrine Hætta slår ut med armene:

– Det var helt uforutsigbart. Hadde noen sagt til meg i mars i fjor at til høsten kommer det 5.000-6.000 asylsøker til Storskog... På sykkel!

Politimesteren i Finnmark ble for enkelte ansiktet til en streng, norsk asylpolitikk da horder med asylsøkere plutselig ankom Norges grense mot Russland. Hun er blitt hetset. Selv har hun kjent på utilstrekkeligheten, og fått utfordret egne følelser og verdier.

Styrkesjef Pål Erik Teigen kjenner seg igjen:

– Det blir så personlig, det er mye av de følelsene jeg også satt med. Når havet koker, og det velter båter alle steder, så blir det en utilstrekkelighet. Hvor skal vi begynne, spør han.

ABC Nyheter treffer dem på konferanse på Politihøgskolen i Oslo. Vi snakker om inntrykkene og erfaringene de har fra hver sin yttergrense i Schengen-territoriet. Hætta som politisjef ved den iskalde grensen til Russland, Teigen i heten få mil fra Afrika.

– Det er så massivt, så enormt! Det er det som gjør virkelig inntrykk. Vi er der verdenshistorien skrives. Alle er opptatt av det, det er her det skjer. Dette kan forandre hele Europa, sier styrkesjef Teigen, solbrun i huden etter nok en måned som øverste sjef på supply-skipet Siem Pilot.

Artikkelen fortsetter under videoen

Dollar og desperasjon

To økter har Teigen, som ellers er leder for operasjonssentralen på Gjøvik, vært styrkesjef på Norge og Kripos’ bidrag til Frontex’ Operasjon Triton. Men det er langt fra noe Middelhavscruise.

Ett av hans siste oppdrag var sammen med mannskapet 24. mai å redde 1.017 flyktninger som hadde lagt ut fra Libya i skrøpelige gummibåter som neppe ville greid overfarten. Samtlige ble bragt trygt til Italia av det norske skipet.

– Det å se 1.017 mennesker på dekk, så mange desperate mennesker. Så tenker du på hvor stort Afrika er, og spør deg selv: «Hvor er det det går?», sier Teigen.

Mens de gikk mot land kantret en båt med flere hundre mennesker om bord i nærheten.

– Vi fikk ikke gjort noe, vi hadde 1.017 om bord, sier Teigen, og utdyper ikke flyktningenes skjebne ytterligere.

Artikkelen fortsetter under videoen

VIDEO: Timelapse - 22 timer på Siem Pilot

Klaget på hotellet

En del av dem som kom til Finnmark fra Russland syntes mer heldig stilt.

– Det var mye dollar og flotte klær, du så at de var veldig rike. Men vi forstår jo at mange rike også kan ha behov for beskyttelse, sier Hætta.

Hun forteller at hun da ble kjent med følelser hos seg selv på en måte som hun kanskje ikke hadde ønsket. Men de hadde bestemt seg for at alle som kom til Storskog, skulle behandles med respekt og verdighet.

– Jeg spurte meg selv: «Er dette migranter?». Det gjør noe med deg når du i media ser fireåringer som flyter i land i Middelhavet. Så ser du på Storskog noe helt annet, sier Hætta.

– Mange var ikke engang fornøyd med Thon-hotellets standard. Vi hadde utrykning dit fordi de klaget på frokosten sin. Det var et standard Thon-hotell. Da kjenner du på følelser du ikke vil ha. For meg var dette nytt. Samtidig har du foreldre med barn som kollapser når de kommer frem. Vi har hatt fødsler. Vi fikk en erfaring som var utenkelig for mange politifolk. Jobben ble en helt annen, det var vanskelig emosjonelt. Vi var ikke forberedt på det.

Les også: Kun 3 prosent av Storskog-asylsøkerne har fått bli

– 150 liv mot ett?

Det er ett år siden skipet Siem Pilot sluttet seg til Frontex-operasjonen i Middelhavet for å bidra med kontroll og redning av det store antallet migranter som ankommer Schengen-territoriet fra, eller via, Nord-Afrika, Midtøsten eller Tyrkia. Mannskapet på 20 fra Forsvaret, politiet og oljebransjen ble umiddelbart kastet inn i omfattende redningsoperasjoner. Enkelte ganger med eget liv som innsats.

