482 barn satt i politiarrest og glattcelle i fjor

Arrest og glattcelle oppleves for de aller fleste barn som svært traumatisk og tilnærmet tortur. «Uverdig», er beskrivelsen Advokatforeningen har brukt.

Nå har mangeårig press fra FN, Advokatforeningen og Barneombudet ført frem:

I 2014 ble 632 barn satt i politiarrest og glattcelle. I fjor hadde tallet sunket til 482. Det er en nedgang på 24 prosent. I forhold til 2012 er det en nedgang på hele 59 prosent, da ble 1175 barn plassert i politiarrest – som kun unntaksvis skal benyttes.

Barneombudet: – Gledelig

– Det er to ting å si: Det er gledelig at tallene går nedover, det er positivt og vi håper det fortsetter. Men vi mener fortsatt at de er ganske høye, ideelt sett bør ingen barn i arrest. Her er det snakk om de som er plasser på glattcelle, sier seniorrådgiver Anders Cameron i Barneombudet til ABC Nyheter.

Også justis- og beredskapsministeren mener trenden er positiv:

– Det er bra det går nedover. Jeg har et bestemt inntrykk av at politiet har et mer bevisst forhold til det enn før. De har jobbet målbevisst for å få antallet ned. Men det vil nok aldri komme en situasjon at man får bort denne type tall helt. Men en forbedring er bra, sier Anders Anundsen (Frp) til ABC Nyheter.

Foto: GRAFIKK: SVERRE FRUGÅRD (ABC NYHETER)

«Første gang var jeg livredd»

Skikkelig statistikk har vært mangelfullt. Anders Cameron sier Barneombudet i veldig mange år kjempet for at disse tallene i det hele tatt skulle komme. Nå utarbeides de årlig.

– Vi har slitt med å få ordentlige tall. Overfor justisdepartementet og Politidirektoratet har vi formidlet at politiarrest ikke er et egnet sted for barn, sier Cameron, og utdyper:

– Vi har snakket med barn som har erfaring. De sier sterke ting. «Dette er det verste vi har opplevd.» Det er barn som har opplevd mye forskjellig, som havner der. Alle sier det er en grusom opplevelse. De sier også at det herder dem.

Barneombudet besøker regelmessig barn i fengsel.

– Det er viktig at disse barna blir hørt, og å få frem deres stemmer. De er veldig sårbare. Veldig mange har erfaring fra barnevernet tidligere. Ganske mange har familiebakgrunn som ikke er enkel. Mange har problemer med rus. Det er sammensatte årsaker, sier Cameron, og forteller hva en ung gutt sa til ham om å bli satt i politiarrest:

– «Første gang var jeg livredd. Andre gang synes jeg det var forferdelig. Tredje gang tenkte jeg: Er dette det verste de har, da kan de ikke skremme meg lenger.» Han var blitt herdet.

Les også: Barn av innvandrere dominerer på krisesentrene

– En unntakssituasjon

Justis- og beredskapsminister Anders Anundsen sier regjeringen har vært veldig opptatt av at barn som følges av politiet skal få et så godt tilrettelagt tilbud som mulig, også dem som blir satt i varetekt. I fjor ble det opprettet eget barneanstalt på Østlandet.

ALVORLIG: – Dette er en veldig viktig problemstilling. Selv om det er gode tall, vil det alltid være forbedringspotensial, vi må vurdere om det finnes alternative tiltak som i praksis lar seg gjennomføre, sier justisminister Anders Anundsen om barn i politiarrest. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

– Det er sånn at barn under 18 år ikke skal i fengsel. Men det er noen unntak fra det når det er særlig alvorlige forbrytelser. Hva angår politiarrest så er det av og til barn som er svært utagerende, det er en unntakssituasjon. Slike barn må følges opp grundig og nøye slik de ikke får den negative opplevelsen av å være i politiarrest. Politiet prøver å la de være på kontor i stedet. Men i enkelte tilfeller lar det seg ikke gjøre, sier Anundsen.

– Er tallene akseptable, det er 482 barn?

– Det er en vesentlig forbedring. Det går viktig vei. Men det er vanskelig å sette normtall. Politiet skal sørge for at barn ikke lider og sikre dem mot mest mulig overlast. Men man kan ikke si at 200 eller 400 eller 500 er riktig. Det er avhengig av hva slags saker det er. Hvordan barn opplever og oppfører seg, sier Anundsen, og understreker:

– En stor og sterk 14-åring kan utøve mye vold. Men barna må følges særskilt opp – de må få tilgang til alt. Politiarrest skal bare brukes i unntakstilfeller.

Les også: 76 prosent svikt: – Et dystert bilde av norsk barnevern

Brudd på straffeloven

– Den kriminelle lavalder i Norge er 15 år (straffeloven § 20 første ledd bokstav a). Personer under 15 år som begår kriminelle handlinger, kan ikke pågripes eller straffes. Likevel ble 10 barn under 14 satt i politiarrest i fjor. Er det akseptabelt?

– Spørsmålet er: Hva hadde alternativet vært? Statistikken har vært litt misvisende. Noen har utgitt seg for å være yngre enn de er. I andre tilfeller bistår politiet barnevernet, og henter inn barn i påvente av barnevernet. Det er ikke for pågripelse, men for å beskytte barnet. Det er også situasjoner der 14-åringer kan være store og utagerende. Men i utgangspunktet skal man ikke bruke politiarrest, slår justisministeren fast.

