Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Dette er noen av anklagene som framkommer i en rapport fra FNs spesialkomité for å etterforske israelsk håndheving av menneskerettighetene overfor palestinere og andre arabere i okkuperte områder, etter en inspeksjonsreise 2. til 5. mai.
Inspeksjonen foregikk riktignok ikke i Israel eller de okkuperte områdene, da FN-rapportørene nektes adgang dit av israelske myndigheter, men besto i høring av vitnesbyrd fra tilreisende i Jordans hovedstad Amman.
De eneste lyspunktene var at Israel har utvidet området fiskere fra Gaza får lov å fangste i til 9 nautiske mil, samt enkelte lettelser i transport av folk og gods ut og inn av Gaza, heter det i rapporten.
Les også: Nye angrep mot Gaza
Israels ambassadør til Norge, Raphael Schutz, slår tilbake:
– FN-systemet hva gjelder menneskerettigheter er delvis partisk når det kommer til Israel. Det viser seg på flere måter, sier han til ABC Nyheter og illustrerer:
– De siste ni årene har Menneskerettighetsrådet fremmet 62 resolusjoner mot Israel, 55 i alt mot andre land i verden, inkludert Afghanistan, Irak, Syria - land med atskillig høyere voldelige konfliktområder enn Israel.
FNs høykommissær for menneskerettigheter ledes av jordanske Zeid Ra'ad Al Hussein. Komiteen som skal granske Israel, består av Sri Lanka, Malaysia og Senegal.
– Mandatet til spesialutsendingen fra høykommissæren for menneskerettigheter er å foreta undersøkelser kun av feil Israel gjør. Utsendingen ser ikke på palestinske menneskerettighetsbrudd, sier Schutz om begrunnelsen for ikke å slippe FN-rapportøren inn på området.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Vi besluttet derfor at det var lite hensiktsmessig å samarbeide. Den eneste grunnen til at de kommer, er for å utarbeide antiisraelske dokumenter som ikke tar for seg den komplekse situasjonen på bakken, framholder ambassadøren.
Artikkelen fortsetter under annonsenLes også: Amerikansk turist knivdrept av palestiner i Tel Aviv
– Hva sier du til anklagen om at Israel ikke utleverer likene til palestinere som har gått til angrep inne i Israel, og så selv har blitt skutt, til de etterlatte så de kan begrave dem etter sin skikk?
– Vi er villige til å utlevere likene. Men vi fant ut at begravelsene utviklet seg til voldsomme demonstrasjoner mot Israel. Vi satte derfor som betingelse for å gi likene til de pårørende, at de vil gjennomføre fredelige begravelser.
Spesialrapportøren anklager også Israel for uproporsjonale reaksjoner mot palestinere som går til angrep på israelere.
– Hva sier du til det?
– Enhver militær aksjon vil kunne medføre sivile tap. Sammenliknet med Nato i Afghanistan, Irak og Balkan er antallet uskyldige ofre lavere i Gaza, svarer ambassadør Schutz.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Men rapporten tar opp uproporsjonalt harde reaksjoner på dem som er skyldige i å ha gått til angrep på folk i Israel.
– Da skjønner jeg ikke logikken. Hvis noen knivstikker, slår eller kjører på andre i den hensikt å drepe dem, kan jeg ikke se at det har vært overreagert. Alle er drept i selvforsvar.
– Men det er jo også filmet et tilfelle nylig hvor en israelsk soldat regelrett henretter en skutt palestiner som fortsatt lever, men ligger uskadeliggjort i gata?
– I sin forklaring hevdet soldaten at han trodde personen hadde et bombebelte på seg og skjøt for sikkerhets skyld. Det er opp til rettsvesenet å vurdere. Men hvis en israelsk soldat gjør noe som kan være galt, blir vedkommende stilt for retten. Denne soldaten framstilles for domstolen i disse dager, sier ambassadør Raphael Schutz.
Les også: Palestinere ber FN granske «utenomrettslige drap» i Israel