Etter at Balkan-ruten ble stengt, patruljerer skipet nå nord for Libyas kyst. De bør ikke gå inn i sonen 40 mil nord for kysten uten støtte fra marinefartøyer. Innenfor 12 mil er helt utelukket. Der er det krig.

– Trusselen fra Libya er at vi ikke har oversikt. IS vil ha båtene. De kan skyte med missiler uten å mene noe med det. De har skutt mot Leger uten grensers båt, selv om de vil ha dem til Libya, sier Teigen.

Da den norske styrkesjefen en gang beordret at de skulle gå innenfor 40 milsgrensen uten at de hadde bistand, fikk han et vanskelig spørsmål fra en kollega.

– Han sa: Vil du reise hjem med en av oss i bodybag, eller redde 150 immigranter? forteller Teigen.

Mannskapet har klare prosedyrer for hva de gjør når de tøyer grensen, og går innenfor 40 milssonen uten bistand. De styrker utkikk på broen, de har kontakt med andre som tilhører operasjonen og marinefartøy, og radaren går lenger ut for å se om det kommer skip mot dem.

– Og jeg har en skarpskytter på taket. Men det er klart: Når vurderingen er om en kollega dør, skal du la båten der ute ligge og duppe? Når kollegaen spør, «hva er lettest å komme hjem med»? Når du setter 150 liv mot ett, og det ene er min kollegas, det er klart det går noen tanker i huet da.

– Hva gjør du?

– Jeg er profesjonell, og gjør hele tiden en risikovurdering av hva som er rundt oss, sier Teigen.

Les også: Listhaug advarer mot ny flyktningkrise i Europa

– Et merkelig rasehat

De har ennå ikke brukt våpen. Men båten er norsk jord, og Teigens ordre er krystallklar: Ingen med dårlige hensikter skal slippe om bord. Han forteller om konfrontasjoner mellom nord-afrikanere og sentralafrikanere, om stjeling, mobbing og trakassering.

– Det er sterkt, altså! Det er et rasehat som er helt merkelig. De er flyktninger, så kommer de om bord i båten, og det blir gnisninger.

– Hva slags?

– De er stygge mot hverandre, men vi forstår ikke språket. De krangler og knuffer, og tar gjerne fra hverandre pledd, dytter noen bort og sier «dette er min plass». Men det er vi som bestemmer hvor de skal sitte.

Det har de vært forskånet for i nord.

– Men vi opplevde amper stemning, særlig når det var veldig mye folk der. Vi hadde veldig liten plass. Det var kalde sivilforsvarstelt, men vi opplevde ingen gnisninger. Vi prøvde å få folk unna hele tiden, hadde busser som sto der klare til å frakte ut folk fra området etter hvert som vi registrerte, forklarer Hætta.

Les også: FN: Over 10.000 har druknet i Middelhavet på 2,5 år

Terrortrusselen

Det er de samme nasjonalitetene de møter i Middelhavet og ved russergrensen, over 45 land – fra Kapp Verde i vest til Bangladesh i øst, selv om majoriteten er fra Afghanistan og Syria. Til Storskog kom asylsøkerne via den såkalt arktiske ruten, det gikk et rykte om at Norge hadde åpnet grensen sin.

– Det var helt pussig. Plutselig var hele verden på Storskog, sier Hætta.

Toppen ble nådd første uke av november 2015. Da trillet 1.112 asylsøkere over grensen - på sykkel. Alle skulle kontrolleres og registreres av mannskapene i daværende Østfinnmark politidistrikt, Politiets Utlendingsenhet og bistandsressursene som da var på plass.

På Siem Pilot speider de etter lederskikkelser når de ser båter, etter menn som kanskje er utrustet med redningsvester eller sko. Og de vet at det kan skjule seg terrorister blant flyktningene.

– Det tenker vi på hele tiden. Derfor prøver å observere folkene, vi ser på dem i kikkert både fra langt hold, og når vi nærmer oss båten, og diskuterer det de gjør på samband. Men det er utrolig vanskelig! sier Teigen.

