JORDBRUKSOPPGJØR: Merete Furuberg (Norsk Bonde- og Småbrukarlag), statens forhandlingsleder Leif Forsell og Bondelags-leder Lars Petter Bartnes har hatt en stri uke. Dagens hendelser har forsuret klimaet voldsomt. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
Lekkasje og SMS-skandale gir fredag den 13. for Leif Forsell:Vanvittig surt i jordbruksoppgjøret
Etter alt å dømme lekket staten fra forhandlingene. Deretter sendte statens forhandlingsleder ved en feil SMS til Nationen om å «disiplinere Småbrukarlaget».
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Fredag den 13. ble akkurat det for statens forhandlingsleder Leif Forsell i jordbruksforhandlingene.
Først fikk NTB en lekkasje fra forhandlingene som utvilsomt ville øke presset på jordbrukets forhandlere til å inngå en avtale, og dermed forsuret stemningen.
Så kom skandalen:
Forsell feilsendte en tekstmelding til avisa Nationen, der han skriver at han vil bruke den tida som trengs for å disiplinere Småbrukarlaget til ansvarlig og seriøs opptreden. Så får vi se om det bare blir Bondelaget til slutt ...
Forsell ba innstendig Nationen om ikke å offentliggjøre meldingen, som var myntet på en i statens delegasjon. Nationen valgte likevel å legge ut hele SMS'en.
Les også: Staten mener bøndene prøver seg på omkamp
Lekket lokkematen
ABC Nyheter får høre at de to hendelsene har preget hele dagen, i stedet for at partene kunne konsentrere seg om selve saken - jordbruksavtalen.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenFredag er etter planen siste frist for en jordbruksavtale.
Lekkasjen til NTB gikk ut på at landbruket skal få en utsettelse av det såkalte løsdriftskravet fra 2024 til 2034, hvis de undertegner en avtale.
Det kan virke som et press på ledelsen i Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag om å undertegne en jordbruksavtale de egentlig syns er for dårlig.
For løsdriftskravet rir melkebøndene som en mare. Det handler om at all melkeproduksjon innen 2024 skal skje i løsdriftsfjøs. Hensikten er bedre dyrevelferd ved at kyrne kan bevege seg fritt i fjøset fremfor å tilbringe dagene i en bås.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen70 prosent av dagens melkeproduksjon skjer i båsfjøs, og ombygging vil koste mange milliarder for næringa samlet.
Les også: Bondelaget: – Nå ser vi Listhaug-effekten i norsk landbruk
Hva skjer med spriket?
I utgangspunktet krevde bøndene organisasjoner 860 millioner kroner. Det ville gi en økt inntektsmulighet på gjennomsnittlig 20.800 kroner per årsverk.
Artikkelen fortsetter under annonsenStatens tilbud var på 90 millioner. Det innebar kutt i statens overføringer på 70 millioner, men økte priser i markedet for 125 millioner. Til sammen ville det gi en inntektsvekst på 4.300 kroner.
Fredag ettermiddag fortsatte forhandlingene, og det var usikkert om det blir en avtale, eller et brudd som vil skape kinkige dilemmaer for regjeringens støttepartier KrF og Venstre i Stortinget.