– Barn under 14 skal ikke være i arrest i det hele tatt! Alternativet er institusjoner i barnevernet som kan håndtere utagerende barn. Det å låse noen inne på glattcelle hjelper ikke. Det som må til er å jobbe med å roe dem ned i egnede omgivelser, sette inn kompetente tiltak og å gjøre noe med årsaken, sier Cameron, men presiserer:

– Av og til må man ta ungdom bort fra gata og en situasjon. Det er ikke sånn at politiet ikke skal gripe inn. Men de bør forsøke å unngå å sette dem på glattcelle.

På spørsmål om Justisdepartementet vil gripe inn for å få tallene ned i null, sier Anundsen:

– Det er vanskelig for justisministeren å overprøve politiets beslutningene. Jeg er trygg på at politiet bruker de rette metodene. I enkelte tilfeller vil det være mer belastende for barnet at man bruker en annen form for tvangsbruk. Politiet bruker aller helst andre virkemidler.

Les også: Barneombudet vil frata kommuner ansvaret for tilsyn

Refs fra FN

Barneombudet vil fortsette å presse:

– Vi har rapport om det til FN flere ganger opp mot Torturkonvensjonen, Konvensjonen for sivile og politiske rettigheter og Barnekonvensjonen. Vi vil ta opp dette opp med FN igjen, og sende inn tallene. Dette er Norge kritisert for før, og vil bli kritisert for igjen, sier Cameron.

Anundsen tar refsen på alvor, og sier de svært gjerne vil ha konkrete råd fra Barneombudet:

– Vi gjør det vi kan for å tilpasse oss de rådene vi får for å tilpasse oss internasjonale kontrollorganer. Det må være håndterlig. Men vi har store forbedringer. Hvis det finnes alternativer til de mest ekstreme situasjoner, så er jeg villig til å se på dem, sier Anundsen, og minner om at enkelte av barna satt i arrest har begått alvorlig forbrytelser, som drap.

Les også: 15-åring anker forvaringsstraff for Vollen-drapet

Ti 14-åringer på glattcelle

Norsk lov er klar: Barn under 14 år som begår kriminelle handlinger, kan ikke pågripes eller straffes. Likevel ble 10 barn under 14 satt på glattcelle i fjor.

Politidirektoratet utdyper tallene slik:

· Tre av 14-åringene har vært på celle grunnet svært utagerende oppførsel i påvente av advokat og verge, helsevesen og en for å bli hentet av omsorgspersoner.

· To av de i kategorien yngre eller 14 år oppga å være 12 år ved inkvirering i arrest. Opplysninger fra PU viste at de etter alderstest ble vurdert å være mellom 16 og 18 år. Dette gjaldt de i denne kategorien som har sittet lengst på celle.

· To av 14-åringene ble registrert med oppgitt alder da de søkte asyl etter å ha motsatt seg kontroll ved grensepassering. Barnevernvakten svarte ikke. Politidistriktet ringte da både rådmann og ordfører. De ble plassert på celle for å sove med vakt utenfor cella til barnevernvakten kom.

· En 14-åring var på rømmen fra barnevernet, som anmodet politiet om bistand til å finne henne. Hun ble plassert på celle med åpen dør og to voksne til stede inntil barnevernet kom etter ca. 1 time.

Instruks:

Personer under 18 år skal ikke plasseres i arrest om det ikke er tvingende nødvendig.

• Vurderingen av alternativene for innsettelse skal fremkomme av arrestjournalen, likeledes tilsynsform man velger for arrestanten og begrunnelsen for valget, samt hvem som har besluttet det.
• Barnevernet skal varsles umiddelbart.
• Evt. behov for endringer av lokal arrestinstruks for å ivareta dette skal gjøres umiddlebart.
  
• Noen politidistrikter opplyser at de plasserer barn i celler med TV, vask og toalett og som anses mindre belastende enn andre celler. Men ingen distrikter bruker slike celler utelukkende til barn.

Kriminell lavalder 15 år

Den kriminelle lavalder i Norge er 15 år (straffeloven § 20 første ledd bokstav a). Personer under 15 år som begår kriminelle handlinger, kan ikke pågripes eller straffes.

Justissektoren har et ansvar overfor ungdom som bryter loven, også om man er under 15 år. Overfor barn under 15 år som har begått straffbare handlinger, kan det gjøres oppdragende tiltak. Slike tiltak anvendes ofte også overfor ungdom i alderen 15-18 år. Mange ungdom som bryter loven er i en vanskelig livssituasjon, og må få riktig hjelp for å få det bedre.

Politiet er pålagt å melde fra til barnevernet når unge under 18 år begår lovbrudd, også når unge under 15 år har brutt loven. Barnevernet skal ha mulighet til å følge saken og etterforskningen. Politiet er pålagt å etterforske lovbrudd begått også av unge under 15 år, selv om saken da ikke kan avsluttes med at det tas ut tiltale.

Kilde: Ung.no

Les også: Drapssiktet på institusjon sa hun ville drepe: Gikk fritt i nabolaget