Den første uken hans om bord på Siem Pilot i februar, styrtet et egyptisk fly. Samtidig døde langt flere i Middelhavet da en flyktningebåt revnet. Da flyter menneskene et stykke unna, før de synker ned i dypet.

– Flystyrten ble slått massivt opp. Det var ikke 100 døde en gang. Mens båten med flere hundre ble en notis. Du ser telleverket på døde går i Middelhavet. Men alle liv er like mye verdt, sier Teigen.

Artikkelen fortsetter under videoen

Les også: 49 barn har forsvunnet fra norske asylmottak i år

Verdighet og respekt

Ellen Katrine Hætta er enig:

– De må jo være det! Derfor var verdighet og respekt veldig viktig for oss. Uansett hva vi selv tenker.

– Du sa du hadde kjent på ulike sider av deg selv, Hætta?

– Man er ikke forskånet for noen form for følelser. Man er bare et menneske, tross alt, sier politimesteren.

Teigen fikk også erfaringer om bord han ikke kunne ha fått andre steder.

– Du lærer mye om deg selv, og om samarbeidet som skjer på båten. At alt er mulig! Bare det å ta kystvakt, politi og oljearbeidere, putte dem på en båt og sende dem ned i Middelhavet, og la politiet – som har minst sjøerfaring - lede det. Så fungerer det! Bare DEN er utrolig å ha med seg, sier styrkesjefen.

Les også: Amnesty: – Sjokkerende overgrep mot migranter i Libya

Kriseledelse i fire måneder

Teigen og Hætta representerer Schengen-territoriets ytterpunkter på alle måter. Han redder folk og blir helt, hun driver grensearbeid – som ifølge en forsker på samme konferanse er ekskluderingsarbeid med fokus på å få folk ut – og ble skurk. Noen skrev på sosiale medier at hun vil gå inn i historien som en uten moral, en Goebbels, altså nazi-Tysklands propagandaminister.

Artikkelen fortsetter under bildeserien

– Særlig da returene begynte, ble alt adressert til meg. Politiet i Finnmark har egentlig ikke med returer å gjøre. Det er Politiets Utlendingsenhet som driver med returer, de håndhever et eget verktøy som vårt demokrati har besluttet. Men du kan ikke late som ingenting, du må la folk komme med sin frustrasjon. Du kan ikke bære ansvaret for folks uvitenhet. Men det var krevende. Det er ikke morsomt å få sånne tilbakemeldinger.

Politimesteren berømmer medarbeiderne som jobbet så å si døgnet rundt. Østfinnmark politidistrikt hadde kriseledelse i over fire måneder. Det er som å slukke svære branner hver eneste dag. Politifolkene og grensekontrollørene som skulle gå hjem klokken 21 etter endt vakt, jobbet ti-tolv timer overtid, ofte til klokken syv neste morgen. Hætta sier de gjorde en fantastisk innsats:

– Det var alle mann til pumpene.

For Hætta som sjef har det vært viktig å formidle polititjenestemennene og de sivile at terskelen for å snakke om det de opplever som ugreit, er lav. De har flittig brukt bedriftshelsetjenesten når det har buttet.

Les også: Flyktningekatastrofene i Middelhavet: Solberg vil redde druknende, ikke gi trygg transport over Middelhavet

49 lik, 41 under dekk

I Middelhavet har Teigen midtsamtale med alle sine. Etter hver tur, har alle samtale med psykolog.

– Og vi får bra oppfølging av Kripos, sier Pål Erik Teigen.

Hans forgjenger som styrkesjef, opplevde noe av det verste. På en fiskebåt de reddet, fant de 41 lik under dekk.

De døde var trolig kvalt av gasser fra motoren. I det klaustrofobiske lasterommet fløt de i vann, drivstoff og avføring. Mannskapet måtte skjære seg gjennom dekket, pakke inn kroppene og frakte dem opp og av båten.

Artikkelen fortsetter under bildeserien

– De som var med på det, har jeg snakket mye med. Da var det mange som fikk det veldig tøft.

– Klarer man å fordøye det?

– Det er en jobb. Men det var noen av dem som hadde gått i 12 timer, og da er det klart du går tom. Noen slet, og brukte lang tid på å komme seg, sier Pål Erik Teigen.